HIS2411 – Neighborhood Bully? Stormaktene og Midt?sten siden 1945

Kort om emnet

Etter andre verdenskrig overtok USA Storbritannias tradisjonelle stormaktsrolle i Midt?sten. Oljen og de strategiske interessene knyttet til Midt?sten gjorde regionen stormaktspolitisk brennbar. Det samme gjorde konflikten og krigene mellom Israel og landets nabostater. Utviklingen av den kalde krigen gjorde det ogs? ?nskelig for USA og Sovjetunionen ? skaffe seg alliansepartnere. USA betraktet Israel som sin viktigste allierte i omr?det, mens amerikanernes forhold til de arabiske landene var mer sammensatt. De arabiske landene p? sin side betraktet ikke kommunismen, men snarere Vesten og Israel som sine hovedfiender. Sovjetunionen st?ttet blant andre Egypt og Syria med v?pen. I dag er Sovjetunionen forsvunnet, men ellers virker konflikten mellom Israel og nabostatene like ul?selig som f?r.

Emnet tar utgangspunkt i stormaktenes interesser i regionen, av geopolitisk s? vel som ?konomisk art. Sentralt st?r stormaktenes konkurrerende bestrebelser p? ? opprettholde sine posisjoner gjennom allianser og klientstater. Den kalde krigens p?virkning p? regionens utvikling st?r s?ledes sentralt. Dette temaet blir behandlet parallelt med utviklingen innad i regionen, hvor viktige elementer er opprettelsen av staten Israel, det palestinske sp?rsm?l og de israelsk-arabiske krigene og konfrontasjonene gjennom hele etterkrigstiden: krigene omkring opprettelsen av Israel i 1948, Suez-krigen i 1956, Seksdagerskrigen i 1967, Yom Kippur-krigen i 1973, konflikten i S?r-Libanon fra 1982 og kampen mellom Israel og palestinerne som n?dde en topp gjennom "intifadaen" fra 1986 til 1993, og som har n?dd nye h?yder i og med sammenbruddet av den s?kalte Oslo-prosessen.

De mange ulike og til dels uforenlige fors?k p? ? etablere en allment akseptert orden i regionen i regi av FN, USA og andre st?r ogs? sentralt. De mislykkede fredsbestrebelsene blir behandlet b?de i et historisk og et teoretisk perspektiv. Andre viktige elementer, b?de i forbindelse med stormaktenes maktkamp i regionen og den israelsk-arabiske/palestinske konflikten, er gryende islamisme, utviklingen i Gulfen - s?rlig Irak og Iran - og kampen om oljen.

Emnet kan med fordel koples til:

Andre anbefalte emner:

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten

  • er kjent med hovedtrekkene i utviklingen av konflikten mellom Israel p? den ene siden og landets nabostater og palestinerne p? den andre siden.
  • forst?r stormaktenes interesser i omr?det, kjenner den historiske, strategiske, politiske, religi?se og ?konomiske bakgrunnen for disse, og vet hvordan stormaktsinteressene og engasjementet har skiftet.
  • kjenner til de viktigste fors?kene p? ? etablere en varig fred i regionen, og har kunnskap om ?rsakene til at dette ikke har lykkes.
  • kan lese kritisk og tenke selvstendig.
  • kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te, ? se styrker og svakheter ved egne og andres tekster, samt dr?fte stormaktspolitikken i Midt?sten og dens betydning for konflikten mellom Israel og landets naboer.
  • kan finne fram til, analysere og benytte seg av relevante digitale prim?rkilder i eget arbeid.
  • forst?r hvordan digitaliseringen av arkiver og dokumenter har ?pnet for nye metoder og tiln?rminger for historisk forskning, samt kan reflektere rundt de aktuelle kildenes troverdighet og potensiale i den historiske konteksten emnet gir.

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester?s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen?i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re?studieprogrammer.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen skjer i form av forelesninger (tolv dobbelttimer) og seminarundervisning (fem dobbelttimer). Ressurser knyttet til fellesforelesningene og seminarundervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk aktivitet:

For ? kvalifisere deg til eksamen i HIS2411 m? du:

  • Oppm?te fire av fem ganger i seminarundervisning.

  • levere et obligatorisk f?rsteutkast til semesteroppgave. Tema og problemstilling for semesteroppgaven utarbeides i samr?d med seminarleder og medstudenter. F?rsteutkastet m? v?re best?tt for ? kunne avlegge eksamen i emnet - som er en bearbeidet versjon av dette f?rsteutkastet. F?rsteutkastet m? v?re godkjent det semesteret du skal levere eksamen.

Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.?

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave.?

Semesteroppgaven skal v?re p? maksimalt 4500 ord, fotnoter inkludert. Bibliografi er ikke inkludert.

Tidligere eksamensoppgaver finner du her.

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra Felles Studentsystem (FS) 24. des. 2024 18:25:43

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
10
Undervisning
H?st
Eksamen
H?st
Undervisningsspr?k
Norsk