Rapport for SAS3500 - India i dag - vekst, miljø, demokrati
SAS3500 søker å belyse dagens indiske samfunn fra en rekke innfallsvinkler. Den røde tråden er det indiske samfunnets oppbygning og den politiske strukturen i landet. Dette belyses gjennom mer spesifikke tilnærminger til indisk økonomi og arbeidsliv, globaliseringens betydning for India, samt utenrikspolitikk og miljøutfordringer.
Kurset har fem forelesninger:
- Utviklingen av den indiske økonomiske modellen, samt grunnstenene i det indiske samfunnet.
- Indias økonomi og dens samspill med samfunnstrukturene i landet.
- Industrialiseringens utvikling og det uformelle arbeidslivet
- Globaliseringens betydning for landet.
- Miljø og utenrikspolitikk
Kurset har mappeevaluering som eksamenform. Mappen består av to oppgaver. Et kort sammendrag av et kapittel i kursets to hovedverk:
India Working av Barbara Harriss-White og Globalizing India av Fuller/Assayag. Denne oppgaven utgjør ca. 25 % av mappen. Resten av mappen utgjøres av et lengre essay. Temaet og problemstillingen velges av studentene selv, dog innenfor fagets rammer og klareres av undertegnede. I tillegg skal studentene bruke empiriske studier som er samlet i en paperdatabase på Fronter. For å utfylle disse paperne oppfordres studentene til å lete i relevante tidsskrifter. De mottar også forslag fra undertegnede om annen tilleggslitteratur. Kurset har også fem seminarer. To av dem er satt av til presentasjon av sammendragene nevnt over. Studentene presenterer da sitt sammendrag og får tilbakemeldinger fra resten av gruppen. Denne aktiviteten er obligatorisk. Den andre obligatoriske aktiviteten er at alle studentene skal skrive en opponentkommentar til en annen students sammendrag. Resten av seminarene brukes til diskusjon av kursets hovedtemaer samt arbeid med essayene. Undertegende vektlegger at arbeid med mappen skal skje kontinuerlig, og det gis også tilbakemelding på førsteutkast underveis.
Følgende vurdering baseres på min egen erfaring og eksamensresultatene. Det må også påpekes at våren 2009 underviste både Kenneth Bo Nielsen og undertegnede, da sistnevnte hadde farspermisjon deler av semesteret.
Det har skjedd få endringer siden forrige rapport, selv om dette kurset har endret navn og har blitt løftet opp på 3000-nivå. Leselisten har blitt noe oppdatert – noe som er nødvendig for et kurs som har et samtidsfokus, men grunnstrukturen og arbeidsformen er uendret. En endring har dog vært viktig for gjennomføringen av kurset forrige semester: det har blitt innført strenge krav til forkunnskaper. Dette forklarer at det var så få deltagere i forrige semester. Det var i praksis kun fire deltagere dette semesteret, og det var disse som møtte opp i timene, og som fullførte eksamen. Dette gjorde faget sårbart ettersom det enkelte ganger kun var to studenter til stede. På den andre side, alle de fire som deltok aktivt leverte også eksamen. I tillegg må det påpekes at diskusjonene i timene holdt et mye høyere nivå, ettersom studentene hadde solid bakgrunn fra andre Sør-Asia-emner.
Fem forelsninger er på ingen måte godt nok til å dekke alle disse aspektene fullstendig. Kurset kan således beskrives som svært springende og overflatisk. Men dette er også langt på vei kursets styrke. Forelesningene er ment å gi studentene et innblikk i de forskjellige aspektene nevnt ovenfor. De grove linjene prioriteres og undertegnede vektlegger også sammenhenger mellom ulike felt i det indiske samfunnet. Dybdefokuset står studentene for selv, og dette er i mine øyne kursets virkelige styrke: studentene får muligheten til å bearbeide tilegnet kunnskap om det indiske samfunnet gjennom essayskriving. Undertegnede er av den oppfatning at en slik oppgave passer meget bra på 3000-nivå. Valg av problemstilling, relevant teori og empiri krever nettopp kjennskap til hvordan det indiske samfunnet er bygget opp. Og selv om essayene er spesifikke studier, fordrer en slik tilnærming nettopp kunnskap om sammenghengen mellom det spesifikke og det generelle. Dette har medført, både dette semesteret og tidligere, at studentene leser store deler av leselisten – for slik å skaffe seg oversikt.
På denne måten representerer dette kurset en avslutning av bachelorgraden, i og med at studentene selv får sjansen til å bruke tilegnede kunnskaper i essayskrivingen. Men kurset er også en forberedelse til masterstudier, i og med at studentene i stor grad arbeider selv med problemstilling, valg av teori og datasøk. I samtaler med studentene har jeg fått inntrykk av at det er svært utfordrende å arbeide selvstendig, og at de også lærer mye av denne arbeidsformen. Selvstendig refleksjon er nødvendig i et slikt avsluttende fag, og i mine øyne sikres dette best med den eksisterende arbeids- og eksamensformen.
Både samtaler med studentene og eksamensresultater, dette semester og tidligere, peker i samme retning. Studentene gjør det svært bra. I år ble tre besvarelser gitt B og en besvarelse fikk C. Gjennomføringsevnen tyder også på det samme: de studentene som faktisk deltar i timene, gjennomfører alle eksamen. I mine øyne skyldes dette tett oppfølging av studentene, samt at denne arbeidsformen oppleves som inspirerende og utfordrende.
Jeg ser derfor ingen grunn til å endre noe ved kurset, annet enn noen få tiltak for å bedre rekruttering til faget. En måte vil være å lempe noe på kravet til forkunnskaper.
Blindern, 31. juli 09
Lars Tore Flåten