F?rste seminar: Nyliberalismens framvekst og begrepsavklaring
F?r vi g?r i gang med nyliberalismen I Latin-Amerika er det nyttig ? diskutere hva vi mener med ordet “nyliberalisme”. Med dette form?let vil vi b?de innta et historisk perspektiv og se p? nyliberalismens framvekst, og en begrepsmessig avklaring.
Ordet nyliberalisme indikerer at det dreier seg om en ny form for liberalisme. Det er med andre ord 1800-tallets klassiske liberalisme som har vendt tilbake i en ny form. Dette betyr at det m? ha v?rt noe mellom liberalismen og nyliberalismen, en historisk periode skiller de to liberalismene. Hvis vi kan si noe om hva som kjennetegner denne perioden, vil vi kunne plassere framveksten av nyliberalismen historisk og danne oss en idé om hva den voskte fram i opposisjon mot.
Uten noen som helst ambisjon om ? tegne et helhetlig eller nyansert bilde, kan jeg nevne tre historiske eksempler.
1. Etter den ?konomiske krisa i 1930 var det I ?kende grad John Manyard Keynes ved Cambridge og hans motkonjunkturpolitikk som preget ?konomifaget. Konservative ?konomer ved London School of Economics hentet i 1931 ?konomen Friedrich Hayek, i et fors?k p? ? finne en ?konom som kunne tilbakevise Keynes argumenter og vinne debatten for den klassiske liberalismens ?konomiske politikk. Keynes gikk seirende ut av denne debatten, mens Hayek etter hvert ga opp ?konomifaget og ble politisk filosof og en av lederne for den nyliberale bevegelsen.
Den kalde krigen ble, b?de globalt og i Latin-Amerika, preget av kampen mellom kapitalisme og kommunisme. Det var vanlig I denne perioden ? framholde at statens evne til ? vri kapitalismen I en mer rettferdig retning var en forutsetning for ? sl? tilbake den kommunistiske trusselen. JFKs Alliance for Progress er et typisk eksempel p? dette. Allerede i 1944 hevdet imidlertid Hayek i boka “The Road to Serfdom” at det var motsatt; hvis du f?rst gir staten lillefingeren, begir du deg ut p? “veien til trelldom” som n?rmest uunng?elig vil ende i kommunisme.
I etterkrigstidens Latin-Amerika var det moderniseringsteorien som preget konservatives syn p? ?konomien. Den viktigste boka i s? henseende var antakelig W. W. Rostov “The stages of economic growth: A non-communist manifiesto”. F?rre er klar over at den samme Rostov beskrev Reagans nyliberale ?konomiske dreining som “The Barbaric Counter-Revolution” i boka med samme navn.
Hva kan disse tre eksemplene fortelle oss om nyliberalismens framvekst? Hva de fortelle oss om forholdet mellom kapitalisme, kommunisme, blandings?konomi og nyliberalisme? Sirkulerte de nyliberale ideene i elitegrupper som University of Chicago og Mont Pelerin Society i flere ti?r uten ? ha s?rlig politisk gjennomslag? Hvorfor?
Hvis nyliberalismen vokser fram i opposisjon til den r?dende kapitalistiske modellen i perioden 1930-1975, hva betyr dette I en latinamerikansk kontekst? Inneb?rer det at nyliberalismen I Latin-Amerika stort sett er det motsatte av ISI?
N?r det gjelder begrepsavklaring vil det alts? v?re nyttig ? se hvordan begrepene kapitalisme, nyliberalisme, blandings?konomi, velferdsstat og ISI forholder seg til hverandre.
Det er ogs? n?dvendig ? trekke opp grensene mellom begrepene "nyliberalisme", "Washington Consensus" og "nyklassisk ?konomisk teori".
”The Washington Consensus” er den vanligste betegnelsen p? den nye markedsrettede ?konomiske politikken som ble innf?rt i de aller fleste latinamerikanske land. Personen som fant opp begrepet ?Washington Consensus?, John Williamson, argumenterer for at det har lite med nyliberalisme ? gj?re, og at det snarere utrykker en grunnleggende enighet som hersket innenfor nyklassisk ?konomisk teori p? 1980- og 90-tallet.
Skal vi s? tro p? Williamson? Tja, det kan vi diskutere p? seminaret. Williamson er ?penbart misforn?yd med at begrepet han skapte har blitt s? negativt ladet, og han gj?r et fors?k p? dra begrepet opp fra s?la.
Det hersker imidlertid liten tvil om at det er en klar forskjell p? nyliberalisme (en slags "politisk filosofi" som f?rst og fremst er normativ) og nyklassisk ?konomisk teori (en fagdisiplin som f?rst og fremst er deskriptiv, i det minste sett fra ?konomenes eget perspektiv). Inneb?rer dette at ?Washington Consensus? enten representerer ?nyklassisk ?konomisk teori? eller ?nyliberalisme?, men at den ikke kan representere begge deler samtidig? Hva er forholdet mellom disse tre begrepene?