KUN4130 – Nordisk arkitektur p? 1900-tallet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Arkitektene Alvar Aalto, Gunnar Asplund og Arne Jacobsen skapte alle arkitektur som m?lt med internasjonal m?lestokk kom til ? rage h?yt og vekke oppmerksomhet langt ut over de nordiske landene. Ogs? fra det norske milj?et deltok fremragende arkitekter i det nordiske 澳门葡京手机版app下载et: nevnes skal Gudolf Blakstad & Herman Munthe-Kaas.
P? 1920-tallet arbeidet de alle innenfor en nyklassisistisk stilperiode som i Norden resulterte i en arkitektur av en usedvanlig h?y og helt s?regen kvalitet, og som skulle komme til ? vekke oppsikt. De samme arkitektene ble senere ogs? de f?rende arkitekter blant de nordiske funksjonalistene p? 1930-tallet.
I tillegg til et n?rstudium av de store nordiske arkitektene og viktige verk de skapte, gir lesning av sentrale arkitekturteoretiske tekster en god forst?else av den nye arkitekturen p? 1900-tallet.
Det valgte tema gir mulighet til ? f?lge overgangen fra én stilperiode til en annen - fra klassisisme til funksjonalisme - og studere hvordan dette kommer til uttrykk dels i de arkitekturteoretiske tekstene, dels i de arkitektoniske verk arkitektene utformet. Den nordiske arkitekturarena fascinerer ogs? gjennom det n?re 澳门葡京手机版app下载et og de mange kontakter som fant sted mellom arkitektene fra Sverige, Finland, Danmark og Norge i disse ?rene.
Hva l?rer du?
Emnet gir ferdighet i ? analysere fremragende verk utf?rt av Nordens ledende arkitekter p? 1920- og 1930-tallet, og gir dypere forst?else for de n?re relasjonene som eksisterte mellom de nordiske arkitektene i disse ti?r.
Ved ? gjennomf?re emnet og best? eksamen vil du:
- bli i stand til ? lese relativt krevende arkitekturteoretiske tekster og vise hvilken p?virkningskraft teorien kunne f? p? det arkitektene skapte.
- erverve deg en mer spesialisert innsikt i et avgrenset emne med henblikk p? ? f? forst?else for hvordan ett eller flere arkitekturverk er utformet, og hvordan verket kan plasseres i en nasjonal og nordisk sammenheng knyttet til arkitekt, byggherre og tidsperiode.
- kunne vise at du kan forholde deg til et gjenstandsmateriale innenfor det arkitekturhistoriske feltet, og kan betrakte verket i et nordisk samtidsperspektiv.
- kunne beherske en kritisk lesning av arkitekturteoretiske tekster og kunne analysere og vurdere disse.
- kunne vise at du har evne til selvstendig tenkning, og at du kan gjennomf?re b?de en skriftlig og muntlig fremstilling i en akademisk form.
Opptak til emnet
Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.
Dersom du som f?r tilbud om plass p? emnet m? du:
Anbefalte forkunnskaper
- KUN1000 – Introduksjon til kunsthistorie
- KUN1002 – Billedkunst og arkitektur fra barokk til samtid
- Det er en fordel med grunnkunnskaper i 1800- og 1900-tallets arkitekturhistorie
Undervisning
Det vil bli gitt minimum 20 timer undervisning fordelt p? forelesninger, gruppeoppgaver og mulig byvandring og/eller ekskursjon til et skandinavisk land.
Det er sterkt anbefalt at du f?lger undervisningen og at du deltar aktivt i undervisningen.
For ? kunne ta eksamen m? du ha gjennomf?rt og f?tt godkjent f?lgende obligatorisk undervisningsaktivitet:
- Muntlig framlegg av utkast til semesteroppgave
- Minst 50 prosent oppm?te til undervisning i Oslo
Den obligatoriske aktiviteten er kun gyldig det semesteret du f?r den godkjent.
N?r du skriver semesteroppgave, har du krav p? individuell veiledning. For ? kunne f? veiledning, m? du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimumskrav. N?rmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av fagl?rer i forbindelse med undervisningen.
Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Skriftlig semesteroppgave og en 2-timers skriftlig avsluttende skoleeksamen med kunnskapssp?rsm?l. Ved vurderingen vektes semesteroppgaven 2/3 og skoleeksamen 1/3 av endelig karakter.
N?r du skriver semesteroppgave, har du krav p? individuell veiledning fra l?rer. For ? kunne f? veiledning m? du innen en fastsatt frist levere et utkast til semesteroppgaven som tilfredsstiller visse minimumskrav. N?rmere opplysninger om veiledning og innlevering av utkast blir gitt av fagl?rer i forbindelse med undervisningen.
Du m? ha godkjent obligatorisk aktivitet for ? kunne ta eksamen.
Hjelpemidler til eksamen
Ingen hjelpemidler er tillatt p? skoleeksamen.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk eller dansk. S?knad om annet eksamensspr?k sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.