P? dette emnet fordyper vi oss i samspillet mellom litteratur, estetikk og medier. Vi studerer hvordan nye medier og livsformer endret menneskenes i sansebetingelser i perioden 1880-1918 og unders?ker hvordan dette reflekteres i tidens litteratur. Rainer Maria Rilkes roman Malte Laurids Brigges opptegnelser fra 1910 vil v?re v?r litter?re inngang til temaet.
Emnet gir for det f?rste en introduksjon til grunnleggende estetiske sp?rsm?l. Hva betyr det at litteraturen gir oss estetiske erfaringer? Hvilken betydning har kroppen og sansene for v?r relasjon til verden? Hvordan kan litteraturen gj?re oss bevisst p? v?re sanselige og mediale omgivelser? En diskusjon av slike sp?rsm?l gir et grunnlag for ? forst? hvor viktige estetiske erfaringer er i livene v?re.
For det andre studerer vi hvordan sansningen er historisk betinget og endres av nye medier og samfunnsformer. I perioden 1880-1918 endret en rekke oppfinnelser (telefon, film, bil) menneskenes livsbetingelser radikalt og forandret oppfatningen av tid og rom, bevegelse og fart. Fenomener som medierte ansikter (fotografi, film) og stemmer uten kropp (telefon, fonograf) fikk sitt gjennombrudd i denne perioden. I dag er disse fenomenene en del av hverdagslivet, men rundt 1900 var de kilde til refleksjon og undring, og periodens litteratur vitner om dette.
For det tredje diskuterer vi hvordan vi erfarer verden gjennom ulike medier (bilder, spr?k, mobiltelefon) og hvordan vi kan betrakte medier ikke bare som teknologiske objekter, men som v?rensformer. I v?r tid er mobiltelefonen en integrert del av livene v?re, for ? bedre forst? v?r egen medierte virkelighet, vil vi diskutere forholdet mellom menneske og medier i et historisk og filosofisk lys.
Emnet vil dermed sette litteraturen i forbindelse med estetiske og mediefilosofiske sp?rsm?l. I litteraturen finner vi en akutt bevissthet om menneskets sanselige omgivelser og om medieringsprosesser som vi ofte tar for gitt. Litteraturen gir oss en dyptpl?yende refleksjon over menneskets erfaringsformer, s?rlig n?r de er i endring.
P? pensumlisten st?r tekster av Walter Benjamin, Giorgio Agamben, Sara Danius, Jacques Rancière, Jonathan Crary, Martin Heidegger, Friedrich Kittler, John Durham Peters, Rainer Maria Rilke, Marcel Proust og Virginia Woolf.