Giorgio Agambens litteraturfilosofi rommer en dyptgripende refleksjon om menneskets forhold til spr?ket, poesien, romanen og fortellingen. Hvordan kan poesien gi en radikal erfaring av spr?ket? Hvilken plass har fortellingen i v?r tid? Hvordan kan romanen gi et bilde av menneskets streben etter lykke?
Mennesket er imidlertid ikke noen gitt st?rrelse for Agamben, men noe som er gjenstand for kontinuerlig utsp?rring. Han er opptatt av hvordan mennesket blir til (selve antropogenesen) og reflekterer over forholdet mellom menneske og dyr samt menneskets forhold til spr?ket og teknologien. Agamben insisterer p? at mennesket i post-historisk tid er fristilt fra alle de ideer, bestemmelser og oppgaver som gjennom historien har preget tenkningen om menneskets vesen. Han ser mennesket som et mulighetsvesen og fremholder at potensialitet, kontemplasjon og uvirksomhet (dés?uvrement) er vesentlig for menneskelivet. Agamben kan beskrives som en terskel-tenker som reflekterer over grensesoner, tilblivelse og potensialitet snarere enn ferdigformede identiteter.
For Agamben er det poesien, romanen og fortellingen som – p? ulike m?ter – lar oss erfare mennesket som mulighetsvesen. Den moderne romanen ser han som et sofistikert laboratorium for utforskning av menneskets mulighet til lykke, der karakterenes liv settes p? spill gjennom ulike intriger, situasjoner og m?ter. Samtidig er han opptatt av det tapet av autentiske erfaringer som preger den moderne litteraturen og som gj?r fortellerkunsten prek?r i moderne tid. Agambens interesse for poesien skyldes at den setter subjektet i spill, viser oss en bruk av spr?ket som ikke er m?lrettet og gir oss en erfaring av spr?kets "uvirksomme" side. Men ogs? journalene og arkivene er gjenstand for Agambens oppmerksomhet, for de demonstrerer hvordan menneskelivet innfanges skriftlig i m?tet med institusjonene. Det som interesserer Agamben er selve m?tet mellom livet og skriften og de former for subjektivitet som oppst?r i slike m?ter.
P? seminaret vil vi fordype oss i Agambens litteraturfilosofi og diskutere hans refleksjoner om litteraturen og livet. Samtidig vil vi ta for oss Agambens kritiske prosjekt i Homo Sacer-b?kene, der han formulerer en kritikk av m?ten politikk i moderne demokratier tar form av en biopolitikk, noe som bidrar til ? utarme menneskenes livsmuligheter. Det skal alts? handle om litteraturen og livet, men derigjennom ogs? om politikk. Vi leser i hovedsak originaltekster av Agamben, men ogs? noen tekster av Benjamin og Heidegger, som begge har ?vet innflytelse p? Agambens tenkning. Av skj?nnlitter?re tekster leser vi Henry James, "The Beast in the Jungle", Herman Melville, "Bartleby, the Scrivener: A Story of Wall Street", Franz Kafka, "Josefine, sangerinnen eller musefolket", Paul Celan, "D?dsfuge" og utdrag fra Elsa Morante, Historien.