Det vil v?re en biblioteks- og databaseorientering med s?ketips spesielt for HIS3090, fredag 26. august kl. 11:15-12:15 i auditorium 2 Georg Sverdrups hus.

Tirsdag 6. september kl. 10.15 -12.00, auditorium 3 Sophus Bugges hus vil det bli holdt en dobbeltforelesning om ? skrive oppgave, der blant annet formelle krav til oppgaven tas opp.

Det skal leveres et f?rsteutkast til veileder. Fristen for ? levere f?rsteutkastet er: onsdag 5. oktober.

Frist for innlevering av endelig oppgave, er torsdag 1. desember mellom kl. 12.30 og 14.30 p? ekspedisjonskontoret. Oppgaven skal leveres i tre eksemplarer. Sammen med oppgaven skal det leveres et egenerkl?ringsskjema som du finner bakerst i denne katalogen.

Under f?lger en orientering om oppgaven, forslag til emner med veiledere og et skjema for ? s?ke veileder. Skjemaet leveres gjerne p? orienteringsm?tet 23. august ? senest 8. september.

Med vennlig hilsen

?smund Egge?????????????????????????? ??????????????????????????????????? Gro Enerstvedt Smenes

undervisningskoordinator????????????????????????????????????????????? studiekonsulent

Viktige frister i forbindelse med HIS3090-oppgaven:

23. august:??????? Orienteringsm?te

26. august:??????? Biblioteksorientering kun for HIS3090-studenter

6. september:??? Forelesning om ? skrive oppgave

8. september:??? Siste frist for innlevering veiledningsskjema

5. oktober:?????? Innlevering av 1. utkast av oppgaven til veileder.

1. desember:???? Innlevering av endelig oppgave, i tre eksemplarer. Oppgaven leveres p? ??????? ??????????????????????? ekspedisjonskontoret i Niels Henrik Abels hus, 2. etg., innen kl. 14:30.

Fra 14. desember: Muntlig oppgaveevaluering med veileder

Krav til oppgaven

Hensikten med emnet er at du f?r vist at du er i stand til ? arbeide sj?lstendig under veiledning over lengre tid med et bestemt historisk tema, og at du utvikler evnen til ? formulere en problemstilling, avgrense et tema og utforme en sammenhengende og relativt omfattende framstilling og argumentasjon. Du skal ogs? vise at du kan beherske de formelle kravene som gjelder ved vitenskapelige framstillinger, som n?dvendige presiseringer av sentrale begreper, bruk av fotnoter, siteringsregler, klarhet i tabeller og figurer, n?yaktig litteraturliste og kildeoversikt. Ved vurderingen vil det trekke ned hvis oppgaven ikke fyller disse kravene.

Oppgavens omfang skal v?re p? 3-4000 ord, dvs. ca 10 normalsider, litteraturliste og eventuelle vedlegg kommer i tillegg. Teksten skal v?re maskinskrevet. Tilsier spesielle omstendigheter at dette fravikes, m? det v?re avtalt med veileder.

Vi understreker at arbeidet skal v?re sj?lstendig. Dersom du skriver av tidligere oppgaver, eller kopierer fra internett, b?ker e.l., blir dette ansett som fusk og meldt til Det historisk-filosofiske fakultetet for videre forf?yninger.

Emnet er normert til 10 poeng, dvs. et tredjedels semester. Veileder gir r?d om litteratur og arkivarbeid. Er oppgaven litteraturbasert, b?r en kunne forutsette at studenten setter seg inn i forskningslitteratur tilsvarende ca. 1000 sider. Er oppgaven kildebasert, avgj?r veilederen omfanget av arkivarbeid/kildearbeid og tilr?r n?dvendig litteratur for ? kunne gjennomf?re et lite forskningsarbeid.

Fordypningsoppgaven er alts? et selvstendig arbeid, som skrives under veiledning av en fagl?rer. Hver student har krav p? at l?reren legger ned fem timers arbeid p? hver oppgave; her er ogs? inkludert lesning av utkast. Hver student b?r forvente minst tre samtaler med l?rer. Samtalene b?r finne sted n?r emnet avtales, ved levering av f?rsteutkast og f?r endelig innlevering. En del l?rere vil holde et seminar for de studentene de veileder for ? gi studentene en f?rste innf?ring i temaene.

F?rste utkast av oppgaven skal v?re levert til veileder innen 5. oktober. Endelig innlevering er 1. desember.

Oppgaven vurderes av fagl?rer og sensor. Deretter f?lger en samtale med veileder der kandidaten f?r en utfyllende evaluering av arbeidet.

