Periodisk emnerapport, MØNA 4522, høst 09
1. Kvantitative gjennomføringsdata
Av 11 undervisningsmeldte studenter ved terminstart gikk 10 opp til eksamen. Samtlige bestod. Karakterene fordelte seg som følger: 1 student (10%) fikk E, 2 studenter (20%) fikk D, 4 studenter (40%) fikk C, 2 studenter (20%) fikk B, og 1 student oppnådde karakteren A.
2. Indikasjoner på god kvalitet
Studentenes vurdering av emnet er i det store og det hele meget positiv (se studentevaluering). Undervisning, pensum og informasjonstilgang får alle god karakter.
Fra emneansvarligs synspunkt fungerte blandingen av forelesninger og seminarer med innledning til debatt fra studentene godt. Studentene virket også motivert og engasjert av problemstillingene. Til tross for krevende undervisningstidspunkt (mandag kl. 08.15-10.00) var oppmøtet godt og holdt seg gjennom hele semesteret. Flere av studentene jobbet iherdig med emnet.
3. Indikasjoner på sviktende kvalitet
Studentenes eneste klare kritikk av måten emnet er lagt opp på knitter seg til vurderingsformen. Det hersker nær konsensus om at ”skoleeksamen” ikke egner seg for et master-kurs som dette. Emneansvarlig høsten 09 deler denne oppfatningen. Mappeevaluering bør innføres.
4. Forslag til tiltak for å forbedre emnet
Eksamensordningen for emnet bør endres. ”Skoleeksamen” fungerte greit da emnet ble tilbudt bachelor-studenter, men gir ikke master-studenter med spesialkunnskap og –interesser insentiver til å fordype seg i spesialområder. Emneansvarlig h09 anbefaler å innføre mappeevaluering bestående av; 1) selvvagt semesteroppgave; 2) oppgitt kortsvarsoppgave, og; 3) 4 timers ”skoleeksamen”. En slik eksamensordning vil gi faglærer mulighet til å teste basiskunnskaper samtidig som dedikerte studenter får rom til å gå i dybden.
Enkelte endringer i pensum bør også vurderes. Som grunnlag for undervisning på master-nivå kunne pensum med fordel inneholde flere bidrag av teoretisk art, for eksempel knyttet til religion og politikk generelt, allmenn religionssosiologi, refleksjoner rundt ”ideologi”, eller konseptuelle drøftinger av begreper som ”salafisme” og ”islamisme”. På det emiriske området bør også pensum på Iran etter 1979 styrkes.