Norr?n spr?khistorie ca. 800–1350
Meininga med dette kurset er ? bryta ned f?restellinga om det norr?ne spr?ksteget (ca. 800–1350) som einskapleg og syna at det hende til dels store spr?klege endringar i perioden. Me skal studera ymse prosodiske, fonologiske, morfologiske og syntaktiske ovringar. Ved nokre av ovringane er det òg eit poeng ? syna at forskarar har hatt ulike meiningar om utviklinga, og studentane vert ?vde i ? vurdera argumentasjonen ?t dei einskilde forskarane.
Pensum er samansett av eldre og nyare faglitteratur, p? skandinaviske spr?k, engelsk og tysk, dessutan av tekstutdrag i original. Tekstutdraga er meinte ? illustrera endringane, og det er ikkje noko krav til studenten at han skal gjera greie for alle sider ved tekstene, men han skal kjenna att og kunna gjera greie for dei relevante spr?klege draga. B?de tekstutdraga og fagpensumet vert distribuerte i undervisinga.
Pensumlista nedanfor er samansett av eit grunnpennsum og eit tilleggspensum. Deltakarane skal lesa i alt om lag 700 sider faglitteratur. Grunnpensumet er p? om lag 600 sider, medan studenten vel sj?lv om lag 100 sider som skal godkjennast av fagl?rar. Nokre framlegg til tilleggspensum finst nedst i kvar tematisk bolk, i skarpe klammer.
Dei som ikkje har lese Else Mundals kapittel ?Edda- og skaldedikting? i Handbok i norr?n filologi, 2. utg., [Bergen] 2013, s. 356–416, b?r gjera det f?r kurset byrjar. Det gjev ei god innf?ring i norr?n poesi og gjev element?re bakgrunnskunnskapar som er naudsynte for ? kunna fylgja dr?ftingane.
I Bakgrunn: Norr?n metrikk
Klaus Johan Myrvoll. 2014. Stutt um norr?ne versem?l. [Kapittel or] Kronologi i skaldekv?de. Distribusjon av metriske og spr?klege drag i h?ve til tradisjonell datering og attribuering. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.) Oslo, 41–51.
11 s.
II Tonelag
Magne Oftedal. 1952. On the Origin of the Scandinavian Tone Distinction. Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 16: 201–225.
Kjartan G. Ottósson. 1986. Indicier p? tonaccentsdistinktion i ?ldre isl?ndska. ?slenskt mál 8: 183–190.
Klaus Johan Myrvoll og Trygve Skomedal. 2010. Tonelagsskilnad i islendsk i Tridje grammatiske avhandling. Maal og Minne 1/2010: 68–97.
[Haukur ?orgeirsson. 2013. Tónkv??i. I d.s., Hljó?kerfi og bragkerfi. Sto?hljó?, tónkv??i og ?nnur úrlausnarefni í íslenskri brags?gu ásamt útgáfu á Rímum af Ormari Fra?marssyni. (Doktoravhandling, Háskóli ?slands.) Reykjavík: Hugvísindastofnun Háskóla ?slands, 213–232.]
63 [83] s.
Tekstd?me:
Den tridje grammatiske avhandlinga, utg. Finnur Jónsson. K?benhavn: Andr. Fred. H?st & S?n, 1927: 40–46.
III Vokalsamanfall
Hreinn Benediktsson. 1959. The Vowel System of Icelandic: A Survey of Its History. Word 15: 282–312. (Prenta opp att i d.s., Linguistic Studies, Historical and Comparative, red. Gu?rún ?órhallsdóttir et al. Reykjavík: Institute of Linguistics, 2002: 50–73.)
Hreinn Benediktsson. 1963. Phonemic Neutralization and Inaccurate Rhymes. Acta philologica Scandinavica 26: 1–18. (Prenta opp att i d.s., Linguistic Studies, Historical and Comparative, Reykjavík 2002: 92–104.)
Eyvind Fjeld Halvorsen. 1984. Om uttalen av á i gammelnorsk. I Bernt Fossest?l et al. (red.), Festskrift til Einar Lundeby. Oslo: Novus, 239–251.
Klaus Johan Myrvoll. 2014. Hendingar med a og ?. [Kapittel or] Kronologi i skaldekv?de. Distribusjon av metriske og spr?klege drag i h?ve til tradisjonell datering og attribuering. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.) Oslo, 147–163.
[Hreinn Benediktsson. 1963. Some Aspects of Nordic Umlaut and Breaking. Language 39: 409–431. (Prenta opp att i d.s., Linguistic Studies, Historical and Comparative, Reykjavík 2002: 142–163.)]