P? neste side f?lger en oversikt over forslag til temaer, samt de fagl?rerne som veileder HIS3090-oppgaver h?sten 2005.? Det er ogs? mulig ? formulere egne temaer, forutsatt at det finnes veileder. Benytt det vedlagte skjema til ? s?ke veileder/tema.

Forslag til temaer

Antikkens historie

Jon W. Iddeng, f?rsteamanuensis i historie ved IAKH

tlf. 22 85 70 29, e-post: j.w.iddeng@iakh.uio.no

Under fem samlekategorier tilbys oppgaver innen antikkens historie. De fire f?rste kategoriene baserer seg p? studier av forskningslitteratur, mens den siste kategorien ?pner for oppgaver med utgangspunkt i kildestudier, n?rmere bestemt brev fra den romerske forfatteren Plinius den yngre.

Skrift- og kulturhistoriske emner fra antikken

- Alfabetisme

- B?ker og skrivemateriale

- Bibliotek og arkiver

- Skole og utdanning

- Brev og kommunikasjon

Religion og samfunn i antikken

- Det athenske samfunn og saken mot Sokrates

- Romerstatens forhold til fremmede religioner og kultus

- Religion og keiser Augustus? maktgrunnlag

- Keiserkultens utvikling under prinsipatet

- Romerstaten og j?dene

- De romerske kristenforf?lgelsene

- Kristendommens vekst de f?rste 300 ?rene

- Konstantin og kristendommen

- Varsler og guddommelig intervensjon i politiske beslutninger

- Religi?se fester og samhold

Fra republikk til keiserd?mme ? Augustus og den romerske revolusjonen

- Senatet under Augustus

- Endringer i embetsstrukturen under Augustus

- Augustus og provinsforordningen

- Augusteisk utenrikspolitikk

- Sosiale reformer i augusteisk tid

- Endringer i jurisdiksjon ved innf?ringen av keiserd?mmet

- Ytringsfrihet og framveksten av majestetsforbrytelser i tidlig keisertid

- Augustus og byutvikling

- Litteratur som propaganda for keiserregimet

Romerriket og romersk imperialisme

- Imperialisme, ?konomi og markeder

- Byer, provinsadministrasjon og keisermakten

- Den romerske borgeretten under prinsipatet

- Romanisering eller kulturutveksling?

Plinius som historisk kilde

Plinius? brev til ulike venner ble samlet i ni antikke b?ker. De regnes for autentiske, men ble nok finpusset og redigert f?r de ble samlet og utgitt i bokform. En siste bok utgj?res av Plinius? korrespondanse med keiser Trajan og dreier seg i hovedsak om foresp?rsler og svar om administrative oppgaver fra provinsen Bithynia-Pontus hvor Plinius var stattholder. Brevene gir et unikt innblikk i hverdagslige, kulturelle og politiske begivenheter sett fra en romersk aristokrat og kan by p? mange spennende studier, som:

- Den romerske villaen

- Status og sosiale skiller

- Vennskap og patronasje

- Provinsadministrasjon

Trolldomsprosesser i Norge
Gunnar W. Knutsen, f?rstelektor i historie ved IAKH
Tlf.: 22856145
E-post: g.w.knutsen@iakh.uio.no

Tingbokprosjektet har en database over alle kjente norske trolldomsprosesser, og i Norsk Folkeminnesamling ved IKS finnes de fleste av disse i avskrift. Disse oppgavene gir derfor muligheten til ? jobbe med sv?rt spennende kilder fra tidlig moderne tid uten at man trenger ? l?re seg ? lese gotisk h?ndskrift. Det finnes flere problemomr?der som egner seg godt for 3090 oppgaver. Her er noen forslag:

-Regional studier

Kommentar: Vi har behov for en gjennomgang av f?lgende omr?der: S?rlandet (Agderfylkene), Rogaland, og M?re og Romsdal. Disse omr?dene har ikke v?rt gjenstand for lokal studier de siste 25 ?rene, og i s?rlandets tilfelle, overhodet.

-?rekrenkelsessaker

Kommentar: Vi kjenner til 128 rettssaker der kvinner og menn gikk til sak etter ? ha blitt kalt trollfolk. Tidligere har disse sakene blitt regnet sammen med de egentlig trolldomssakene. I dag skilles de ut, men ingen har studert dem separat. Hvem gikk til sak? N?r og hvor? Skjedde det samtidig med at andre ble brent samme sted?
Her finnes det ogs? mulighet for ? se p? saker fra 1700-tallet. Etter at trolldomssakene tok slutt fortsatt injuries?ksm?lene, og disse har ingen sett p?.

