RETKOM4123 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver p? tekst og samfunn
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Dette emnet gir en?innf?ring i kritiske perspektiver med forankring innen samfunnsvitenskap og?humaniora. Felles for perspektivene vi tar opp er at de s?ker ? avdekke hvordan?ideer, ideologier og?verdensanskuelser virker i politikken. Emnet presenterer noen filosofiske fundamenter for kritiske perspektiver p? samfunnet. Videre diskuteres hvordan kritiske perspektiver kan anvendes s? vel som bestrides gjennom analyse av tekster tolket i en samfunnsmessig kontekst. Emnet gransker sentrale politiske idétradisjoner med vekt p? opphav, idémessig innhold og stridssp?rsm?l. disse suppleres med kritiske perspektiver som har b?de akademiske og politiske forgreininger, som feminisme og postkolonial teori.
Antagelser og normative overbevisninger setter rammene for hva som blir satt p? den?politiske?agendaen og for hvor grensene for det politisk mulige blir trukket.?Ideenes makt er?sterkest n?r de er implisitte og?selvsagte betingelser for politisk og?akademisk praksis. Kritisk analyse fors?ker ? bryte med denne?selvsagtheten ved?? belyse disse ideene som forestillinger med et utspring og en historie. Analysen retter ogs? s?kelyset mot den skiftende relasjonen mellom politikk og vitenskap. Gjennom ? stille sp?rsm?l ved det selvsagte, l?fter kritiske perspektiver?frem andre tenkem?ter, ofte knyttet til?undertrykte posisjoner og grupper i?samfunnet.
Hva l?rer du?
Kunnskaper
Du kan
- redegj?re for sentrale teorier, begreper og analysestrategier innenfor kritiske tradisjoner, herunder diskursanalyse.
- forst? hvordan samfunnskritikk kan v?re b?de faglig og politisk, og identifisere implisitte og eksplisitte verdigrunnlag slike bidrag springer ut fra.
- vurdere hvordan kritisk analyse kan legitimere s? vel som utfordre r?dende politikk.
Ferdigheter
Du kan
- analysere hvilken betydning ideer - og tekstene de formidles gjennom - har for meningsdannelse og maktforhold.
- kartlegge ideers tilstedev?relse og betydning i det politiske liv, med s?rlig fokus p? politikkens tekster og med forankring i kritiske tradisjoner.
- bruke diskursanalytiske modeller til teoretisk og analytisk arbeid med ytringer og tekster.
- presentere og dr?fte kritiske perspektiver muntlig og skriftlig.
Generell kompetanse
Du kan
- f?re faglige resonnementer om forholdet mellom spr?k, makt og politikk.
- reflektere selvkritisk omkring dine verdier og hvordan de former m?ten du betrakter politikk og samfunnssp?rsm?l p?.
Opptak til emnet
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Overlappende emner
- 10 studiepoeng overlapp med RETKOM2103 – Ideer, diskurser og makt: Kritiske perspektiver p? tekst og samfunn.
- 10 studiepoeng overlapp med STV4108 – Ideer og makt: Kritiske tiln?rminger i statsvitenskap (nedlagt).
- 5 studiepoeng overlapp med STV4125 – Kritisk teori og fortolkende statsvitenskap.
Undervisning
Emnet undervises gjennom 10 fellesforelesninger samt 2 fordypningsseminarer om utvalgte tema.
Emnet har obligatorisk kvalifiseringsoppgave; studenten skal skrive, presentere og f? godkjent en skriftlig skisse til semesteroppgaven (omfang 600-1000 ord). For ? kunne fremstilles til eksamen, m? kvalifiseringsoppgaven v?re godkjent av fagl?rer.
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Semesteroppgaven har et omfang p? 4000-6000 ord (noter og litteraturliste ikke medregnet).
Den skrives over en selvvalgt problemstilling med forankring i pensumlitteraturen. Format og tema kan innrettes p? f?lgende m?ter:
Kritisk analyse av en eller flere idétradisjoner, gjerne med utgangspunkt i en bestemt sak og/eller med et sammenlignende perspektiv. Kan kombineres med en idé- eller diskursanalyse av utvalgte tekster.
Idé- eller diskursanalyse av en eller flere politiske tekster som tolkning av meningsinnhold. Kan kombineres med ideologianalyse og et eller flere kritiske perspektiver.
Dr?fting av forholdet mellom vitenskap, forvaltning og politikk, gjerne med utgangspunkt i et konkret politikkomr?de.
Tema og problemstilling skal v?re forh?ndsgodkjent av emneansvarlig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.