HIS4221 – Revolusjon, diktatur og demokrati – politisk ideologi i det 20. ?rhundret

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

Emnet behandler revolusjon?re ideologier som satte sitt preg p? verden i det 20. ?rhundre, og som p? ulike m?ter stod i opposisjon til det liberale demokrati som ble utviklet gjennom 1800-tallet: Kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og revolusjon?r anti-kolonialisme i ?tredje verden?. Oktoberrevolusjonen i 1917 ble et vendepunkt, og de nye retningene satte sitt preg p? mellomkrigstiden. Fascisme og nasjonalsosialisme ble nedkjempet under 2. verdenskrig, mens Sovjet-kommunismen overlevde frem til 1990-tallet. Fremdeles blir imidlertid deler av menneskeheten styrt av kommunistiske partidiktaturer.

Som motsetning til den demokratiske ideen om fritt valg av politisk styreform stod ideer om et essensialistisk fellesskap som forente folk p? et dypere niv?, som nasjon, religion, rase eller klasse. Konflikter om hva som skulle utgj?re fellesskapet, skapte i sin tur ogs? en lang rekke med konkurrerende politiske bevegelser, fra marxist-leninister til radikale islamister. For ? gi oss bedre forst?else av slike retningers karakter benyttes i dag ofte begreper som ?totalitarisme? eller ?politisk religion? som analytiske verkt?y. Et generelt trekk ved dem har v?rt ? sette opp utopiske m?l som ville rettferdiggj?re all slags bruk av midler. Grupper som falt utenfor, er blitt undertrykt i en slik grad at dette etter hvert inngikk som en integrert del av utopien, fra de tyske utrydningsleirer og det sovjetiske GULag til moderne kinesiske ?omskoleringstiltak?. Dette vil v?re et sentralt diskusjonstema i emnet.

Hva l?rer du?

  • Du f?r en innf?ring i ideologi, menneskesyn, samfunnsmodell og sosial appell hos de viktigste revolusjon?re ideologene, samt i oppfatninger og aktivitet hos deres tilhengere, deriblant i Norge.
  • Du blir introdusert for aktuell forskningsdebatt om karakteren til og resultatene av sentrale revolusjon?re retninger i verden etter 1917.
  • Du f?r diskutere temaer som forholdet mellom demokrati og diktatur, pluralisme og ensretting, og utopier og realiteter.

Kunnskaper

Etter ? ha tatt emnet har studenten ervervet kunnskap om:

  • hvordan relevante problemstillinger formuleres og utarbeides ut fra forskningsstatus om forholdet mellom demokratisk og totalit?r ideologi
  • hvilke sentrale forskningsdebatter som foreg?r omkring kommunisme, fascisme, nasjonalsosialisme og andre revolusjon?re retninger
  • hvordan aktuelle akademiske forskningsdebatter foreg?r i historiefaget
  • hvordan kilder, arkiver og annet prim?rmateriale kan anvendes for studiet av revolusjon?re bevegelser i det 20. ?rhundre

Kompetanse og ferdigheter

Etter ? ha tatt emnet kan studenten

  • innlede til diskusjon og diskutere akademiske tekster og historisk forskning med andre.
  • lese ulike typer tekster p? en kritisk og selvstendig m?te.
  • kommentere og diskutere innlegg fra andre studenter.
  • 澳门葡京手机版app下载e med andre i mindre grupper.
  • planlegge og gjennomf?re felles oppgaver og presentasjoner.
  • legge fram eget og andres arbeid i plenum.
  • gi tilbakemelding p? andres arbeid.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Emnet er forbeholdt studenter p? masterprogrammet i historie.

Undervisning

Undervisningen best?r av seminarundervisning og gruppearbeide med vekt p? studentaktiv l?ring.

Undervisningen i dette emnet er basert p? aktiv studentdeltagelse. For ? kunne oppn? l?ringsm?lene m? man derfor m?te forberedt og delta aktivt i undervisningen. Det legges inn ulike typer aktiviteter i undervisningen gjennom hele semesteret. Det gis spesifisert informasjon om de ulike aktivitetene man m? gjennomf?re i f?rste seminargang og i Canvas. Frav?r inntil to seminarganger kan etter avtale med fagl?rer godkjennes.

Den obligatoriske aktiviteten m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet.

Eksamen

Eksamensformen i emnet er mappevurdering. Mappen skal inneholde 2 essays og minst 1 presentasjon (gruppearbeid). Spesifisert informasjon om dette gis i undervisningen og i Canvas. Ulike kvalifiseringsaktiviteter m? v?re best?tt for ? kunne levere mappe.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 5. nov. 2024 07:24:53

Fakta om emnet

Niv?
Master
Studiepoeng
10
Undervisning

Emnet tilbys uregelmessig

Eksamen
H?st
Undervisningsspr?k
Norsk