Oppgave A
En rekke faktorer p?virker nyhetsrapporteringen i norske medier. Et s?rtrekk ved nyhetsmediene er at de p? samme tid er knyttet til to samfunnsinstitusjoner; den journalistiske (med dens normer, konvensjoner og oppgaver) og den ?konomiske (med dens forretningskrav).
1) Dr?ft forholdet mellom nyhetskriterier, redaksjonelle prosesser, og medienes ?konomiske rammebetingelser.
2) Vurder rapporteringen i en avis av en bestemt sak over noen dager den siste tida. Diskutér hvilke valg det synes som om redaksjonen har gjort. Hvilken rolle spiller kildene?
Oppgave B
1) Forholdet mellom journalistene og deres kilder regnes som sv?rt vesentlig for nyhetsmedienes innhold. Et kjent uttrykk i norsk medieforskning er at journalister og kilder ”bytter informasjon mot oppmerksomhet”. Dr?ft ulike motiver og strategier journalister og kilder kan ha for ? ”danse” med hverandre. G? ogs? inn p? situasjoner der ulike samfunnsakt?rer avviser ? opptre som kilder.
2) I l?pet av de siste ?rtiene har regjeringer, politiske partier og organisasjonsledelser profesjonalisert sitt mediearbeid. Michael Schudson skriver i The Sociology of News om denne typen kilder som “parajournalister”. Et annet navn som blir brukt p? medieakt?rer i politikken er spinndoktorer. Er profesjonaliseringen av kildene, slik noen ser det, en trussel mot uavhengig journalistikk og ”den frie presse”? Eller er det, som andre mener, et n?dvendig svar p? nyhetsmedienes ?kende makt og rolle som selvstendig akt?r?
Oppgave C
B?de blant journalister og mediekommentatorer har det v?rt et vanlig uttrykk at mediene ”speiler” virkeligheten. Kritiske r?ster har svart at det i tilfelle m? dreie seg om trollspeil, slik vi finner dem p? tivoli.
Dr?ft begreper som ”bias” og ”framing” (tolkningsrammer) i forhold til dette. Finn gjerne konkrete eksempler fra aktuelle nyhetsoppslag/fortellinger.
Bias: Personlig, individuell innvirkning p? saken - som dermed kan styres av egne fordommer. Feks partivridd – bestemt utifra hvilken politisk overbevisning man har.
Framing er mer generelt: makroniv?. Prinsippene for utvelgelse av saker. P? et mer redaksjonelt niv?, og ogs? p? et ”kanalniv?”
Oppgave D
I norske nyhetsmediers felles etiske regler (V?r Varsom-plakaten som Norsk Presseforbund har vedtatt) heter det innledningsvis at ”En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i et demokratisk samfunn”. I pensumboka ”The sociology of news” siterer Michael Schudson den norske medieforskeren Jostein Gripsrud som har skrevet at hovedform?let for journalistikk er og b?r v?re ? produsere og distribuere seri?s informasjon og debatt om sentrale sosiale, politiske og kulturelle sp?rsm?l. I det neste avsnittet skriver Schudson at han selv er tvilsom til ? smugle ”demokrati” inn i selve definisjonen av journalistikk. S? innr?mmer han at ogs? han selv har har smuglet noen normative elementer inn i en definisjon av journalistikk: ”information and commentary on contemporary affairs taken to be publicly important”. Men, som han etter dette skriver, b?de aviser, radio og fjernsyn er jo i praksis fylt med innhold som nok kan v?re interessant, men knapt kan sies ? v?re spesielt viktig for offentligheten.
Hva mener dere er den beste karakteristikken av journalistikkens rolle i samfunnet? Begrunn svaret.