Akira Kurosawas "Rashomon" ble lansert i 1950, og er en historisk film, en s?kalt jidai-geki. Genremessig kan man nok plassere den som et drama, men filmens eksperimentelle og relativt avanserte narrative teknikk motsetter seg egentlig en klassisk genredefinisjon. Det er jo ikke en samuraifilm og ikke et melodrama, som er de to klart mest dominerende genrene i jidai-geki. Filmen har likevel en rollefigur som er samurai, men dette er ikke nok til ? gj?re det til en samuraifilm. Filmens store tema er sannhet; for hvilken av de fortellingene som blir fortalt er den sanne? Er noen av de sanne? Sannheten som et individuelt perspektiv ser ut til ? v?re det Kurosawa ?nsket ? ta opp i denne filmen, for han tilbyr ingen klare svar. Hvis dere skulle f? denne filmen p? eksamen vil jeg anbefale deg ? se den en gang til (det burde jeg ogs?, merker jeg n?... sorry hvis det jeg skriver er uklart), og tenke over hvilke m?ter den skiller seg fra den klassisk fortellende filmens prinsipper, med tanke p? narrativ klarhet og kausalitet. Den ?pner for mange tolkninger, og det gj?r at den ikke er s? lett ? sette i en genre. Men det er alts? en historisk film, en jidai-geki. Ellers kan jeg si at japanske filmseere p? denne tiden ikke var like vant til kompliserte fortellerstrukturer som europeiske seere, og filmen ble derfor ikke s? veldig popul?r i Japan. Stilmessig er filmen kjent fordi Kurosawa filmet direkte mot solen, noe som gir enkelte scener et sv?rt spesielt lys. Det er jo ogs? en film som lener seg sv?rt tungt p? tilbakeblikk/flashbacks.
Akira Kurosawa er den mest kjente japanske regiss?ren i Vesten, og "Rashomon" signaliserte et gjennombrudd for japansk film i utlandet da den vant prisen for beste film (Gull?ven) i Venezia i 1951. Etter dette satset japanske studioer og produsenter mye penger, ?re og prestisje p? ? gjenta suksessen, og alle de store studioene satset gjerne ?rlig masse ressurser p? 2-4 filmer, som de sendte til utlandet for ? delta p? festivaler. "Rashomon" er laget under den amerikanske okkupasjonen av Japan (1945-52), en tid da den amerikanske sensuren gjorde det vanskelig ? lage vanlige samuraifilmer. Amerikanerne ?nsket ikke at det skulle produseres filmer fra den f?ydale perioden, med mindre filmen skulle inneholde tydelig kritikk av japanske, antiindividualistiske tradisjoner rundt ?re og lojalitet. Kurosawa, som debuterte med samuraifilmen "Sanshiro Sugata" i 1943, lagde i sin karriere omtrent like mange jidai-geki som gendai-geki, og skiller seg fra mange andre japanske regiss?rer ved at de historiske filmene hans ikke var genretypiske samuraifilmer. Han lagde blant annet to Shakespeare-filmatiseringer, satt i Japan og preget av japansk kultur og historie: "Throne of Blood" (av Macbeth, i 1957) og "Ran" (av King Lear, i 1986). "Syv samuraier" (1954) er kanskje hans mest kjente film, og den er et ganske klassisk "nostalgisk samuraidrama".
Jeg vet ikke om du ble noe klokere av dette. Hvis du er interessert i Kurosawa kan jeg anbefale Mitsuhiro Yoshimotos bok "Kurosawa: Film studies and Japanese Cinema" (2000), som finnes p? engelsk p? biblioteket p? Blindern.
Av Audun Br?ten