HIS4159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700?1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst
Kort om emnet
Offentlighet regnes som en av b?rebjelkene i det moderne demokratiet. Demokrati kan knapt tenkes uten offentlig ordskifte og mulighet for kritikk innenfor ?pne, muntlige og trykte medier. Derfor har offentlighetens historie v?rt et viktig forskningsfelt innenfor sosial-, politisk og intellektuell historie, s?rlig de siste 20–30 ?rene. Men hva er offentlighet? Og n?r oppsto fenomenet? Hvilke former har offentligheten hatt, hvilke medier har st?tt sentralt, og kan man i realiteten snakke om én offentlighet?
Emnet behandler offentlighetens historie i Europa og vil fokusere p? s?rtrekk ved utviklingen i Danmark-Norge fra seint p? 1600-tallet. Vi vil fokusere b?de p? steder for offentlig ordskifte og p? ulike trykte medier, slik som aviser, tidsskrifter, pamfletter osv., arenaer for offentlig samtale og diskusjon b?de om litter?re, politiske og trivielle temaer. Pensum er delt mellom en teoridel og en prim?rtekstdel. Teoridelen vil presentere ulike teoriretninger og diskusjoner omkring offentlighet og offentlighetens historie, b?de i Europa, med fokus p? England, Tyskland og Frankrike, og i Danmark–Norge. Prim?rtekstdelen gir ulike eksempler fra den skriftlige offentligheten, ogs? i Danmark–Norge.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten kan:
- redegj?re for sentrale trekk ved den akademiske debatten om offentlighet og offentlighetens historie
- redegj?re for grunnleggende teoretiske begreper om privat og offentlig sf?re, samt ? knytte dette til utviklingen p? 1700-tallet.
- beskrive forholdet mellom den litter?re og politiske offentligheten i opplysningstiden
- beskrive den dansk-norske 1700-tallshistoriens s?regne annerledeshet i forhold til tiden etter 1814, herunder redegj?re for sentrale trekk ved eneveldets karakter
- kunne lese og analysere prim?rkilder fra 1700-tallet, samt forst? og vise deres genremessige tidsuttrykk og betydning.
- evne til ? reflektere inn tekstvitenskapelige kategorier som genredynamikk og tekstlig samspill i tiden
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.
Overlappende emner
10 studiepoeng overlapp mot HIS2159 – Offentlighetens framvekst ca. 1700?1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst (nedlagt)
Studenten m? selv p?se at pensumet ikke overlapper med pensum p? emner og lignende det tidligere er oppn?dd studiepoeng/vekttall for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2159 - Offentlighetens framvekst ca 1700?1814: Danmark–Norge i europeisk kontekst. P? semestersiden til HIS2159 finner du opplysninger om tid og sted for undervising, samt pensumliste.
Seminarundervisningen er forbeholdt studenter med opptak p? emnet.
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske muntlige aktiviteten og kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Fronter, ikke p? papir.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Fronter, se instruks for digital innlevering av eksamen.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Fronter. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.