Résistance/Motstand: Roland Barthes og teori vs. metode
Dette emnet vil med st?tte i Roland Barthes' forfatterskap unders?ke forholdet mellom metode og teori i litteraturvitenskapen. Barthes er i dag gjenstand for stor tverrfaglig og litteraturvitenskapelig interesse internasjonalt. Gjennomg?ende var litteraturen og det litter?re spr?ket i sentrum for Barthes’ virke. Fra Mytologier (og Litteraturens nullpunkt) over strukturalistiske tekster til det poststrukturalistiske verket Fragmenter av kj?rlighetens spr?k og den n?rmest fenomenologiske boken Det lyse rommet – tanker om fotografiet, er Barthes’ analyser preget av positivitet, skarpsindighet samt en egen form for etos. S?rpreget ligger i at denne etos eller moral blir kombinert med understreking av sensibilitet, fellesskap og nytelse. Den litteraturteoretiske gevinst ligger i forst?elsen av litteraturen som et fristed, lesning som kulturell aktivitet og av det ? skrive som eksistensiell n?dvendighet. Samtidig finner vi en motstand, en résistance overfor akademisk-vitenskapelige arroganse, metodologisk selvtilfredshet, den "sunne" fornuftens dominans og militant dumhet. Basert p? Nietzsche, og lest gjennom Deleuze, setter Barthes kulturen foran metoden. Han refererer ogs? til Mallarmé, som definerer all metode som fiksjon, slik at spr?ket selv blir den eneste mulig vei. Vi skal lese Barthes opp mot v?r egen tid, med dens nye mediale bekymringer, de falske sannhetenes retorikk, og ikke minst en tilbakevendende trang til naturvitenskapelig stringens og nyttetenkning i humanvitenskapen.
Knut Stene-Johansen, mai 2019