KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS OG TRIKS
KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS & TRIKS I
Grunnleggende skriveteknikk
1. L?r dere kommareglene: www.sprakradet.no. ![endif]>![if>
2.
Meld dere ut av Norsk for ening for ord deling. Pult ost.
Ananas biter i vann. General Staben.
3. Korte setninger. Lange, snirklete setninger er forbeholdt engelsk og tysk. ![endif]>![if>
4. Hold fiffige spr?klige vendinger til et absolutt minimum. AJP Taylor: ?[?] n?r du finner en formulering som er veldig bra ? stryk den!?. ![endif]>![if>
5. Unng? bruk av fremmedord s? langt dere kan. Fagterminologi er lov.![endif]>![if>
6. Bruk en saklig og n?ktern skrivestil. Ikke bruk ord som ?dum?, ?ting? eller muntlige vendinger. Unng? ogs? bruk av gradsadverb som ?veldig?, ?utrolig? og lignende. Eksempel fra diverse kvalifiseringsoppgaver: ?Frankrike hadde bra mye ?konomiske problemer?. ?Chamberlains kompromissforslag viste seg i etterkant ? v?re skikkelig dumt.? ?Frankrike ?nsket med dette ? markere revir!?. ?Da fikk til gjengjeld britene seg en skikkelig en p? trynet.? ?Dette er en strategi som de i mine ?yne burde lagt fra seg p? barneskolen!?. ?Det er, liksom, litt vanskelig ? si hvor stor innflytelse enkeltakt?rene hadde?. ![endif]>![if>
7. Skriv fulle og hele setninger. Begynn ikke setninger med ?Og? eller ?Men?. Bruk alltid subjekt! Ikke skriv: ?For Bismarck ble nasjonalismen et verkt?y. S? Frankrike som fiende. S?rget for krig.? ![endif]>![if>
8. Dere skal konkludere, men ikke uttrykke dere for bastant (av typen ?Her tar Thorsen helt feil?. Bruk heller formuleringer som ?Mye tyder p兔, ?Det er n?rliggende ? tro at?? og lignende. Ikke konkluder med at ?alle har rett p? sin m?te? eller ?jeg kan vanskelig finne ett standpunkt som er mer sannsynlig enn et annet?. I historieoppgaver skal man konkludere! ![endif]>![if>
9. Referat versus egne vurderinger: v?r alltid klar p? hvem som mener hva. Er det deg selv eller en historiker som fremmer argumentene? Dersom du ikke er klar p? at du parafraserer, vil det bli oppfattet som fusk. Bruk gjerne vendinger som ?Jeg vurderer det slik? eller ?Min mening er?? for ? skille dine egne vurderinger fra vurderinger og p?stander i pensum. Ha ogs? avstand til pensum ? skriv med egne ord og frem dine egne synspunkter. Unng? samtidig for mye bruk av ?jeg? og ?min?. ![endif]>![if>
DET NORSKE SPR?K
?
Fremstillingsevne
bed?mmes i eksamenssammenheng. Krav: dere skal presentere stoffet klart og
tydelig.
?
L?r:
Kommaregler. Setningsstruktur.
?
Unng?
orddeling. (Historie forskning, opp
rustning, Stor britannia, osv.)
?
Unng?
skrivefeil. (Misslike, Disskuttere,
Ung?lig).
?
Unng?
forkortelser. Dere finner ikke
?can?t?, ?doesn?t?, ?gonna? osv. i engelske tekster. Hvorfor da ?pga?, ?osv?,
?bla? i norske?
KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS & TRIKS II
Oppgaveskriving generelt
Det er ingen fasit for hvordan en oppgave skal utformes, men det
er visse f?ringer. Dersom man ?nsker ? bryte disse f?ringene, skal man f?rst
vite at man kjenner dem sv?rt godt. Dette gjelder b?de oppgavens struktur og
spr?klig innhold.
Oppgaven skal f?rst og fremst vise analytiske ferdigheter. Andelen fakta/data er mindre viktig enn dr?ftingen. Derfor: ikke rot dere bort i
un?dvendige detaljer. Det er ikke om ? gj?re ? vise hvor mye trivia man kan.
G? alltid rett p? sak i oppgaven ? unng? utenomsnakk! Husk at dere
bare har seks sider til disposisjon!
Leseren er alltid tr?tt og
har alltid d?rlig tid. Sensor er alltid sur! V?r derfor klar. (F?rland).
Man skal g? fra det generelle til det spesielle. Overordnede
synspunkter f?rst, deretter spesifikke eksempler. (F?rland). Sensor liker ?
vite hva han leser om f?r faktapresentasjonen og analysen begynner. Dette
gjelder b?de oppgavens innledning, underkapitler og avsnitt.
Et avsnitt skal kunne gi mening i seg selv. Innled gjerne med en
setning som forteller hva avsnittet handler om.
Unng? historisk presens.
Wilhelm II sa og Wilhelm II gjorde ? dette er fortid. Det er ett viktig unntak:
n?r forfattere refereres. ?Schulze skriver?, ikke ?Schulze skrev?. Forfatteres
handlinger var i fortiden, men deres tekster er i n?tiden.
KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS & TRIKS III
Innledningen
1. Problemstillingen(e) skal komme helt f?rst. Deretter skal den forklares. I oppgaven skal den besvares!!![endif]>![if>
2. V?r observante p? forskjellen mellom problemstilling og tese. Problemstilling er et sp?rsm?l/problem, tesen er en p?stand og svar. Begge kan tjene som utgangspunkt for en dr?fting. Begge krever forklaring.![endif]>![if>
3. Sentrale begreper b?r defineres i innledningen. Alternativt kan fotnotene brukes til begrepsavklaring underveis. ![endif]>![if>
4. Avgrensning: Innledningen skal brukes til ? tolke oppgaven. Dette m? spesielt gj?res hvis oppgaveteksten er vid eller knapt formulert. For eksempel: ?Tysk nasjonalisme og fransk h?yrenasjonalisme ca. 1870-1914 ? en sammenligning?. Hva skal dere sammenligne? Hvilke momenter skal dere ta med? Dessuten: avgrensningen skal ogs? brukes til ? si hva oppgaven ikke tar opp, og hvorfor ? men bruk ikke mye plass p? dette. ![endif]>![if>
5. Tydelighet: Det er viktig ? skrive helt klart hva du skal gj?re i oppgaven: viktige momenter og konklusjoner. Inkluder gjerne en disposisjon. V?r konkrete!! En meningsl?s og svevende innledning irriterer sensor.![endif]>![if>
6. G? rett p? sak! Ikke virr dere bort i utenomsnakk, historiske redegj?relser og lignende. ?Forhistorien? til oppgavens tema b?r stort sett droppes ? ta bare med det aller n?dvendigste. Innledningen skal v?re konsis!![endif]>![if>
7. Konklusjonen skal nevnes i innledningen! Dere skriver ingen kriminalroman. Derfor b?r morderen avsl?res i f?rste akt, mens det deretter forklares hvordan mordet ble utf?rt.![endif]>![if>
8. Ikke skriv innledningen i preteritum! ![endif]>![if>
9. Unng? for all del passive og defensive vendinger: ?Jeg skal fors?ke ?. ?Jeg skal pr?ve ?. Sensor leser dette til: ?Jeg er veldig usikker p? hva jeg skal gj?re, jeg har overhodet ikke oversikt over pensum og jeg vet ikke helt hvordan jeg skal dr?fte dette?. Skriv heller: ?I denne oppgaven skal/vil jeg??. ?Hensikten med denne oppgaven er ? vise at??![endif]>![if>
KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS & TRIKS IV
Hoveddelen
Redegj?relse. Dette er en beskrivelse av noe. Det stilles ikke sp?rsm?l! Redegj?relsen skal v?re kort. Kort! Den skal plasseres enten i innledningen (jf historisk bakgrunn) eller tidlig i hoveddelen. Ingen un?dvendige fakta skal tas med.
Dr?fting I. Dette er for det f?rste ? veie for og imot en p?stand. Stikkord: Imidlertid, riktignok, derimot, p? den ene/annen side.
Dr?fting II. Hoveddelen av oppgaven skal v?re dr?fting. Det forventes uansett at dere dr?fter, selv om det ikke eksplisitt nevnes i oppgaveteksten. I oppgaveteksten betyr gj?r rede for at man skal dr?fte. Oppgaven skal alltid problematisere momenter fra pensum.
Dr?fting III. Dr?ftingen skal vise toleranse og kritisk avstand til pensum. Det skal vises forst?else for meningsmangfoldet blant historikerne, samtidig som det skal vises kritisk distanse til alle oppfatninger og meninger. Thorsens artikkel er ikke en historisk lovmessighet! Thorsens konklusjoner er heller ikke fundamentalt uetterrettelige.
Dr?fting IV. Pro og kontra er den vanligste dr?ftingsformen. Hva styrker eller svekker en p?stand? Hva taler for og imot en p?stand? Det er sjelden et argument tilbakeviser en p?stand i sin helhet, men dere skal v?re i stand til ? skille mer sannsynlig fra mindre sannsynlig.
Dr?fting V. Ingen forventer at dere skal tilbakevise en p?stand fra etablerte historikere. Men det betyr ikke at dere ikke er i stand til ? selv vurdere sannhetsgehalten i etablerte historiske p?stander. Dere skal ogs? v?re i stand til ? se svakheter hos pensumforfatterne: Hva er Schulzes fremste svakhet?
Dr?fting VI. Ikke rams opp fakta! Bruk bare fakta dersom det er relevant for din tese, det v?re seg til ? underbygge eller avkrefte!
Dr?fting VII: Dr?ftingen skal underbygges med konkrete eksempler!
Dr?fting VIII. Momenter i form av ?rsaker og konklusjoner b?r helst rangeres. Hva er viktigst? Dette viser bedre analytiske ferdigheter, det gj?r det lettere for sensor ? f?lge argumentrekken deres og gir en bedre karakter!
KVALIFISERINGSOPPGAVEN ? TIPS & TRIKS V
Konklusjonen/avslutningen
- Konklusjonen p? dr?ftingen deres kan v?re siste avsnitt i hoveddelen. Hvis tesen er gitt i innledningen og oppgaven er godt og ryddig strukturert, er det mindre behov for konklusjon ? den gir seg nesten av seg selv. I s? fall holder det med et par oppsummerende setninger helt til slutt i hoveddelen.
- Selv
om dere konkluderer i hoveddelen skal dere selvf?lgelig ha en
avslutningsdel i oppgaven. Denne brukes til en oppsummering av hva dere har gjort i oppgaven. V?r konkrete
(som i innledningen)! Tenk hvordan dere selv liker ? kunne lese de 15
f?rste og 15 siste sidene i en bok for ? finne hovedsynspunktene ? dette
letter n?dvendigvis lesingen!
- Sirkelformen: Konklusjonen/avslutningen ender der innledningen/problemstillingen startet. Konklusjonen/avslutningen skal besvare problemstillingen i innledningen. Konklusjonen/avslutningen skal gjenspeile innledningen. Sensor vektlegger dette!
4. Ingen nye momenter skal inn i konklusjonen!![endif]>![if>
5. Kort
og konsis!