Henrik Skaar

Innenfor musikkens verden har LP-platen opplevd en gjenoppblomstring, dukkende frem fra dens tilsynelatende d?d av kassettens og CD-ens h?nd. Det som en gang ble ansett som utdatert teknologi, er n? blitt en ettertraktet samlegjenstand og identitetsmark?r. Som diskutert i forrige blogginnlegg, skaper materialet brukt i LP-plater, PVC, milj?bekymringer p? grunn av dets giftighet. Til tross for dette har vinylformatet sett en gjenoppblomstring i popularitet, og det reiser interessante sp?rsm?l om kryssingen av kulturell nostalgi og milj?ansvar. 

PVC, dette syntetiske petroleumsproduktet viste seg ? v?re et lett og robust materiale som tillot dypere og tettere riller enn tidligere musikkplate-materialer. Dette resulterte i bedre lagring av musikk med h?yere fidelitet. Imidlertid har denne musikkens kj?rlighetsbarn ogs? negative aspekter n?r det gjelder ?kologi og b?rekraft. 

Dog det var noen formater for lagring og gjennspilling av lyd f?r skjellakkplaten (for eksempel Tin- og vokssylynder, og pianorull, muligens partiturer), var det f?rst med dette mediet, i en gjensidig kombinasjon med forholdsvis moderat prissatts av fonografer, at et st?rre utvalg musikk fikk plass i folks hjem, som igjen var grobunn for en radikal endring i, og ekspansjon av, musikkindustrien. 

Tittel: Software Oppdateringer: Endringer og Brukervennlighet