Verk kj?pes/l?nes
Teoretiske verk:
Tore Rem: "Innledning s.11-42", Peter D. McDonald: "Bokhistorie og disiplinmisunnelse s.71-81" og Aina N?ding: "Den siste mohikaner er ikke som f?r s. 205–24 " i Tore Rem red.: Bokhistorie, 2003.
Gérard Genette (overs. Jane E. Lewin): Paratexts. Thresholds of interpretation, 1997. s. 1–103 og s. 161–95 .
Litter?re tekster
J.M. Coetzee: In the Heart of the Country, 1977.
J.F. Cooper: The Last of the Mohicans, 1826 og senere.
F?lgende tekster inng?r i 3 kompendier:
(1) Generelt
Lucien Febvre, ”Preface”, The Coming of the Book [1958], overs. David Gerard, London 1997, s. 9–13 (5 s.)
Johan Svedjedal, ”Bokhistoriens paradoxer”, Sosiologi i dag 3/33 (2003), s. 93–102 (10 s.)
Jerome McGann, The Textual Condition, Princeton 1991, s. 69–87 (kap. “The Socialization of Texts”) (18 s.)
(2) Tekst, bok, medium
Walter J. Ong, Orality and literacy. The technologizing of the word [1982], London 2002, s. 115–35 (kap. “Print, Space and Closure”) (20 s.)
D. F. McKenzie, “The Broken Phial. Non-Book Texts”, Bibliography and the Sociology of Texts [1986], Cambridge 1999, s. 31–53 (23 s.)
George Bornstein, “How to read a page”, Studies in the literary imagination 32 (1999), s. 29–58 (30 s.)
Claire Parfait, “The Nineteenth-Century Serial as a Collective Enterprise: Harriet Beecher Stowe’s Uncle Tom’s Cabin and Eugène Sue’s Les Mystères de Paris”, Proceedings of the American Antiquarian Society 112 (2004), s. 127–52 (25 s.)
D. C. Greetham, Textual scholarship. An introduction, New York 1994, s. 225–70 (kap 6: “Reading the text; typography”) (25 s.)
Friedrich Kittler, “Grammofon, film, skrivmaskin”, Maskinskrifter, overs. T. Andersson, Gr?bo 2002, s. 33-54 (22 s.)
Marit Gr?tta, “Prosadiktet i avisen”, Norsk litteraturvitenskapelig tidsskrift nr. 1 (2004), s. 18-31 (14 s.)
(3) Bok, historie, samfunn (165 s.)
Elizabeth L. Eisenstein, The Printing Revolution in Early Modern Europe, Cambridge 1983, s. 12–41 (kap. “Defining the initial shift”) (30 s.)
Jostein Fet, Lesande b?nder. Litter?r kultur i norsk allmugesamfunn f?r 1840, Oslo 1995, s. 45–57 + 304 (kap. ”Bokproduksjon og bokhandel”) (14 s.)
Anton Fjeldstad, ”Da bokklubben kom til Norge”, Norsk Litter?r ?rbok 1992, s. 188–221 (33 s.)
Robert Darnton, “Censorship, a comparative view: France, 1789–East Germany, 1989”, Representations 49 (1995), s. 40–60 (21 s.)
Charlotte Appel, L?sning og bogmarked i 1600-tallets Danmark, bd 1, Kbh. 2001, s. 367–71 (kap. ”Censur og andre former for indgreb”) og 448–53 (kap. ”Onde b?ger og gode b?ger gennem to ?rhundreder”) (11. s.)
Peter McDonald, “'Not undesirable'. How J. M. Coetzee escaped the censor”, The Times Literary Supplement 19. mai 2000, s. 14–15 (7 s.)
Martha Woodmansee, The Author, Art, and the Market, New York 1994, s. 35-55 (kap. “Genius and the Copyright”) (21 s.)
Roger Chartier, The Order of Books, overs. L.G. Cochrane, Cambridge 1994, s. 61-88 (kap. “Libraries without Walls”) (28 s.)
(4) Tekstkritikk (112 s.)
Jon Haarberg, ”Filologien som utfordring til litteraturvitenskapen. Momenter til en lesning av Petter Dass' ’Herre Gud, ditt dyre navn og ?re’”, Norsk Litteraturvitenskapelig Tidsskrift nr. 1 (1998), s. 79–92 (14 s.)
Johan Svedjedal, ”Tekstkritisk litteraturteori”, Textkritik, red. Barbro St?hle Sj?nell, Stockholm 1991, s. 42–78 (37 s.) Det norske spr?k- og litteraturselskap, ”Retningslinjer for utgivervirksomheten”, Presentasjon og retningslinjer, Oslo 2000, s. 3–11 (9 s.)
(5) Utgiverkommentar (61 s.)
Martin C. Battestin, “A Rationale of Literary Annotation: The Example of Fielding's Novels”, Studies in Bibliography (1981), s. 1–22 (23 s.)
Ralf Hanna, “Annotation as Social Practice”, Annotation and Its Texts, red. Stephen A. Barney, s. 178–84 (7 s.)
S?ren Kierkegaards skrifter, ”Introduktion til kommenteringen”, K1. S?rtryk, K?benhavn 1997, s. 50–61 (11 s.)
Henrik Ibsens Skrifter, ”Forel?pige retningslinjer for kommentering (3. april 2000) (sist oppdatert i 2004)”(upublisert) (4 s.)
Mathilde Skoie, ”Tekstkommentarens former og kunnskapsgrunnlag”, Ind i Holbergs fjerde ?rhundrede, red. Peter Christensen Teilmann og Gunnar Sivertsen, K?benhavn 2004, s. 131–46 (16 s.)
NB! F?lgende tekster i kompendiet er ikke pensum:
Ture Schwebs og Hildegunn Otnes, tekst.no. Strukturer og sjangrer i digitale medier [2001], Oslo 2004, s. 182–210 (kap. 9: ”Fiksjonstekster”) (28 s.)
W. W. Greg, “The Rationale of Copy-Text”, Collected Papers, utg. J. C. Maxwell, Oxford 1966, s. 374–91 (17 s.)
Janice Radway, ”A feeling for books. The book-of-the-month club, literary taste and middle-class desire”, Finkelstein og McCleery 2002, s. 359–71 (13 s.)
Diane Ravitch, The language police. How pressure groups restrict what students learn, New York 2003, s. 112–32 (kap. ”Literature: Forgetting the tradition”) (20 s.).