I Fashioning Value - Undressing Ornament, 2015, unders?ker Femke de Vries hvordan materielle objekter stadig har f?tt nye lag av ornamentikk, noen fysiske, andre i form av verdier, ideer eller mening. Som tittelen r?per, har De Vries motebakgrunn. Jeg vil ogs? se p? et eksempel fra kontempor?r mote i dette blogginnlegget.
Et knudrete, ujevnt, klumpete, r?tt, solid, lyst, blankglassert beger, en kopp eller bolle - er den laget av et barn? Eller kanskje den er laget av en kunsth?ndverker? Denne keramikkgjenstanden er ikke dreiet, den er bygget, eller formet ved ? dytte, dra, hule ut og klemme leiren p? plass. Den er helt flat under, stabil, brukbar som te- eller kubbelysholder, saltkar, tacobolle til koriander eller hakket l?k, eller som borddekorasjon. Sidene er passe tynne, passe gjevne i tykkelse. I undersiden er initialene ABC presset inn med noe skarpt mens materialet fremdeles var formbart.
Jeg ble introdusert til Soetsu Yanagi og hans bok The Unknown Craftsman - a Japanese Insight into Beauty av en godt kjent “craftsman”, veveren Franz Schmidt, for litt mer enn et ?r siden. Boken ble f?rst utgitt p? engelsk i 1972 som en samling tekster av Yanagi som spenner seg over en lengre tidsperiode. Denne bloggposten er et fors?k p? ? tiln?rme meg teksten og se den opp mot mer generell designteori som presentert av Mads Nygaard Folkemann i Designkultur - Teoretiske Perspektiver p? Design
Glatte, perfekte produkter spyttet ut av en maskin p? uforklarlig vis. Det var resultatet vi strebet etter som designstudenter p? slutten av 2000-tallet. Plaggene skulle se fabrikklaget ut, alt annet kalte vi student-aktig, uprofesjonelt, hjemmelaget. Fabrikken fremstod som et n?rmest mytisk sted fult av perfekt kalibrerte og spesialiserte maskiner som aldri gjorde feil.
Dette er bloggen til emnet KUN2201/4201 Designkultur: Ti ting. Her skriver studentene om sine selvvalgte gjenstander og hvordan disse kan forst?s i et designkulturelt perspektiv.
