Smakens politikk

Etter unders?kelser av begrepet idiorytmi (h 2015) og begrepet skrift (v 2016), vil dette teoriseminaret s?ke ? kartlegge problemomr?der, diskutere prinsipielle sp?rsm?l og kombinere ulike aspekter vedr?rende smaksbegrepet. Med vekt p? forestillingen om ¡±litter?r smak¡± vil seminaret utforske spenningen mellom p? den ene siden begrepet "smak" som et fysisk, individuelt fenomen, hvor smak/avsmak har viktige avgrensende funksjoner, og p? den andre siden smaken som et prinsipielt og i mer almen forstand kollektivt og kulturelt begrep med historiske forutsetninger. I denne sammenhengen er smaksbegrepets fysiske forankring en indikasjon p? smakspolitikkens operasjonelle tilstedev?relse i kulturen. Sentralt er skj?nnlitteraturens fremstilling og mediering av smakskulturer. Dersom litteraturen kan betraktes som intertekstuell og intersubjektiv ¨C som et kollektivt dispositiv eller ¡±agencement¡± (Deleuze) ¨C vil smaksbegrepet litteraturen formidler blant annet v?re resultat av en kontekst, som kan endre seg (Sontag), og samtidig arte seg som en forhandling innenfor et fellesskap (Barthes). Smak kan leses som resultat av en distinksjon (Bourdieu), men ikke distinksjon alene. Den hverdagslige erfaringen (Lefebvre, de Certeau) av smak m? i denne sammenheng ikke tapes av syne, i det v?r livsverden er preget av ulike praksiser som dreier seg om ? like/ikke like eller ? ha smak/avsmak. Slik forst?tt vil en viktig del av seminaret g? ut p? fors?ksvis ? formulere en kulturanalyse av prosedyrene for hva som skaper smak og avsmak. De historiske og objektive perspektivene henger sammen med de subjektive, b?de i utveksling og distinksjon.  Smaksbegrepet vil settes i kontrast til begreper som litter?r kvalitet, kanon, kritikk og fortolkning. Leselisten omfatter verk fra filosofi-, teori- og litteraturhistorien. KS-J