Torbj?rn Anderssen vil skape visuelle essay. Han er opptatt av en gitt verden hvor produktene blir satt i en kontekst, i hvilken setting de blir opplevd og gransket. Han vil skape antydende bilder og en historie som forteller noe om produktene og hvor de kommer fra.
N?r Anderssen forteller om sitt virke f?r man f?lelsen av en tilknytning, et gjensidig forhold om du vil. At Anderssen som designer fors?ker ? sette seg selv i direkte tilknytning til objektene kan tolkes som ren markedsf?ring, men likevel finnes det en ektef?lthet som gj?r at jeg tror p? han. Et objekt er én ting, men at menneskene bak produktet viser en f?lelse av tilknytning er verdiskapende. Og verdi er viktig i m?te med publikum, ikke minst om du vil selge gjenstanden.
Det er en kjensgjerning at norske designere jobber mot noe udefinerbart, vi mangler en felles verdi og et felles holdepunkt. Som Anderssen ogs? p?peker kan denne problematikken sees i sammenheng med en manglende diskurs innen design. Det er ingen som mener noe om design og et resultat av det er at design ikke har en verdi. Design blir dekor. Dekor er pynt. Pynt er pent, men uh?ndgripelig og tidvis overfl?dig.
Anderssen er professor ved Kunsth?gskolen i Bergen innen m?bel- og komponentdesign. I en tid hvor designutdanning i Norge er under diskusjon og det dr?ftes hvorvidt den kan m?le seg med internasjonale standarer eller ikke, gir Anderssen en beskrivelse av situasjonen som treffer – og som jeg kan kjenne meg igjen i. Han sier ; Studentene sleper prosjektene etter seg, gr? i ansiktet, i motsetning til ? ri stolt frem med idéene h?yt hevet. Denne beskrivelsen kan virke symptomatisk og jeg tror det kan komme av manglende knagger ? henge idéene sine p?. Som designer i Norge har man ingen setting ? pr?ve tankene sine i, se produktene i sammenheng med eller f? tilbakemeldinger fra.
Denne situasjonen kan i f?lge Anderssen komme av f? kontaktpunkt med industrien, mangel av en sterk nasjonal industri, til tider manglende bransje og frav?ret av et felles spr?k. Jeg sitter igjen med en relativt dyster opplevelse av tilstanden av design i Norge i dag - men samtidig en f?lelse av at ting r?rer seg, at det finnes en form for ny giv og vilje til endring.
Logg inn for ? kommentere