I litteraturen m?ter vi grenser for territorier, hus, kropper og gjenstander; grenser for v?r kunnskap og erkjennelse; symbolske grenser mellom kulturer, klasser, kj?nn og andre identiteter, og tidens grenser i form av overganger, begynnelser og slutt. Samtidig er m?ter vi grensene til selve litteraturen n?r vi g?r inn eller forlater teksten, n?r vi passerer fra del til del i teksten, n?r teksten fungerer som en grense mellom oss og forestilte verdener eller betydninger. I det vi m?ter grenser, forhandles og iscenesettes identiteter; grensen kan bli b?de et farlig og et kreativt sted. Grensen presenteres gjennom fortellinger og figurer som igjen p?virker v?re begrep om grenser, i den grad at de kan sette sp?rsm?ltegn ved om grenser finnes, eller b?r erstattes av noe annet. I de siste ti?rene har det vokst fram en del litteratur- og kulturteori som fokuserer p? grenser, s?rlig innenfor den postkoloniale teorien og studier av nasjonal identitet, men ogs? i det egne feltet ”grensepoetikk” og som del av den romlige vendingen i litteraturvitenskapen. Tverrfaglige koblinger g?r ogs? til sosialantropologi, politisk geografi, filosofi og estetikk, og i det siste er det etablert forskningsmilj?er rundt litteratur og liminalitet (terskeltilstander) som reiser nye sp?rsm?l rundt grenser.
M?let er ? belyse litteraturens grenser p? flere plan og unders?ke hvordan litteratur selv kan bli et sted for forhandling mellom nye og gamle grensebegrep.