Begynnelsen
9. mars 1959 lanserte leket?yfirmaet Mattel den f?rste Barbiedukken, skapt av Ruth Handler. Barbiedukken, en miniatyrvariant av en voksen kvinne, representerte et skifte i design av lekedukker, som tradisjonelt hadde best?tt av babydukker i ulike varianter. Som kontrast til ? leke forelder og omsorgsperson, representerte Barbie et mulighetsrom for identitetsutvikling og selvrealisering – en figur man kunne projisere sine h?p og dr?mmer for fremtiden p?. Med billig prislapp var Barbie lett tilgjengelig og ble fort en del av popul?rkulturen.
Gjennom seks ti?r har diskusjonen om Barbie som produkt og fenomen v?rt polarisert, spesielt n?r det gjelder produktets fremstilling og representasjon av kvinnelighet. Mange mener at Barbie, med sine fullstendig urealistiske proporsjoner, bidrar til ? idealisere et uoppn?elig ytre og opprettholde kroppspress. Andre oppfatter Barbie som et styrkende feminint symbol, s?rlig fordi ulike varianter av Barbie viser dukken i en rekke varierte yrker, fra astronaut til president. Mattel har ogs? blitt kritisert for manglende mangfold, og lanserte i 2016 en rekke Barbiedukker med ulike hudnyanser og kroppsfasonger.
Foto: Warner Bros / Amazon.
Brandet Barbie
Barbie er ikke bare et produkt – det er et brand. Filmen Barbie er dermed nyeste eksempel p? den voksende sjangeren ?Brandopics?, filmer omhandlende merkevarer og kjente kulturprodukter. Filmens visuelle uttrykk er i tr?d med det kjente Barbieuniverset – pink, plastic, fantastic – og inkorporerer alle versjonene av Barbie som har blitt lansert, ogs? modeller som har g?tt ut av produksjon. Dette ?ker publikums kjennskap til Barbiekatalogen som helhet, og styrker forbindelsen til Barbie som kulturfenomen- og produkt. Selv om filmen tematiserer det menneskelige og uperfekte gjennom hovedpersonens eksistensielle krise og selvoppdagelsesreise, er det vanskelig ? ikke reflektere over det kommersielle produktet som st?r i sentrum.
Filmen er en underholdende, vedlprodusert estetisk og musikalsk fest. Likevel kan den glimtvis oppfattes som en 114 minutter lang reklame for Mattel, som for anledningen har lansert en omfattende promoteringskampanje med nye modeller av b?de Barbie og Ken, samt nye dukker basert p? karakterer i filmen. Utover dukkene tilbys t-skjorter og tilsvarende merchandise. Samtidig er filmen tilsynelatende rettet mot millenniumsgenerasjonen som har vokst opp med Barbie, og n? disponerer egen ?konomi til ? dyrke nostalgien materielt.
1961: Ruth Handler. Foto: Mattel (Facebook).
Ruth Handlers visjon var at Barbie skulle speile samtiden. I krysningspunktet mellom kunst og kapitalisme, skaper filmen et interessant utgangspunkt for ? unders?ke hvordan Barbie som produkt og merkevare speiler samtidens kultur og hvilken rolle den ikoniske dukken har anno 2023. Ulike aspekter ved dette vil diskuteres i p?f?lgende blogginnlegg.
Litteratur og kilder
S?rnes, Astrid Johanne. 2023. “Barbie-feber: kunst eller reklame?”. NRK.
https://www.nrk.no/kultur/barbie-feber_-kunst-eller-reklame_-1.16485272
Holland, Brynn. 2023. “Barbie Through the Ages”.
https://www.history.com/news/barbie-through-the-ages
Deschanel, Broey. “Feeling Cynical About Barbie”. Video. 7. august 2023.
https://www.youtube.com/watch?v=-2vE-hFCpLc&t=916s&ab_channel=BroeyDeschanel
Adams, Julian. 2023. “Barbie: Understanding A Cultural Icon”. ResearchLive.
https://www.research-live.com/article/opinion/barbie-understanding-a-cultural-icon/id/5114963
Kingson, Jennifer. 2023. “Barbie’s sociocultural meaning in 2023”. Axios.
https://www.axios.com/2023/06/26/barbie-movie-gerwig-robbie-mattel-pink
Logg inn for ? kommentere
Ikke UiO- eller Feide-bruker?
Opprett en WebID-bruker for ? kommentere