HIS2345 – H?vdinger og br?kmakere: Norsk politisk kultur gjennom 150 ?r, ca. 1830 - 1980
Kort om emnet
Med ?politisk kultur? menes aktiviteter knyttet til det politiske felt, dvs. til regjering, parlament, partier, organisasjoner og politisk ideologi. I l?pet av 1800-tallet ble det skapt en slik politisk kultur i Norge, med et blandet opphav i Grunnloven fra 1814, styringsformer fra enevoldstiden og arven fra nordisk bondetradisjon.
I emnet vil det bli lagt vekt p? at norsk politisk kultur ogs? har v?rt preget av m?lrettede enkeltpersoner. Noen er blitt sett p? som politiske h?vdinger, andre har f?tt ord p? seg for ? v?re st?yende br?kmakere. Det gjaldt ogs? mens Norge var en ?embetsmannsstat?. Press innenfra og utenfra reformerte dette gamle systemet, men etter hvert kom det likevel angrep fra nye grupperinger: Noen ville ha politisk og sosial revolusjon med Sovjet-Russland som forbilde, andre ville ha et autorit?rt lederskap etter inspirasjon fra europeisk fascisme.
Norsk arbeiderbevegelse valgte til slutt parlamentarisk makt fremfor revolusjon, men under den tyske okkupasjonen ble Norge underlagt et nasjonalsosialistisk f?rerstyre. Motstanden mot dette styret skapte etter 1945 bred oppslutning om demokratiske grunnprinsipper, i en periode som er blitt kalt ?den sosialdemokratiske orden?. Fra 1960-?rene og fremover oppstod imidlertid en voksende tvil til denne orden, b?de hos venstresosialister, feminister og h?yre- og venstrepopulister. Nei-flertallet ved folkeavstemningen om EF i 1972 fortalte om en norsk politisk kultur som igjen var blitt mer mangfoldig og uforutsigbar, og mer lik i dag.
Hva l?rer du?
Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten:
- kan gj?re rede for hovedstr?mninger i norsk politikk fra 1830-?rene og frem til 1980-?rene
- har tilegnet seg kunnskap om de viktigste politiske lederskikkelsene i denne perioden
- har f?tt innsikt i viktige motkrefter til de politiske hovedstr?mningene
- kan diskutere s?rnorske utviklingstrekk i forholdet mellom elit?rt og folkelig politisk engasjement
- har satt seg inn i ulike historikeres perspektiver p? den politiske kulturen
- kan reflektere over og analysere flere sentrale problemstillinger i norsk politikk over en periode p? ca. 150 ?r
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
9 studiepoeng overlapp mot HIS4345 – H?vdinger og br?kmakere: Norsk politisk kultur gjennom 150 ?r, ca. 1830 - 1980 (nedlagt)
Undervisning
Emnet undervises som tolv seminarer med obligatorisk skriftlig kvalifiseringsoppgave og et obligatorisk innlegg. Det kommer mer detaljert informasjon om dette litt inn i semesteret.
Obligatorisk skriftlig kvalifiseringsoppgave:
- Oppgaven skal v?re p? seks normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Den vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer.
- Du f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes grunnet faglige kriterier, f?r du 1 uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om den reviderte oppgaven kan godkjennes.
- Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke oppfyller de formelle kravene, f?r du ikke mulighet til ? levere revidert versjon.
Det er ditt ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
R?d og tips til kvalifiseringsoppgaven
Du m? best? b?de den muntlige aktiviteten og den skriftlige kvalifiseringsoppgaven for ? kunne avlegge eksamen i dette emnet.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter
Adgang til undervisning
Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.
Eksamen
Digital hjemmeeksamen:
Emnet vurderes med en 3-dagers digital hjemmeeksamen. Den obligatoriske kvalifiseringsoppgaven m? v?re best?tt for ? kunne g? opp til eksamen.
Eksamensoppgaven publiseres i Inspera. Tidligere gitte eksamensoppgaver finner du her: Tidligere gitte eksamensoppgaver
Hjemmeeksamen:
- Studentene f?r 3 arbeidsdager til ? besvare oppgaven.
- Oppgaven skal v?re p? ca. seks til ti normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom).
- Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon:
- Kandidatnummer (ikke navn)
- emnekode
- eksamensoppgavens tittel
- institutt (IAKH)
- semester.
Innlevering i Inspera
Du leverer din besvarelse i eksamenssystemet Inspera. Les om hvordan du skal levere. http://www.uio.no/studier/admin/eksamen/inspera-innlevering/
Du er selv er ansvarlig for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert i Canvas. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Kildebruk og referanser
Ved oppgaveskriving plikter du ? gj?re deg kjent med reglene for kildebruk og referanser. Ved brudd p? reglene kan du bli mistenkt for fusk/fors?k p? fusk. Se eksempel p? hvordan du refererer riktig.
Eksamensspr?k
Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk, dansk eller engelsk. S?knad om engelsk oppgavetekst sender du til kontaktpunktet for emnet.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Det brukes én sensor samt én medsensor for et utvalg av besvarelser. En tilsynssensor vurderer den helhetlige faglige kvaliteten p? emnet, inkludert vurderingsordningene.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
Dato for sensur finnes under eksamen p? semestersiden og karakterene vil etter denne datoen v?re tilgjengelig p? Studentweb.
Begrunnelse og klage
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.