[Hreinn Benediktsson. 1964. Old Norse Short e: One Phoneme or Two? Arkiv f?r nordisk filologi 79: 63–104. (Prenta opp att i d.s., Linguistic Studies, Historical and Comparative. Reykjavík 2002: 111–141.)]
79 [144] s.
Tekstd?me:
Den fyrste grammatiske avhandlinga, utg. Hreinn Benediktsson (1972), s. 214.13 (Nv)–222.17 (brynna).
Skaldekv?de: Eyvindr skáldaspillir, lausavísa 9.
Runeinnskrift: Vinje kyrkje (NIyR 171).
IV Vokalharmoni
Marius H?gstad. 1899. Gamalt tr?ndermaal. Upplysningar um maalet i Tr?ndelag fyrr 1350 og ei utgreiding um vokalverket. Kristiania: Jacob Dybwad, 78–79.
Jan Ragnar Hagland. 1978. A Note on Old Norwegian Vowel Harmony. Nordic Journal of Linguistics 1: 141–147.
Ljubi?a Raji?. 1980. Gammelnorsk vokalharmoni i spr?ktypologisk belysning. I Even Hovdhaugen (red.), The Nordic Languages and Modern Linguistics. Proceedings of the Fourth International Conference of Nordic and General Linguistics in Oslo 1980. Oslo – Bergen – Troms?: Universitetsforlaget, 315–322.
Klaus Johan Myrvoll. 2014. Fr?v?ret av vokalharmoni i gamalnorsk etter stutt /?/ og /?/. Arkiv f?r nordisk filologi 129: 5–19.
[Hreinn Benediktsson. 1962. The Unstressed and the Non-Syllabic Vowels of Old Icelandic. Arkiv f?r nordisk ?lologi 77: 7?–31. Prenta opp att i d.s., Linguistic Studies, Historical and Comparative, red. Gu?rún ?órhallsdóttir et al. Reykjavík: Institute of Linguistics, 2002: 74–91.]
32 [57] s.
Tekstd?me:
Olafs saga hins helga. Efter pergamenthaandskrift i Uppsala Universitetsbibliotek, Delagardieske samling nr. 8ii, utg. Oscar Albert Johnsen. Kristiania: Jacob Dybwad, 1922, s. 1.18 (En)–3.28 (ahaugenn).
V Samandraging av hiatus
Finnur Jónsson. 1921. Norsk-islandske kultur- og sprogforhold i 9. og 10. ?rh. K?benhavn: Andr. Fred. H?st & S?n, 257–261 [om ?Aksentflytning?, ?Sammentr?kning af é + i? og ?Sammentr?kning af (á–) ?–u?].
Adolf Noreen. 1923. Altnordische grammatik I. Altisl?ndische und altnorwegische grammatik (laut- und flexionslehre) unter berücksichtigung des urnordischen. 4. utg. Halle: Max Niemeyer, § 130–135 (s. 115–118) [kap. om ?Hiatuserscheinungen?].
Hreinn Benediktsson. (utg.) 1972. The First Grammatical Treatise. Reykjavík: Institute of Nordic Linguistics, 154–158.
Harald Bjorvand og Fredrik Otto Lindeman. 2007. V?re arveord. Etymologisk ordbok. 2. utg. Oslo: Novus forlag, 544–545 [oppslag om jern, den germanske delen].
Klaus Johan Myrvoll. 2014. Hiatus vs. samandregne former. [Kapittel or] Kronologi i skaldekv?de. Distribusjon av metriske og spr?klege drag i h?ve til tradisjonell datering og attribuering. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.) Oslo, 309–328.
36 s.
Tekstd?me:
Den fyrste grammatiske avhandlinga, utg. Hreinn Benediktsson (1972), 222.18 (Nv)–228.16 (?amlio?endr).
Snorri Sturluson: Háttatal, utg. Anthony Faulkes (1991), 7.22 (?at)–8.14 (hendingar).
VI Ekspletivpartikkelen of/um
Hans Kuhn. 1929. Das Füllwort of-um im Altwestnordischen. Eine Untersuchung zur Geschichte der germanischen Pr?fixe. Ein Beitrag zur altgermanischen Metrik. G?ttingen: Vandenhoeck & Ruprecht, 63–101 [III. Abschnitt].
Ingerid Dal. 1930. Zur Geschichte der schwachtonigen Pr?fixe im Nordischen. Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 4: 179–210.