-Historiografisk studie

Kommentar: Den moderne trolldomsforskningen i Norge er 25 ?r. P? hvilken m?te har det forandret beskrivelsen av trolldomsprosessene i oversiktsverk i norsk historie?

Emner fra 1800-tallet

Odd Arvid Storsveen, f?rsteamanuensis i historie ved IAKH

Tlf.: 22858183

E-post: o.a.storsveen@iakh.uio.no

NORGE

Emner fra norsk politikk ca. 1830-1905

- Agitasjonen blant bondevelgerne i 1830-?rene (?Olaboka?, Peder Soelvolds Statsborgeren, Ole Gabriel Ueland)

- De radikale stortingene 1848 og 1851 og thranitterbevegelsen. ?

- Unionssp?rsm?let og skandinavismen i 1860-?rene

- Kulturpolitiske konflikter i 1880-?rene (Bj?rnson, Kielland, J?ger)

- Minoritetssp?rsm?l i Norge p? 1800-tallet (j?denes adgang, samenes stilling)

EUROPA OG VERDEN

Emner fra nasjonalismens historie ca. 1830-1920

- ?Borgerkonged?mmet? i Frankrike 1830-1848 ? hva slags regime?

- Nasjonalisme og modernisering under Napoleon III

- Boulangismen under den 3. franske republikk

- Dreyfus-aff?ren

- Hva skjedde med den tyske nasjonalisme fra 1848 til 1870?

- Tysk nasjonalisme under keiser Wilhelm II

- Det nasjonale sp?rsm?l i 2. Internasjonale

- Trekk ved irsk nasjonalisme ca. 1830-1920

- Boernasjonalismen fra Det store trekket til Boerkrigen

Dette er bare noen forslag; ogs? andre emner i perioden 1800-1920 kan v?re aktuelle etter n?rmere avtale.

Odd Arvid Storsveen

?

Samtidshistorie om sosiale og politiske bevegelser og organisasjoner

Knut Kjeldstadli, professor ved IAKH/Avdeling for historie

Tlf. 22 85 82 38

E-post: knut.kjeldstadli@iakh.uio.no

Kollektiv organisering med sikte p? ? hevde egne interesser, fremme visse verdier eller ? forandre samfunnet henger sammen med moderne samfunnsforhold. I Norge vil dette si tida fra om lag 1850 og framover.? Da oppstod de store folkelige bevegelsene, som det organiserte kristenlekfolket, norskdoms- og m?lr?rsla, avholdsbevegelsen, arbeiderbevegelsen, den ?konomiske og politiske bondebevegelsen, kvinnebevegelsen og fredsbevegelsen. P? 1970-tallet oppstod en rekke bevegelser som iblant er blitt oppfattet som nye og annerledes enn de gamle ? som en ny radikal kvinnebevegelse, milj?bevegelse, solidaritetsbevegelser og bevegelser som arbeidet for rettigheter til minoriteter. (Relevant litteratur kan finnes i emnet HIS 2393 Fra Den f?rste internasjonalen til ATTAC. De kollektive bevegelsers historie.)

??????????? Mange sp?rsm?l kan stilles om bevegelsene: Hvem var medlemmene? Hva gjorde de praktisk? Hvilke strategier fulgte de, og hvilke resultater oppn?dd de?? For en 3090-oppgave som kan bygge p? prim?rkilder er det trolig arbeidsmessig greiest ? konsentrere seg om kilder som sier noe bevegelsenes tenkem?ter: Hvordan analyserte de tilstanden, hva mente de at m?let var og hvordan tenkte de at en kunne komme fram til m?let? Dette kan studeres ved analyser av utadvendte aviser, medlemsblad og brosjyrer fra i de ulike organisasjonene.

??????????? Her er foresl?tt oppgaver som handler om tenkem?tene i bevegelser og organisasjoner prim?rt fra 1970- til 1990-tallet. Men det er ogs? mulig med oppgaver om andre perioder og andre dimensjoner ved bevegelsene. Blant aktuelle oppgaver er:

- Ulike str?mninger i den nye kvinnebevegelsen med utgangspunkt i bladene Kvinner i tiden, Sirene, Kvinnejournalen og Kjerringr?d

- Organisasjonene for homofiles rettigheter, bygd p? blad som L?vetann eller Blikk

- Fredsbevegelsen studert gjennom blad som Ikkevold, L?rere for fred og Pax

- Solidaritetsorganisasjoner og antirasistiske organisasjoner, bygd p? blad som 3. verdensmagasinet og SOS-rapport

- Milj?bevegelsen, blad som Milj?, Natur i nord og Snusk (Trondheim Natur og????????????????????

