KULH1080 – Fortelling og kultur - Norden
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Sv?rt mye menneskelig kommunikasjon foreg?r i form av fortellinger. En fortelling kan defineres som et spr?klig forl?p som skildrer et hendelsesforl?p. Innen kulturhistorien studeres hverdagens og folkekulturens gamle og nye fortellinger. De reflekterer menneskers opplevelser og oppfatninger av egen tilv?relse og livsform.
Kommunikasjonsperspektivet er viktig her: Fortellinger utformes gjennom kommunikasjon mellom forteller og milj?, ofte i et sammensatt spill av motiver, intensjoner og kulturelle prosesser hvor ogs? erindring st?r sentralt (Eriksen og Selberg 2006). Fortellinger har v?rt brukt til ? skape individuelle og kollektive identiteter, der et bevisst utvalg av fortellinger har inng?tt b?de i inkluderende og ekskluderende repertoarer (Hodne 1994).
Fortellinger har imidlertid ogs? sine s?rpregede former - fra vitsen og g?ten til eventyret og sagnet - og bruken av fortellingene har sin s?rpregede sosiale og kulturelle forankring som er viktige ? forst? (Oring 1986/ Eriksen og Selberg 2006). Fortellingene kan ofte knyttes til bestemte motivkretser, de "handler om noe", og kan v?re kilder til et vidt spekter av kulturelle forestillinger. De kan ogs? reflektere hvordan motivene skifter fra generasjon til generasjon, og inng?r i stadig nye kulturelle sammenhenger (Aukrust og Eriksen 1999). Forholdet mellom tradisjon og kulturell erindring vil derfor v?re et sentralt perspektiv i forst?elsen av fortellinger og deres funksjon (Halbwachs 1992).
Informasjons- og kildeverdien i folkelige fortellinger er sammensatt. De kan avdekke b?de konflikt og enighet, og det som fortelles, forutsetter ogs? at noe forblir ufortalt. Det ? beherske fortellingene er dermed ogs? et uttrykk for kulturell makt (Amundsen, Hodne og Ohrvik 2002). Dette samspillet mellom fortelling og kultur er dette emnets viktigste tema.
Hva l?rer du?
Studenten skal tilegne seg kunnskaper om ulike former for folkelig fortelling som har utspring b?de i det f?rindustrielle samfunnet og i v?r tid. Gjennom kurset skal studenten skaffe seg en forst?else av slike fortellingers struktur, funksjon, kildeverdi og kulturelle kontekst.
Kurset gir kunnskap om forskjellige folkelige fortellingers innhold og funksjon i ulike samfunnsformer. Det gir kompetanse p? feltet kulturanalyse og kulturforst?else, og er derfor relevant i museumsarbeid og annen kulturforvaltning, i skolen, massemedier og i arbeid med flerkulturell problematikk.
Gjennom undervisning og egenstudier skal studenten utvikle evne til kritisk lesning og akademisk skriving. Ved ? skrive egne tekster og kommentere andres, skal studenten l?re ? forholde seg aktivt og selvstendig til fagstoffet og utvikle evnen til refleksjon og analyse.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Enkeltemnestudenter kan melde seg til emnet fra 12. januar, dersom det er ledig kapasitet
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Emnet krever kun generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Emnet bygger p? kunnskap tilsvarende generell studiekompetanse.
Overlappende emner
Emnet overlapper med deler av folkloristikk grunnfag
Undervisning
Emnet baserer seg p? en kombinasjon av forelesninger (8 dblt) og seminarundervisning (2 dblt.) knyttet til IKT-basert oppgaveskriving. Undervisningsformen har som m?l ? aktivisere studentene i l?ringsprosessen og ? gi tilbakemelding p? faglig fremgang.
Midtveis i semesteret skal det leveres et f?rsteutkast til essayet samt to opponentkommentarer til f?rsteutkast skrevet av andre studenter. Alle arbeidene er obligatoriske og leveres i Fronter.
Innleveringsfristene vil bli gjort kjent i detaljert undervisningsplan.
Eksamen
F?rsteutkast og opponentkommentarer m? v?re innlevert til gjeldende frister for ? kunne g? opp til eksamen.
Emnet vurderes med en mappe som innleveres ved slutten av semesteret.
Mappen skal inneholde: En kortoppgave p? 1-3 sider og et essay p? 6-8 sider. Det samlede omfanget skal v?re 10 sider (2300 tegn per side). Oppgavene gj?res kjent ved semesterstart.
Ved innlevering av mappe skal studenten ogs? levere obligatorisk erkl?ring vedr?rende fusk.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Annet
Se ogs? studieinformasjon p? instituttets hjemmeside