HIS4231 ¨C Norge - et rikt lite land i verden. Historiske perspektiver

Kort om emnet

Emnet vil ta for seg trekk ved Norges nasjonale utvikling og internasjonale profil etter ca. 1960. Tekstene og seminarene vil kritisk ta for seg forhold ved norsk ?konomi, politikk og samfunnsstrukturer som utenfra oppfattes som s?rpreget norsk (og til dels nordisk), og som til dels brukes aktivt for ? fremme nasjonale institusjoner og verdier utenfor landet. Emnet vil ta sikte p? ? belyse s?rlig tre temaer:

• ?Den norske/nordiske modellen?. Denne kom til tidlig i etterkrigstiden, riktignok omtalt som ?the Swedish model? i internasjonal litteratur. P? sytti- og ?ttitallet, da Norden knapt virket som modell for noen andre enn nordiske land, var den mindre omtalt. Fra nittitallet har den kommet sterkt tilbake, riktignok med litt andre trekk enn i etterkrigstiden. Den nordiske modellen er brukt utad for ? fremme og markedsf?re trekk ved samfunnet som hos oss oppfattes som spesielt attraktive. Her vil oppmerksomheten v?re rettet mot det over tid varierende innholdet i modellen, og hvilken funksjon den har hatt og har i ?konomi og politikk.
• Norge som internasjonal fredsmekler og velgj?rer. Norge har lange tradisjoner for arbeid i internasjonale fora og som fredsmekler i tilknytning til internasjonale konflikter. Dette har v?rt institusjonalisert og fremmet s?rlig tydelig de siste ti?rene. Denne delen av emnet vil se p? motiver, verdier, selvforst?else og resultater knyttet til dette arbeidet.
• Norge som parvenyland. P? noen f? ti?r har Norge g?tt fra ? v?re et europeisk sett middels rikt land, til ? bli et land p? verdenstoppen m?lt i BNP per innbygger. Den nye norske rikdommen har enkelte trekk som er interessante i en bredere, internasjonal sammenheng: et omfattende statlig eierskap til nasjonale selskaper og meget store investeringer utenlands, gjennom Statens pensjonsfond utland, verdens st?rste statlig kontrollerte fond. Det norske samfunn har v?rt preget av egalit?re normer og en viss skepsis til internasjonal kapital, og vi vil sp?rre hvordan dette forenes med ? v?re en internasjonal storkapitalist som i ?kende grad fors?ker ? bygge nasjonal velferd p? verdiskapning som foreg?r i andre land.

Hva l?rer du?

Kunnskaper

Etter ? ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

• hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides innenfor norsk samtidshistorie.
• sentrale forskningsdebatter innenfor historie, men ogs? i tilst?tende fag omkring samtidens Norge.
• hvordan den akademiske forskningsdebatten finner sted i historiefaget.
• kildesamlinger og annet materiale som ligger til grunn for studiet av fremveksten av det moderne, nyrike Norge.

Kompetanse og ferdigheter

Etter ? ha tatt emnet kan studenten:

• innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
• lese ulike typer akademiske tekster p? en kritisk og selvstendig m?te.
• kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
• 澳门葡京手机版app下载e med andre i mindre grupper.
• planlegge og gjennomf?re felles oppgaver og presentasjoner.
• legge fram eget og andres arbeid i plenum.
• gi tilbakemelding p? andres arbeid.

Opptak til emnet

Studenter med studierett p? program m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re studieprogrammer.

Emnet er forbeholdt studenter p? masterprogrammet i historie.

Anbefalte forkunnskaper

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Undervisning

Det gis 20 timers seminarundervisning med vekt p? studentaktiv l?ring.

Obligatorisk aktivitet

• Muntlig presentasjon p? seminaret.
• Obligatorisk deltagelse i undervisningen:

Undervisningen i dette emnet er basert p? aktiv studentdeltagelse. For ? kunne oppn? l?ringsm?lene m? man derfor m?te forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man m? gjennomf?re i f?rste seminargang og i Canvas. Frav?r inntil to seminarganger kan etter avtale med fagl?rer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet.

Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te ved sykdom e.l.

Eksamen

Eksamensformen i emnet er mappevurdering. Mappen skal inneholde a) en st?rre fordypningsoppgave som skrives gjennom en prosess fra utkast presentert muntlig for fagl?rer til levering, med et omfang p? 8-10 sider* og b) 2 mindre skriftlige innlegg p? seminaret og i Canvas. Spesifisert informasjon om dette gis i undervisningen og i Canvas.

*Omfanget p? 10 sider er medregnet referanser i form av fotnoter. Litteraturlisten kommer i tillegg og er ikke medregnet i den maksimale grensen p? 10 sider.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.