Bjarne Fidjest?l. 1989. Ekspletivpartikkelen som dateringskriterium. Fors?k i filologisk statistikk. I Festskrift til Finn H?dneb? 29. desember 1989, red. Bj?rn Eithun et al. Oslo: Novus forlag, 46–64. (Engelsk versjon av artikkelen i d.s., The Dating of Eddic Poetry. A Historical Survey and Methodological Investigation, red. Odd Einar Haugen. Copenhagen: C. A. Reitzels Forlag, 1999: 207–230.)
Klaus Johan Myrvoll. 2014. Ekspletivpartikkelen of. [Kapittel or] Kronologi i skaldekv?de. Distribusjon av metriske og spr?klege drag i h?ve til tradisjonell datering og attribuering. (Doktoravhandling, Universitetet i Oslo.) Oslo, 293–308.
[Resten av Kuhn 1929, 1–62, 102–132.]
[Ingerid Dal. 1930. Ursprung und Verwendung der altnordischen ?Expletivpartikel? of, um. Oslo: Jacob Dybwad, 63–85 [?Sprachgeschichtliche Rückschlüsse?].]
[Hans Olav Egede Larssen. 1991. Den skyldige – en klassisk tragedie om Edda-dikt og om en NAVF-autorisert ?l?rebok?. Tilfeldig Gang 8 (2): 3–7.]
[Bjarne Fidjest?l. 1991. Eddadikt og statistikk. Svar til Hans Olav Egede Larssen. Tilfeldig Gang 8 (4): 15–19.]
106 [234] s.
Tekstd?me:
Eddakv?de: ?rymskvi?a (heile)
Skaldekv?de: Bragi, Ragnarsdrápa str. 1–12; ?jó?olfr ór Hvini, Ynglingatal str. 1–22, Haustl?ng str. 14–20; Gísli Súrsson, lausavísa 8
VII Fleirtal av hokj?nnsord: -ar, -ir eller -r
Harald Bjorvand. 1972. Zu den altwestnordischen Pluralendungen ?ar, ?ir und ?r bei femininen Substantiva. Norsk Tidsskrift for Sprogvidenskap 26 (2): 195–215.
21 s.
VIII Plassering av det finitte verbet
Hans Kuhn. 1933. Zur Wortstellung und -betonung im Altgermanischen. Beitr?ge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 57, 18–109: 1–10, 25–36, 50–68. (Prenta opp att i d.s., Kleine Schriften, bd. 1, Berlin 1969: 18–103.)
Kari Ellen Gade. 2005. The Syntax of Old Norse Kvi?uháttr Meter. Journal of Germanic Linguistics 17 (3): 155–181.
Haukur ?orgeirsson. 2012. Late Placement of the Finite Verb in Old Norse Fornyr?islag Meter. Journal of Germanic Linguistics 24 (3): 233–269
[Thórhallur Eythórsson. 2011. Variation in the Syntax of the Older Runic Inscriptions. Futhark. International Journal of Runic Studies 2: 27–49.]
105 [128] s.
Tekstd?me:
Eddakv?de: Brot af Sigur?arkvi?u (heile)
Skaldekv?de: Bragi, Ragnarsdrápa str. 1–12; ?jó?olfr ór Hvini, Ynglingatal str. 1–22, Haustl?ng str. 14–20; Nóregs konungatal str. 1–21
IX Negasjonssystemet
Hans Kuhn. 1936. Die Negation des Verbs in der altnordischen Dichtung. Beitr?ge zur Geschichte der deutschen Sprache und Literatur 60: 431–444. (Prenta opp att i d.s., Kleine Schriften, bd. 1, Berlin 1969: 124–134.)
Gr?nvik, Ottar. 1997. Tanker omkring et etterlatt manuskript av Ingerid Dal: negasjonssystemet i eldste norr?nt (eddadikt og skaldekvad). Norsk Lingvistisk Tidsskrift 15: 3–32.
44 s.
Tekstd?me:
V?luspá (heile)
X Framvoksteren av supinum
Sven Ekbo. 1943. 澳门葡京手机版app下载 ?ver uppkomsten av supinum i de germanske spr?ken. Med utg?ngspunkt i fornv?stnordiskan. Uppsala: Almqvist & Wiksell, 5–57, 67–76.
Ida Larsson. 2009. Participles in Time. The Development of the Perfect Tense in Swedish. G?teborg: G?teborgs Universitet, 104–141 [kap. 4, ?Early perfects?].
[Michael Barnes. 1969. The inflected and uninflected Supine in old Norwegian and Icelandic prose. Arkiv f?r nordisk filologi 84: 56–114.]
101 [160] s.
I alt 598 [918] s. Originaltekstene kjem i tillegg.