Pensum/l?ringskrav

NB! Med unntak av Kristin Asdal et al. (2008) og Peter Burke (2015) vil alle tekster bli gjort tilgjengelig i Canvas. 

Fellespensum: 

• Asdal, Kristin et al. 2008. "Tekst og historie",  Universitetsforlaget
  F?lgende kapitler: 1 Innledning, 3 Spr?ket, 4 Saken, 5 Materialiteten, 6 Sjangeren. (180)
• Bakhtin, Mikhail. 1998. Sp?rsm?let om talegenrane. Ariadne, s. 1–44. Tilgjengelig p? nb.no: https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2015071008058 
• Burke, Peter. 2015. "What is the history of knowledge", Polity Press
• Eco, Umberto. 2014. From the tree to the labyrinth. Harvard University Press, s. 3–94
• Anne Eriksens "Topografenes verden" fra 2007
  Utvalgte kapitler, bestemmes ved semesterstart
• Gadamer, Hans-Georg. 2003. ?Om forst?elsens sirkel?. I: Hans-Georg Gadamer, Forst?elsens filosofi. Utvalgte hermeneutiske skrifter, s. 33–44. (11)
• Jansson, Anton og Maria Simonsen. 2020. ?Kunskapshistoria, idéhistoria och annan historia: En ?versikt i skandinaviskt perspektiv. Slagmark, (81): 13–30. (17)
• Jardine, N et al. 2005. Cultures of Natural History. Cambridge University Press. Del II, s. 127–248. (120)
• Pomata Gianna og Nancy G. Siraisi. 2005. ?Introduction?. I: Pomata og Siraisi (red.) Historia. Empiricism and Erudition in Early Modern Europe, s.1–38. (38)
• ?stling, Johan og David L. Heidenblad. 2017. ?Circulation – et kunskapshistoriskt nyckelbegrepp.? Historisk tidsskrift, 137 (2):269–284. (15)

NB! Alternativt pensum for studenter som tok KULH4301 h?sten 2019:

Asdal et al. (2008) og Bakhtin (1998) bytttes ut med:

• Linell, Per. 2009.  Rethinking Language, mind and world dialogically. IAP, s. 3–65.
• Jordheim, Helge. 2001. Lesningens vitenskap. Mot en ny filologi. Universitetsforlaget, s. 11–26 og s. 79–243.

Kildemateriale og s?rpensum
I tillegg til felles pensum skal hver student i 澳门葡京手机版app下载 med fagl?rer velge ut kildetekster og pensum knyttet til kildematerialet, til sammen ca. 200 sider. Listen skal godkjennes av fagl?rer. Pensum kan velges fra listen under (eller man kan finne andre tekster). N?r det gjelder kildetekstene, vil jeg lage en liste over mulige kildetekster i starten av semesteret.

Mulig s?rpensum (vil utvides):

• Andersen, H?kon With et al. 2009. Aemula Lauri. The Royal Norwegian Society of Sciences and Letters, 1760–2010. Watson. Del I 1760–1805, s 3–102.
• Apelseth, Arne. 1995. Hans Str?m (1726–1797). Ein kommentert bibliografi. Side: 5–93. Tilgjengelig i p? nb.no: https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014081108081 
• Berge, Kjell Lars. 2017. ?Utviklingen av en naturvitenskapelig skrift- og tekstkultur i 170-takkets Danmark-Norge. Johan Ernst Gunnerus og Det Trondhjemske Selskabs skrifter. I Merethe Roos og Johan T?nnesson (red.) Sann opplysning? Naturvitenskap i nordiske offentligheter gjennom fire ?rhundrer. Sider: 75–100. 
• Brenna, Brita. 2006. ?Halvannen tekopp av kokosn?ttskall. Vitenskapelige og sosiale gjenstander i 1700-tallets samlingskultur.? Agora, 24 (3), s. 32–52.
• Brenna, Brita. 2011. ?Clergymen Abiding in the Fields: The Making of the Naturalist Observer in Eighteenth-Century Norwegian Natural History.? Science in Context, 24 (2), s. 143–166.
• Eriksen, Anne. 2009. Museum. En kulturhistorie. Oslo: Pax.
• Eriksen, Anne. 2014a. From antiquities to heritage. Transformations of cultural memory. New York: Berghan books.
• Eriksen, Anne. 2014b. ?Antikvarianisme p? norsk. Iver Wiels beskrivelse over Ringerike og Hallingdal?. Tidsskrift for kulturforskning. ?rg. 13 (1–2), s. 5–18.
• Eriksen, Anne. 2010. ?Making Facts from Stones. Gerhard Sch?ning and the Cathedral of Trondheim.?. 1700-tal: Nordic Journal for Eighteenth-Century Studies, s. 97–122.
• Herstad, John. 2003. ?De 43 sp?rsm?l. En arkivn?r introduksjon til politiske og administrative prosesser?. I: Kristin R?geberg (red.) Norge i 1743. Innberetninger som svar p? 43 sp?rsm?l fra Danske Kanselli. Bind 1, s. 9–40.
• Jakobsen, Rolv N?tvig. 2015. Gunnerus og nordisk vitskapshistorie. Scandinavian academic press.
• Jardine, N et al. 2005. Cultures of Natural History. Cambridge University Press, utvalgte kapitler.
• ?demark, John. 2011. ?Ammestuens tale. ‘Overtro’ og ‘fabel’ i Pontoppidans Feiekost og folkloristikkens forhistorie?. I Or gamalt. Nye perspektiver p? folkeminner, red.  Leiv Sem, Kyrre Kverndokk, og Line Esborg, 11–51

Annen relevant teoretisk litteratur

• Hartog, Fran?ois 2003. Régimes d’historicités. Présentisme et expériences du temps. Paris, Seuil.
• Choay, Fran?ois. 2001. The invention of the historic monument. Overs. Lauren M. O’Connell. Cambridge: Cambridge University Press.
• Jordheim, Helge. 2001. Lesningens vitenskap. Mot en ny filologi. Oslo: Universitetsforlaget.
• Jordheim, Helge. 2002. ?Teksthistorie i lys av en ny filologi.? I Teksthistorie – tekstvitenskapelige bidrag. Skrifter fra prosjektmilj?et norsk sakprosa nr. 6, red. Kjell Lars Berge, 113–140. Oslo: Norsk sakprosa.
• Jordheim, Helge. 2012. ?Against periodization. Koselleck’s theory of multiple temporalies.? History and theory 51 (May 2012): 151–171.
• Jordheim, Helge. 2016b. ?Historiemedvetande, tidsregimer och synkrinisering. I Historiens hemtvist. Bind 1, red. Victoria Fareld og Hans Ruin, 163–190. G?teborg: Makadam.
• Koselleck, Reinhart. 2018. Sediments of time. On possible histories. Overs. Sean Franzel og Stefan-Ludwig Hoffmann. Stanford, California: Stanford University Press.
• Miller, Carolyn. 1984. ?Genre as social action?. Quarterly Journal of Speech, 70: 151–167. (15)
• Sarasin, Philipp. 2011. ?Was ist Wissensgeschichte?? Internationales Archiv für Sozialgeschichte der deutschen Literatur, 36 (1): 159–172.
• Secord, James A. 2004. ?Knowledge in transit.? Isis, 95 (4): 654–672.
• Vasstveit, Oddvar. 2016. ?Tidlige spor av europeiske opplysningsideer blant geistligheten p? vestlandet?. Heimen 2 (1), s. 23-38.
• ?stling, Johan. 2015. ?Vad ?r kunskapshistoria??. Historisk tidsskrift, 135 (1): 109–119. (10)