?????? Ungdom)

???????????

Andre bevegelser og organisasjoner kan ogs? tenkes.

Innvandring i det 19. og 20. hundre?ret

Knut Kjeldstadli, professor ved IAKH/Avdeling for historie

Tlf. 22 85 82 38

E-post: knut.kjeldstadli@iakh.uio.no

Innenfor norsk innvandingshistorie er det fortsatt mange temaer som ikke er dekket. Flere oppgaver kan tenkes. Utfordringen er ? finne et kildemateriale som er overkommelig innefor rammen av en 3090-oppgave.

??????????? Derfor er det foresl?tt to oppgavetyper, bygd henholdsvis p? digitaliserte, elektronisk tilgjengelige kilder og p? muntlige kilder, livshistorier.

??????????? De elektronisk tilgjengelige kildene er lagt til rette p? www.digitalarkivet.no og omfatter prim?rt folketellingene 1865, 1875 og 1900. I tillegg er det lagt ut for eksempel liste over ?Innflyttete svensker til ?stfold 1815-1920?. Her kan en finne opplysninger om navn, f?dested, gifterm?l, barns navn, yrke m.v, som gir anledning til ? studere omfanget av innvandring, klassekarakter, sp?rsm?let om gifterm?l innad i egen opphavsnasjonalitet, fornorskingsprosesser slik de uttrykkes i navn p? barn, utviklingsprosesser over tid etc. I tillegg vil oppgavene kunne trekke p? eksisterende litteratur.

For ? f? et rimelig stort materiale ? arbeide med, er det naturlig ? konsentrere oppgaven om kommuner der det er klart at det bodde forholdsvis mange f?dt utenfor Norge. Svenskpregete kommuner i ?stfold og Akershus er en mulighet, like s? de kvenske omr?dene i de nordligste fylkene.

??????????? Livshistorier eller retrospektive intervjuer, er menneskers egne fortellinger om sine liv. De er en framifr? kilde til ? forst? hvordan livene til dem som har deltatt i den moderne immigrasjonen til Norge fra 1970-?ra og framover har utviklet seg over tid, og hvordan denne utviklingen har v?rt opplevd. Ved Norsk Folkemuseum og Internasjonalt Kultursenter og Museum er det bygd opp en samling av slike fortellinger, som til n? omfatter om lag 100 intervjuer, med pakistanere, tyrkere og bosniere. De gir inngang til ? stille sp?rsm?l som: Hvordan har mennesker som har innvandret, plassert seg i den sosiale strukturen? Hvilke nettverk inng?r de i? Hvilke identiteter har de utviklet? Hvilke strategier f?lger de?

??????????? Oppgavene kan bygge p? de allerede foretatte intervjuene, men b?r ogs? inkludere et par intervjuer som studenten gjennomf?rer sj?l. I tillegg til intervjuene kan en supplere med eksisterende litteratur.

??????????? Alternativt er jeg villig til ? veilede emner som studentene sj?l velger innenfor feltet internasjonal migrasjon og etniske relasjoner.

Antisemittismens historie

Prof. Einhart Lorenz, professor ved IAKH/Avdeling for historie

Tlf. 22 85 72 06

E-post: einhart.lorenz@iakh.uio.no

Hvordan s? det norske bladet ?Hatikwoh? p? antisemittismen og forf?lgelsene av j?dene i Hitlers Tyskland

Hvordan s? det norske bladet ?Hatikwoh? p? j?denes situasjon i ?st-Europa i mellomkrigs?rene

Stereotype forestillinger i norske vittighetsblader (Hvepsen, Vikingen, Rebell, Tyrihans)

Bladet ?Israeliten? om antisemittisen (1911-1927)

Antisemittismen i Frankrike f?r 1914

Politisk antisemittisme i England i perioden 1918-1939

Antisemittismen i ?st-Europa etter 1945 (s?rlig Polen og Sovjetunion/Russland)

Antisemittismen i den katolske kirken

?Unwelcome strangers? ? Antisemittismen og den ?stj?diske innvandring til vest- og sentraleuropeiske land (Frankrike, England, Tyskland, ?sterrike)

Osloavtalen

Hilde Henriksen Waage, f?rsteamanuensis i historie ved IAKH

E-post:

