LING4170 – Linguistics Specialization on Structure and Form
Kort om emnet
Det faglige temaet p? dette emnet skifter fra semester til semester, men alle spesialiseringene har det felles at studentene f?r dypere kjennskap til grunntrekk i nyere lingvistisk forskning. Det kan dels dreie seg om generelle drag ved toneangivende lingvistiske teoribygninger som kognitiv grammatikk, konstruksjonsgrammatikk, generativ grammatikk, og dels om mer eller mindre spesialiserte spr?kvitenskapelige forskningsfelt (som kan studeres under flere teoretiske vinklinger), som for eksempel argumentstruktur, diakron lingvistikk, grammatikalisering, pragmatikk, psykolingvistikk, samtaleanalyse, spr?ktilegnelse, spr?ktypologi, sosiolingvistikk, tospr?klighet.
-
Spesialisering h?st 2024: Recent advances in the analysis of Norwegian structure and form
-
Spesialisering h?st 2023:Interactional Linguistics
-
Spesialisering h?st 2022:Possessive relations in grammar
-
Spesialisering h?st 2021:?Formal language theory in linguistics
-
Spesialisering h?st 2020:?Eksperimentell fonetikk/fonologi
-
Spesialisering h?st 2019:?Kognitiv lingvistikk
-
Spesialisering h?st 2018:?Leksikalsk-funksjonell grammatikk
-
Spesialisering h?st 2017:?Spr?kd?d og spr?kbevaring (Language endangerment and language preservation)
-
Spesialisering h?st 2015:?Lingvistisk typologi - utvalgte temaer
-
Spesialisering h?st 2014:?Grammatikalisering og morfosyntaktisk endring
Hva l?rer du?
Som student p? et slikt fordypningsemne f?r du til dels en innf?ring i en generell teoretisk ramme som utgj?r en aktuell tiln?rmingsm?te til lingvistisk forskning, til dels en n?rmere innf?ring i aktuelle problemstillinger innenfor et lingvistisk forskningsfelt. Ved siden av ? v?re med p? ? gi deg et teoretisk fundament for spr?kvitenskapelig analyse skal emnet bidra til at du l?rer ? bruke de teoretiske begrepene i arbeid med egne problemstillinger i masteroppgaven.
Opptak til emnet
Studenter med studierett p? program m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re?studieprogrammer.
Det forutsettes minimum 5 p?meldte studenter for at emnet skal g?.
Undervisning
Emnet g?r over hele semesteret med 10 dobbelttimer.?
Underveis i emnet er det en obligatorisk skriftlig kvalifiseringsoppgave. Kvalifiseringsoppgaven m? v?re godkjent av fagl?rer f?r man kan g? opp til eksamen.
Dersom du har?gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du?rett til ny undervisning n?r det er ledig?kapasitet.
Eksamen
Eksamen er en semesteroppgave
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera.?Les om hvordan du skal levere.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg?kjent med?reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se?eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Eksamensspr?k
Du kan skrive p? norsk eller engelsk
Karakterskala
Emnet bruker?karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om?karakterskalaen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
En semesteroppgave eller tilsvarende som er?best?tt, kan ikke leveres p? nytt i bearbeidet form.
Dersom du?trekker deg fra eksamen?etter fristen?bruker du et eksamensfors?k.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Hvordan bruke KI som student
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.