De fleste pensumtekstene foreligger i to kopisamlinger som kan kj?pes hos Kopiutsalget p? Akademika: Tekster i fargefilosofi, nr. 1 og 2. Andre tekster er tilgjengelige p? selve kurset. Disse b?kene m? skaffes i tillegg: ?ijord: Se, Hardin: Color for Philosophers, Wittgenstein: Remarks on Colour eller den norske oversettelsen Bemerkninger om fargene (Pax).
Del 1: Farge som tema i filosofi gjennom historien
Platon: Fra "Staten", siste del av bok 5, Filosofene som makthavere + Sol-liknelsen og liknelsen om den delte linje. (Fra 471 c til og med 483. Fra 506 a til og med 513) 20 sider .
Theofrastos/Aristoteles: Om fargene, 15 sider.
Descartes, René: Meditasjoner over filosofiens grunnlag,, Sjette meditasjon. (12 sider).
Locke, John: An essay concerning human understanding, Book II, Chapter VIII, & IX (16 sider).
Berkeley, John: Tre dialoger om ?nd og materie, F?rste dialog (33 sider).
von Goethe, J.W.: Utkast til en fargel?re, Forord, Innledning + paragrafene 1-4 + paragrafene 136-152 + paragrafene 486 - 490 (22 sider).
Merleau-Ponty, M: Phenomenology of Perception, Part Two: The world as perceived, kapittel 3: The thing and the natural world (45 sider).
Schlick, Moritz: The Foundation of Knowledge, (17 sider).
?ijord, Aksel: Se- persepsjon, erkjennelse og vitenskap i kunstfagene, (140 sider).
Del II Fenomenalisme og fenomenologi
Berkely, George: An essay towards a new theory of vision, (60 sider).
?ijord, Aksel: The problem of the perceptual indifferent middle, (13 sider).
?ijord, Aksel: Definition of colour, (25 sider).
Katz, David: The world of colour, Part 1 (57 sider).
Katz, David: The world of touch, Chapter II: Types of tactual phenomena, section 5-12 (24 sider).
Del III: Subjektivisme kontra objektivisme
Sepper, Dennis L.: Goethe and the sciences: A reappraisal, Artikkel: Goethe against Newton: Towards saving the phenomenon? (18 sider).
Wittgenstein: Remarks on colour, (30 sider).
Westphal, Jonathan: Goethe and the sciences: A reappraisal, Artikkel: Whiteness (20 sider).
?ijord, Aksel: Conceptions of colour in psychophysics and every day beliefs, (33 sider).
?ijord, Aksel: Colour concepts and theory-dependency, (15 sider).
Hardin, C. L.: Colour for Philosophers, (192 sider).
Hilbert, David R.: Colour and colour perception, Artikkel: The argument from microscopes (13 sider).
Generelt om pensumtekstene
Pensum best?r av en rekke artikler og b?ker, vesentlig originaltekster, som omhandler sentrale problemstillinger i fargefilosofi. Den eneste sekund?rkilde er ?ijord: ”Se – persepsjon, erkjennelse og vitenskap i kunstfagene”, som skal tjene som introduksjon. Sammenlagt blir dette ca 750 sider.
Del I Farge som tema i filosofi gjennom historien - gjengir noen av de vanligste filosofiske problemstillingene og oppfatningene ang?ende farge. Det er en bevegelse i oppfatningene: fra antikkens Platon som hevdet at farge s? ? si er uvirkelig, og derfor noe som mennesket aldri kan vite noe om, til det 20. ?rhundrets positivisme, her representert ved Moritz Schlick, som betraktet farge (og andre s?kalte sansedata) som det mest virkelige, og f?lgelig som noe mennesket kan ha den aller klareste og sikreste kunnskap om.
Skriftet ”Om fargene” av Theofrastos/Aristoteles (det er usikkert hvem som er den egentlige forfatter), er et eksempel p? fargel?re fra antikken og gjenspeiler datidens forst?else av farge som en (synlig) egenskap ved fysiske ting. Aristoteles’ teori om sansning er aktuell i denne sammenheng, og dette temaet er blant dem som gis en grundig fremstilling i ?ijords bok ”Se”.
Tekstene til Descartes og Locke ang?r teorien om farge som s?kalt sekund?r sansekvalitet, til forskjell fra prim?re sansekvaliteter som ang?r st?rrelse, form og bevegelse, dvs det som kan beskrives og erkjennes gjennom matematiske begreper. Prim?re sansekvaliteter er if?lge disse filosofene objektive egenskaper ved fysiske ting, mens sekund?re sansekvaliteter ikke er egenskaper ved tingene, men bare eksisterer subjektivt for, eller i, menneskets bevissthet.
Berkely, hvis filosofi kalles fenomenalisme eller idealisme, kritiserte teorien om sekund?re og prim?re sansekvaliteter og flere av poengene hans er aktuelle i v?r tids filosofiske diskusjon om farger. I F?rste Dialog fremstilles og forsvares Berkely’s tese om at prim?re sansekvaliteter bare eksisterer s? lenge de oppfattes av en bevissthet (= esse est percipi-tesen). Berkely var gjennomf?rt anti-materialist.
De punktene som er gjengitt fra Goethes fargel?re inneholder ikke noe direkte filosofisk oppgj?r med Berkely, men har likevel filosofisk betydning i s? m?te. Gjennom sine beskrivelser av fargefenomener, begrunnet Goethe at farge ikke bare er noe rent subjektivt, men at noen fargefenomener ogs? er objektive, at de er materielle.