Osloavtalen

Oslo-avtalen ble inng?tt i Washington 13. september 1993 av PLOs leder Yassir Arafat og Israels statsminister Yitzak Rabin. Avtalen kom som en f?lge av hemmelige forhandlinger mellom PLO og Israel i Norge og inneholdt gjensidig anerkjennelse av Israel og PLO. Avtalen skulle ogs? gi palestinsk selvstyre i Gaza og p? deler av Vestbredden. Israelske soldater skulle trekke seg ut fra omr?dene. De hemmelige forhandlingene kom blant annet i stand fordi israelske og palestinske politikere mente det var n?dvendig med direkte forhandlinger mellom PLO og Israel for ? kunne komme frem til en l?sning p? konflikten. Dette sto i motsetning til de offisielle Madrid-forhandlingene, som fant sted samtidig, men hvor PLO ikke fikk lov til ? sitte ved forhandlingsbordet, og hvor verdenspressens tilstedev?relse ogs? vanskeliggjorde reelle forhandlinger. Oslo-avtalen innledet n?rmere ti ?r med aktive fredsforhandlinger om Midt?sten. I januar 2001 br?t fredsprosessen sammen.

Oppgaver:

-?????????? Oslo-prosessen reflekterte et grunnleggende asymmetrisk maktforhold mellom israelerne og palestinerne. Israel var ? og er ? den sterke parten, palestinerne den svake. Hva slags rolle spilte Norge? Hvordan kan resultatet av prosessen ? Oslo-avtalen ? forklares? Hva slags handlingsrom ga et slikt asymmetrisk maktforhold en tredjepart som Norge?

-?????????? Fra Madrid til Taba. Etter ti ?r med aktive fredsforhandlinger om Midt?sten br?t fredsprosessen sammen i Taba i januar 2001. Dr?ft ?rsakene til sammenbruddet i fredsprosessen. Diskuter hva som m? til for ? skape en levedyktig fred. Legg s?rlig vekt p? USAs rolle i fredsprosessen i Midt?sten.

S?knadsskjema

S?KNAD OM VEILEDER TIL

HIS 3090 ? FORDYPNINGSEMNET

P? BACHELOR-PROGRAMMET I HISTORIE

Leveres p? orienteringsm?tet 23. august, eller leveres senest 8. september 2005 p? ekspedisjonskontoret for historie, 2. et. NHA, Pb. 1008, Blindern, 0315 Oslo

Studentens navn???????????????????????????????..????

Gateadresse????????????????????????????????..

Postnummer????????????????????????????????

E-post-adresse???????????????????????????????.

Jeg ?nsker prim?rt ? skrive om f?lgende foresl?tte tema???????????????????????????????????.

med f?lgende veileder????????????????????????????..

Jeg ?nsker alternativt ? skrive om f?lgende foresl?tte tema???????????????????????????????????

med f?lgende veileder????????????????????????????

Jeg ?nsker om mulig ? skrive om f?lgende egendefinerte

tema???????????????????????????????????.

?????????..

Dato????.

For instituttet. Ikke skriv her.

Tildelt veileder???????????????????????????????

Obligatorisk erkl?ring vedr. fusk

Erkl?ringen dateres, signeres og leveres sammen med besvarelsen.

Jeg erkl?rer herved at min

	mappelevering
	hjemmeoppgave
	gruppeoppgave
??? X	prosjektoppgave
	semesteroppgave
	emneoppgave

med emnekoden HIS3090

1	er utf?rt av undertegnede. Hvis det er et gruppearbeid betraktes alle involverte som ansvarlige.
2	ikke har v?rt brukt til en annen eksamen ved l?rested innenlands eller utenlands
3	ikke er en kopi, duplikat eller avskrift av andres arbeid eller besvarelse, ikke gjengir eget tidligere arbeid uten ? oppgi kilde
4	har oppgitt alle referanser/kilder i litteraturlisten.

Jeg er kjent med at brudd p? disse bestemmelsene er ? betrakte som fusk.

Ved brudd p? bestemmelsene vil saken vil bli behandlet som mistanke om fusk/fors?k p? fusk. Det er grunnenhet/fakultet som er saksforberedende instans og som eventuelt sender saken videre til Den sentrale klagenemd. Den sentrale klagenemd vedtar hvilke sanksjoner som eventuelt skal settes i verk. Konsekvenser kan v?re annullering av eksamen eller annullering av eksamen og utestenging fra alle landets universiteter og h?gskoler. Retningslinjer ved behandling av fusk/fors?k p? fusk til eksamen ligge p? universitetets nettsider: http://www.uio.no/admhb/reglhb/studier/studier-eksamen-grader/fuskesaker.html
Hver enkelt student ved Universitetet i Oslo plikter ? gj?re seg kjent med reglementet for fusk.

Blindern, dato: __________________

Studentens underskrift: ______________________________

Studentens navn i blokkbokstaver: ______________________________