HIS4130 – Middelalderkulturen
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Kirke, stat og borgerskap skapte i h?ymiddelalderen hver sine kulturtradisjoner. Domkirken, hoffet og r?dhuset var i st?rre byer sentra for kulturtradisjoner som gjensidig p?virket hverandre og til sammen preget forst?elser, verdier og holdninger i hele samfunnet. Viktige r?tter til moderne vesteuropeisk kultur og mentalitet er ? finne i middelalderkulturen.
Kirken skapte i middelalderen en sterk organisasjon uavhengig av staten med stor makt til ? indoktrinere og prege lekfolk. Gjennom et nettverk av sognekirker og sogneprester n?dde kirken fram til alle mennesker i kristenheten, og m?let var ? s?rge for at hver enkelt hadde den rette tro. Lyktes den i dette? En hovedvekt vil bli lagt p? klostervesenet som er den mest eksotiske siden av middelalderkirken. Hvilke verdier l? bak klostervesenet? Europas f?rste universiteter var skapt av kirken, den f?rste vitenskapen var teologien og de f?rste intellektuelle var geistlige. Hvilken betydning fikk det for middelaldersamfunnet og for den seinere vesteuropeiske intellektuelle tradisjonen at den hadde sitt opphav i en organisasjon uavhengig av staten? Kirken ga nye normer for forholdet mellom kj?nnene. Mens ekteskapet tidligere baserte seg p? kontrakter mellom to familier, skulle n? kvinnens og mannens eget samtykke skape et gyldig og uoppl?selig ekteskap. Fikk det nye ekteskapet gjennomslag? Hvilke f?lger fikk dette for synet p? kvinners og menns kj?nnsroller og seksualitet?
Statsmakten skapte i l?pet av middelalderen og tidlig nytid et samfunn som langt p? vei var pasifisert med et statlig voldsmonopol. Hvilke f?lger fikk dette for den enkeltes mentalitet? Holdninger til vold endret seg. ?kende bruk av skrift ble fremmet av b?de stat og kirke. Overgangen fra muntlig til skriftlig fikk dyptgripende virkninger for religi?s forkynnelse s? vel som oppbygginga av store organisasjoner som stat og kirke. Tenker og resonnerer skriftkyndige p? en annen m?te enn analfabeter? Ved hoffene vokste fram en ny, h?visk kultur. I pensum legges s?rlig vekt p? den nye forst?elsen av kj?rlighet mellom mann og kvinne som der vokste fram, og etter hvert spredte seg nedover til lavere sosiale lag. Korstogene kan betraktes som kirkens fors?k p? ? styre og vinne kontroll over den tradisjonelle krigermentaliteten i 澳门葡京手机版app下载 og konkurranse med den framvoksende statsmakta. Gjennom korstogene m?tte vesteuropeerne en annen h?ykultur, hvor ulike var kulturtradisjoner og mentaliteter i de to omr?dene?
Arven fra den borgerlige middelalderkulturen har mange ment ? finne f?rst og fremst p? det administrativ-politiske omr?det. I Italia og andre deler av Europa hadde byene et selvstyre som er spesielt i globalhistorisk sammenheng. Det skapte s?regne maktforhold og institusjoner. I hvilken grad kan en i middelalderbyene finne r?ttene til et moderne demokrati? Til et moderne byr?krati som fungerer etter upersonlige, forutsigbare regler?
Denne sammensatte middelalderkulturen skapte komplekse mennesker som hadde internalisert flere til dels motstridende normsystemer. Dette er sosiale mekanismer som finnes ogs? i moderne samfunn og som gjerne knyttes til Pierre Bourdieu’s begreper ”kulturell kapital” og ”sosialt felt”. Hvor ulike oss var egentlig middelaldermenneskene?
Pensum vil bli konkretisert ved at vi bes?ker middelalderlevninger i Oslo: Middelalderbyen, Hoved?y kloster, Gamle Aker kirke og Akershus slott.
Studentene setter p? egenh?nd sammen en pensumliste p? omkring 1000 sider, som skal godkjennes og underskrives av fagl?rer. Pensumlisten leveres deretter ekspedisjonen ved IAKH/Historie innen 15. september i h?stsemesteret.
Hva l?rer du?
I l?pet av studiet s? l?rer du ?:
- skaffe deg bred kunnskap om, og ulike oppfatninger av, verdslig og geistlig kultur i vest-Europeisk middelalder
- opparbeide deg innsikt i kultur- og mentalitshistoriske perspektiver og metode
- ?ve opp din evne til resepsjonshistorisk forst?else og problematisering
- forholde deg aktivt og kritisk til pensum og ? utvikle din evne til akademisk arbeid gjennom skriftlige og muntlige framlegg
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? ha opptak p? masterprogrammet i Historie for ? adgang til dette emnet.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Ingen obligatoriske forkunnskaper utover generell studiekompetanse.Undervisning
Studenter p? masterniv? har anledning til ? f?lge undervisning p? HIS2130 - Middelalderkulturen.
Eksamen
Vurderingsformen i dette emnet er en skriftlig 6 timers skoleeksamen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.