HIS4142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur
Kort om emnet
P? slutten av 1200-tallet var Norge en relativt godt utviklet stat etter tidens m?lestokk. Senmiddelalderen regnes derimot ofte som en nedgangsperiode, b?de for Norge som rike og for det norske statsapparatet. Samtidig er det p? denne tiden at vi gjennom diplommaterialet begynner ? f? kilder som kan fortelle mer detaljert om hvordan staten virket ut i lokalsamfunnene. Dette gir grunnlag for mange interessante diskusjoner rundt forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn.
En f?rste innfallsvinkel best?r i ? diskutere tre historikeres ulike syn p? forholdet mellom stat og lokalsamfunn i Norge. Var forholdet prim?rt preget av samvirke eller av konflikt og spenning? Og var det kongemakten og dens representanter som var den toneangivende i dette forholdet, eller foregikk mye av kontakten p? lokalsamfunnenes premisser? Skjedde det en endring i dette i l?pet av perioden, eller var forholdet noks? stabilt gjennom senmiddelalderen?
I l?pet av kurset skal vi ogs? se n?rmere p? adelens rolle i senmiddelalderens politiske liv og forholdet mellom adel og konge i Danmark, Sverige, Frankrike og tysktalende omr?der. Feiden som maktpolitisk virkemiddel vil bli diskutert og sammenlignet med konfliktl?sning i en av det norske rikets periferier, nemlig Telemark, som besitter et unikt kildemateriale fra perioden. Til slutt skal vi se mer p? gildenes funksjon i senmiddelalderen.
Hva l?rer du?
Studentene vil f? oversikt over utviklingen av det norske statsapparatet i senmiddelalderen. De vil ogs? f? innblikk i hvordan ulike historikere har sett p? forholdet mellom sentralmakt og lokalsamfunn, og hvordan de har begrunnet dette. De vil bli presentert for en rekke omr?der preget av s? vel samvirke som konflikter mellom kongemakten og ulike lokalsamfunn, med s?rlig vekt p? hvordan interaksjonen foregikk gjennom en rekke ulike mellomledd. Til sammen vil kurset gi innsikt i hvordan senmiddelalderens statsutvikling avleiret seg lokalt, og i hvilken grad dette gj?r den tradisjonelle tesen om ?Norges nedgang? berettiget p? dette feltet. Studentene vil ogs? l?re om forholdet mellom konge og adel utenfor Norge og slik kunne se statsutviklingen i Norge i lys av samtidige ?trender? i Europa for ?vrig.
Gjennom ? diskutere ulike historikeres synspunkter vil studentene bli l?rt opp til ? diskutere og begrunne ulike historiesyn. De vil f? innblikk i hvordan fortiden ikke kan settes opp som en fasit, verken i norsk eller europeisk sammenheng, men hvordan ulike historiesyn beror p? ulike teoretiske forutsetninger og standpunkter. De vil f? oppl?ring i ? formulere seg skriftlig og muntlig, og til ? ta stilling til hvordan prim?rkilder kan brukes som utgangspunkt for dannelsen av historiske teorier og hypoteser.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Det er ikke mulig ? f?lge undervisningen uten opptak til emnet.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Overlapper med HIS2142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur
Undervisning
Undervisningen skjer i form av ?tte seminarer à 3 x 45 minutter. Det forventes at studentene er tilstede i timene og deltar aktivt.
Emnet har felles undervisning og pensum med HIS2142 – Adel, feider og vold: senmiddelalderens politiske kultur, men med noe tilpasning til masterniv?. P? semestersiden til HIS2142 finner du detaljert undervisningsplan.
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen:
Emnet vurderes med en 3-dagers hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres her: Eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Levering:
- Hjemmeeksamenen skal kun leveres i Canvas, ikke p? papir.
- Besvarelsen m? leveres i .pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til .pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
- For rettledning i hvordan du leverer eksamen i Canvas, se instruks for digital innlevering av eksamen.
- Studentene er selvansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor, samt én bed?mmersensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur st?r p? oppgavearket som publiseres p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
