Det moderne Midt?sten st?r overfor mange ul?ste og til dels sv?rt vanskelige problemer. Det er ikke mulig ? forst? eller forholde seg til dette sammensatte og dagsaktuelle konfliktbildet uten ? ta en god del skritt tilbake i fortiden. J?denes historie, med ?rhundrer lang forf?lgelse i Europa, og arabernes historie, som en del av et stort osmansk imperium i n?rmere 600 ?r, er de f?rste forutsetningene vi m? innom for ? forst? det moderne Midt?sten. Etter f?rste verdenskrig gikk det mektige osmanske riket i oppl?sning. Seierherrene under f?rste verdenskrig, Storbritannia og Frankrike, oppl?ste riket i flere omr?der som skulle bli til dagens stater i Midt?sten. Grensene ble delvis trukket som en konsekvens av hemmelige avtaler mellom de allierte, delvis ble de trukket som en f?lge av naturgitte grenser. Stormaktene og seierherrene etter f?rste verdenskrig ?nsket ? beholde kontrollen over de tidligere osmanske omr?dene. Det var om ? gj?re ? sikre vestlig kontroll. Folkene i Midt?sten ble ikke tatt med p? r?d, de ble ikke spurt om hva slags framtid de s? for seg.
De to f?rste ti?rene av 1900-tallet er derfor et s?rdeles viktig utgangspunkt for ? forst? Midt?sten-regionen og de konfliktene som fremdeles p?g?r der. Det var da kampen om land, innflytelse og selvbestemmelsesrett i regionen begynte. Og for den israelsk-palestinske konfliktens del var det da de to folkenes kamp om det samme landet startet for alvor. Den ytre stormaktsinnblandingen og den indre spenningen i de ny-lagde statene bidro til ? danne utgangspunktet for alle de konfliktene som vi st?r overfor i dag. Det har siden v?rt kontinuerlig konflikt i omr?det, som en direkte f?lge av stormaktenes politikk ved begynnelsen av forrige ?rhundre. Derfor er det s? viktig ? forst? historien, bare p? den m?ten kan vi kanskje ogs? legge grunnlaget for en varig fred.
Disse innebygde spenningene ble ytterligere eskalert etter opprettelsen av Israel i 1948, som f?rte til at brorparten av den palestinske befolkningen ble drevet p? flukt. P? 1950-tallet senket den kalde krigen seg over Midt?sten-regionen, og Sovjetunionen og USA meldt seg ogs? p? i stormaktkampen om Midt?sten og konkurrerte om ? vinne lokale st?ttespillere og danne regionale allianser. I l?pet av 1950-, 1960- og 1970-tallet etablerte nasjonale makteliter autorit?re regimer i de fleste av de arabiske landene. Disse var arabiske nasjonalister, ledet an av Midt?sten store forbilde, Egypts president Gamal Abdel Nasser. Sekul?re og usedvanlig autorit?re ledere som president Hafez al-Assad i Syria, president Saddam Hussein i Irak og kong Hussein i Jordan skulle prege i utviklingen i sine respektive land i ti?r. S?ledes representerte de en overveldende stabilitet, men samtidig et stort hinder for utvikling, framgang og endring.
1989 tok den kalde krigen slutt. Som den eneste gjenv?rende supermakt satset USA b?de p? fredsprosesser og kriger for ? sikre sine m?l i regionen, alt mens Midt?sten forble hjems?kt av sm? og store konflikter Det viktigste omdreiningspunktet for konfliktene var fortsatt opprettelsen av staten Israel. Fra 1948 og fram til i dag har det blitt utkjempet seks kriger mellom Israel og araberstatene (1948, 1956, 1967, 1973, 1982 og 2006). Bare to av de omliggende arabiske landene, Egypt og Jordan, har til n? undertegnet fredsavtaler med den j?diske staten.
Hva ble resultatet av stormaktsoppdelingen av Midt?sten etter f?rste verdenskrig? Hva slags stater ble laget? Hvorfor kunne ikke de europeiske j?dene bo i Europa, og hvorfor ble Midt?sten tilfluktstedet for forfulgte j?der? Hvordan har den israelsk-palestinske konflikten virket inn p? hele regionen, og hvorfor er det fremdeles ingen fred mellom Israel og palestinerne? Hvorfor ble – og er – Libanon en krutt?nne som kan eksplodere n?r som helst, Syria et land med en usedvanlig turbulent og blodig historie, mens Egypt og Jordan, med noen f? unntak, fikk tilsynelatende forholdsvis stabile utviklinger? Hvorfor ble det en blodig revolusjon i Irak, og hvordan ble utviklingen i landet under Saddam Husseins langvarige styre? Hvordan kan vi forst? utviklingen f?r og etter revolusjonene i Iran i 1979? Hvordan forholdt stormaktene seg til alt dette? Og hvordan har stormaktenes innblanding i Midt?sten virket inn p? alle de ul?ste konfliktene vi fremdeles st?r overfor i dag?
Bacheloroppgaver kan skives innenfor mer avgrensede omr?der av disse temaene. Ogs? oppgaver innenfor norsk utenrikspolitikk etter 1945 og ikke minst Norges deltakelse i ulike fredsprosesser kan velges. Forslag til konkrete oppgaver, litteratur og kilder diskuteres med veileder.