HIS4361 – Internasjonale menneskerettigheter etter 1850: Fra transatlantisk slavehandel til Guantánamo Bay

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Etter andre verdenskrig ble menneskerettigheter tatt inn som et fundamentalt prinsipp i internasjonal politikk. Konvensjonen som grunnla De forente nasjoner (FN) i 1945 slo fast at organisasjonen skulle fremme menneskerettighetene, og alle medlemsstatene lovet ? 澳门葡京手机版app下载e om disse rettighetene. Samtidig inneholdt den skranker for internasjonalt engasjement i indre forhold i enkeltstater.

Spenningsfeltet mellom internasjonalt arbeid for menneskerettigheter og nasjonal suverenitet skulle komme til ? prege politikkomr?det i ti?rene som fulgte, og det er stadig meget aktuelt. Sp?rsm?l som hva er menneskenes fundamentale rettigheter, hvem skal ha disse rettighetene, hvem er ansvarlige for at alle har disse rettighetene, og hvordan internasjonale institusjoner skal kunne etterpr?ve og sikre staters etterlevelse av sine internasjonale forpliktelser, har v?rt gjenstand for omfattende diskusjoner i enkeltland og ulike internasjonale sammenhenger. Etter 1945 har stadig nye internasjonale erkl?ringer, konvensjoner og komiteer har blitt vedtatt, og nye grupper har f?tt spesiell beskyttelse gjennom disse.

Historikere har de siste femten ?rene interessert seg for de internasjonale menneskerettighetenes historie. Mange tema er fortsatt uutforsket, samtidig som uenighet mellom historikere er i ferd med ? skape ulike retninger innen studiet av menneskerettighetenes historie.

Hva l?rer du?

Studentene skal kjenne hovedtrekkene i utviklingen av det internasjonale menneskerettighetssystemet fra midten av 1850-tallet til i dag, b?de globalt og regionalt. De skal ha kjennskap til hovedmomentene i forskningsdiskusjonen om hvordan og hvorfor beskyttelse av menneskerettigheter ble bygget inn i internasjonale politiske strukturer, hvem som har v?rt p?drivere og kritikere av slike bestrebelser og ulike periodiseringer av menneskerettighetenes historie. Videre skal studentene f? innsikt i utfordringer knyttet til ? sikre at statene etterlever sine internasjonale forpliktelser.

Opptak og adgangsregulering

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Forkunnskaper

Anbefalte forkunnskaper

Gode leseferdigheter i engelsk forutsettes for studenter som vil ta dette emnet.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av tolv dobbelttimer seminarundervisning. For ? kvalifisere deg til eksamen, m? du best? den muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven.

Obligatorisk muntlig aktivitet:

  • Studentene forventes ? delta aktivt i timene, og alle skal holde minst ett forberedt innlegg med et notat levert i emnets Canvasrom senest klokka 12:00 fire dager f?r framf?ring.

  • N?rmere veiledning gis i seminarene.

  • Uten godkjent forberedt innlegg har studentene ikke anledning til ? g? opp til eksamen.

Kvalifiseringsoppgaven:

  • skal v?re p? 1900-2700 ord, inkludert fotnoter men ikke medregnet litteraturlisten.
  • oppgaven skrives i Times New Roman, 12-punkts skriftst?rrelse og halvannen linjeavstand og merkes med antall ord.
  • det skal brukes fotnoter etter Chicago 16 A stilen, se http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-fotnoter/.
  • Innlevering skal skje i Canvas.
  • Studentene vil f? tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer.
  • Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke.

N?rmere informasjon om kvalifiseringsoppgaven gis i seminarene og publiseres p? Canvas.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave. Tema for semesteroppgaven publiseres i Canvas senest sju uker f?r innleveringsfristen.

  • Oppgaven skal v?re p? 4200-6000 ord, inkludert fotnoter men ikke medregnet litteraturlisten.
  • Oppgaven skrives i Times New Roman, 12-punkts skriftst?rrelse og halvannen linjeavstand og merkes med antall ord.
  • Det skal brukes fotnoter etter Chicago 16 A stilen, se http://sokogskriv.no/kildebruk-og-referanser/referansestiler/chicago-fotnoter/.
  • N?rmere informasjon om semesteroppgaven gis i seminarene og publiseres p? Canvas.

Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave og forberedt innlegg for ? kunne levere semesteroppgaven.

Levering:

Vi minner om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Kildebruk og referanser

Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamenen p? norsk, svensk eller dansk. S?knad om annet eksamensspr?k sender du til kontaktpunktet for emnet.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Det brukes én sensor, samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Begrunnelse og klage

Adgang til ny eller utsatt eksamen

Tilrettelagt eksamen

S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.

Fakta om emnet

Studiepoeng
10
Niv?
Master
Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig.

Undervisningsspr?k
Norsk