M. Merleau-Ponty er fenomenolog, og det er en viss sammenheng mellom fenomenologi og aristotelisk filosofi.
Del II Fenomenalisme og fenomenologi - inneholder tre hovedtemaer, nemlig farge og rom, forholdet mellom farge og ber?ringsfornemmelser (visuelt - taktilt) og sp?rsm?let om hva farge er.
I Berkely’s ungdomsverk som ble utgitt 1709, An essay towards a new theory of vision, dr?ftes alle disse temaene. Allerede i hans filosofiske metode tilkjennegis Berkely’s erkl?rte antimaterialisme: Hans dr?ftelser av farge er ikke basert p? materielle ?rsaksforklaringer, noe som ellers er vanlig i fargefilosofi. Men mens det ? se bort fra materielle ?rsaker kan v?re ukontroversielt som et metodisk grep i psykologi, har Berkely senere blitt kritisert for sitt andre metodekrav, nemlig at farge og ber?ringsfornemmelse m? beskrives for seg, som om de ikke har noen sammenheng og er uten relasjon til hverandre. Noen filosofer mener at Berkely’s andre metodekrav er p? kollisjonskurs b?de med virkeligheten og med menneskets evne til ? erkjenne denne virkeligheten.
I ?ijords to artikler videref?res imidlertid begge metodegrepene fra Berkely’s ”An essay”, da med s?rlig vekt p? sp?rsm?let om hva farge er. Resultatet er en formal definisjon av farge og en klargj?ring av hva som er mulige relasjoner mellom farger, dvs en grunnlagsl?re for fargesystematikk.
Utdragene fra Katz’s b?ker The world of colour og The world of touch, er f?rst og fremst konsentrert om temaene farge og rom og forholdet mellom farge og ber?ringsfornemmelser. B?kene til Katz ble skrevet og utgitt i mellom-krigstiden og enn? er bruken av de tre fargekategoriene volumfarge, filmfarge og overflatefarge aktuelle i filosofisk sammenheng. Katz valgte, som Berkely, ? se bort fra materielle forklaringer. Men tekstene viser blant annet at Katz, i motsetning til Berkeley, mente at farge alltid persiperes som romlig, og at farge og ber?ringsfornemmelse har klare sammenhenger og sammenfall.
Del III Subjektivisme kontra objektivisme – omfatter fargefilosofi som er mer konsentrert om dagens vitenskapelige forskning om farge. Et helt klart hovedtema for denne type fargefilosofi er problemet med ? avgj?re om farge eksisterer subjektivt eller objektivt.
Goethe er som nevnt aktuell i denne sammenhengen og i Seppers artikkel ”Goethe against Newton: Towards saving the phenomenon?” argumenteres det for at Goethe faktisk har og fremdeles kan ?ve positiv innflytelse. Sepper hevder at Goethes kritikk av Newtons fargeteori er basert p? en gangbar oppfatning om hva vitenskap om farger b?r v?re og at Goethes normative vitenskapsteori i s? m?te kan f? gjennomslagskraft i v?r tid.
Samlingen av Wittgensteins betraktninger om farge er fremdeles like aktuell i den fargefilosofiske diskusjon. Det er imidlertid flere ganger vanskelig ? avgj?re hvor Wittgenstein har uttalt seg p? vitenskapenes premisser og hvor han tar utgangspunkt i common sense oppfatninger om farge.
Westphals artikkel ”Whiteness” tar opp til dr?fting en oppfatning hos Wittgenstein om at hvitt ikke er en transparent farge. Denne artikkelen er en spore til konsentrasjon om og kritikk av de fargebegrepene vi anvender i det daglige, s? vel som i vitenskapelig sammenheng.
Skillet mellom psykofysikk og common sense oppfatninger om farge, er et aktuelt tema i filosofi generelt, s?rlig i forbindelse med kognitiv psykologi. ?ijords ene artikkel utdyper dette skillet. Den andre artikkelen av ?ijord omhandler datas teoriavhengighet, et sentralt tema i vitenskapsfilosofisk debatt. Sp?rsm?let i fargefilosofien i denne sammenheng, er om man i det hele tatt kan tro p? et n?ytralt begrep om farge, om det finnes intersubjektive tilganger til fenomenet, eller om mennesker bare kan se og forst? farge gjennom ”teoretiske briller”.
Amerikaneren C. L. Hardin vakte oppsikt med sin bok ”Color for philosophers” fra 1985 (utgitt i ny verson 1993). Hardin er typisk vitenskapsorientert i sin s?ken etter svar p? filosofiske problemstillinger. Kommentatoren C. A. Reiley har skrevet om boka at ”Hardin gir en utt?mmende oversikt over ledende teorier og definisjoner, ikke bare blant filosofer, men ogs? blant nevrologer, psykologer, psykobiologer og fysikere. Hardin fremholder at v?re dagers fargefilosofi ikke har maktet ? ta inn over seg vitenskapelige resultater fra de siste tjuefem ?r med fargeforskning.”
Teksten av David R. Hilbert, er et skoleeksempel p? solid filosofisk dr?fting. The argument from microscopes er et poeng som Berkely fremf?rte i F?rste Dialog (se omtalen av del I). Hilberts dr?ftelse er ledd i et mer omfattende filosofisk forsvar for objektivisme, dvs den oppfatning at fargene finnes ”der ute” og ikke bare er en subjektiv bevissthetsopplevelse. Som s?dan danner teksten en pen avslutning p? hovedtemaet i del III.