HIS4209 – Utopisk tenkning i middelalderen: idealsamfunn, alteritet og forestillinger om et bedre liv
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Navnet ‘Utopia' ble f?rst tatt i bruk av Thomas More i 1516, og har blitt et standardbegrep for ? skildre idealsamfunn. Dette begrepet blir som regel knyttet til den moderne perioden og den moderne videreutviklingen av antikkens tankegods. Men Thomas More bygde ogs? p? middelalderske tradisjoner, og vi kan ofte se utopisk tenkning i ulike middelalderske kontekster. Dette emnet skal gi studenter en innf?ring i middelalderske former for utopisk tenkning. Vi setter middelalderske kilder i sammenheng med antikke og tidligmoderne tekster. P? denne m?ten vil studentene kunne se hvilke elementer som er felles for ulike perioder, og hvilke elementer som er knyttet til bestemte historiske kontekster.
Emnet begynner med en refleksjon rundt begrepet ‘utopi' og hvordan det skal defineres, etterfulgt av en kronologisk gjennomgang av utopisk tenkning fra antikken til ca. 1750, med hovedvekt p? middelalderen. Gjennom semesteret vil vi gj?re tematiske dypdykk, hvor studentene blir kjent med ulike aspekter innen utopisk tenkning. For eksempel vil det handle om kj?nnsroller, teknologi, voldsbruk og alteritet, og vi g?r ofte inn i de m?rke sidene ved utopiske visjoner og fantasier. I disse dypdykkene vil vi sammenligne kilder fra flere ulike perioder, for ? fremheve b?de brudd og kontinuitet i utopisk tenkning.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet skal studenten:
- forst? utopiens funksjon i samfunnsdiskursen?
- kjenne til hvordan en utopi bygger p? eldre tradisjoner og utopiske typologier????
- kunne analysere hvordan en utopi er knyttet til en bestemt historisk kontekst og blir formet av denne, men samtidig hvordan utopien knytter seg inn i en st?rre tradisjon?????
- kunne analysere det ideologiske grunnlaget i en utopisk tekst
Opptak til emnet
Studenter med studierett p? program m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.
Studenter tatt opp til andre masterprogrammer, kan etter s?knad f? adgang til emnet hvis dette er klarert med eget program.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke om opptak til v?re?studieprogrammer.
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Undervisning
Undervisningen gis i form av seminarer.?Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i?Canvas.
Obligatoriske aktiviteter:?
For ? kvalifisere seg til eksamen m? studentene levere f?rsteutkast til semesteroppgaven. Tema for semesteroppgaven bestemmes i samr?d med en av emnets undervisere. Mer?informasjon om den obligatoriske aktiviteten gis i undervisningen og i Canvas.
Eksamen
Emnet vurderes med en semesteroppgave.?
Oppgaven skal v?re p? maksimalt 5000 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi eller vedlegg er ikke inkludert.?
Spesifisert informasjon om semesteroppgaven gis i undervisningen og i Canvas.
Eksamensspr?k
Du kan svare p? eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for?emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen og fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie.?
Mer om eksamen ved UiO
- Kildebruk og referanser
- Tilrettelegging p? eksamen
- Trekk fra eksamen
- Syk p? eksamen / utsatt eksamen
- Begrunnelse og klage
- Ta eksamen p? nytt
- Fusk/fors?k p? fusk
Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.