HIS2331 – Historiens historie. Historiefaget i Vesten 1800-2002
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
Det moderne historiefaget oppsto for omtrent 200 ?r siden. Emnet skal gi en innf?ring i historievitenskapens utvikling i de vestlige samfunn i disse ?rene.
Gjennom et historisk studium av faget selv, kalt historiografi, ?nsker vi ? f? svar p? en rekke sp?rsm?l: Hva er historie, hva b?r og skal faget inneholde? Hvorfor skal en beskjeftige seg med historie? Hvordan b?r historie studeres og hvem er det som holder p? med historie? Historiens historie inneholder derfor vitenskapshistoriske elementer: Sikter historikerne mot kunnskap om enkeltfenomener, som i den s?kalte historismen p? 1800-tallet, eller har de et mer generaliserende siktem?l, som samfunnsvitenskapelig orienterte historikere p? 1900-tallet? Hvem skrev historikerne for, nasjonen, klassen, sannheten? Hvordan foregikk profesjonaliseringen av historiefaget, og hvilke konsekvenser hadde den?
Emnet vil dekke norsk historieforskning, delvis de andre nordiske land og de toneangivende land innen historiefaget, som Tyskland, Frankrike, Storbritannia og USA. Det vil derfor gi innsikt i de enkelte lands allmenne historie, men s?rlig i temaer som nasjonalisme, idéhistorie og sosialhistorie.
Emnet kan fungere som selvstendig enhet, men er ogs? ment ? kunne kombineres med:
- FOLK2030 – Kulturteori og mentalitetshistorie (nedlagt)
- ETNO2010 – Kulturminnevernets historie (nedlagt)
- FIL1201
- HIS2351 – Fra stormen p? Bastillen til Det tredje rike: Nasjonal identitet og nasjonalisme i Europa ca 1780-1945 (nedlagt)
- HIS2352 – Jakten p? det norske: Norsk nasjonalisme og nasjonsbygging ca 1770-1945 (nedlagt)
Hva l?rer du?
Studentene skal gjennom studiet skaffe seg grunnleggende kjennskap til historiefagets historie i den perioden det har v?rt et vitenskapelig og profesjonelt studium, det vil si de siste 200 ?rene. De skal bli kjent med historieforskningens skiftende relevans (hvorfor skrives historie?), og hvordan det teoretiske og metodiske grunnlag for historien har utviklet seg.
Studentene skal alts? gjennom kurset erverve seg grunnleggende kunnskaper i humanistisk vitenskapshistorie og innsikt i dannelsen av en akademisk profesjon. I tillegg skal de utvikle evnen til kritisk lesning, selvstendig tenkning og akademisk skriving.
Opptak og adgangsregulering
Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.
Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Generell studiekompetanse.
Anbefalte forkunnskaper
Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
Det forutsettes gode leseferdigheter i engelsk.
Overlappende emner
Emnet overlapper ikke med andre emner ved UiO, men kan overlappe med gamle studieenheter av typen grunnfag, semesteremner og mellomfag. Studenten m? selv p?se at innholdet i emnet ikke overlapper med studieenheter det tidligere er oppn?dd studiepoeng for.
Undervisning
Undervisningen skjer i form av seminarer (12 dobbelttimer).
Obligatorisk oppm?te : Det er obligatorisk oppm?te f?rste undervisningsgang. Hvis du unnlater ? m?te f?rste gang det er undervisning, vil du miste plassen p? emnet. Dette vil si at du mister muligheten til ? ta eksamen i emnet.
Kvalifiseringsoppgave : Kvalifiseringsoppgaven deles ut andre gang kurset holdes, og leveres ?ttende gang. Oppgaven skal v?re p? 6 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom) og vurderes til godkjent/ikke godkjent av fagl?rer. Studentene f?r individuell skriftlig eller muntlig tilbakemelding p? kvalifiseringsoppgaven. Dersom kvalifiseringsoppgaven ikke godkjennes, f?r studenten en uke p? ? forbedre oppgaven. Fagl?rer vurderer deretter om oppgaven kan godkjennes. Studentene m? ha avlagt godkjent kvalifiseringsoppgave for ? kunne avlegge hjemmeeksamen. Det er studentens ansvar ? innhente informasjon om kvalifiseringsoppgaven er godkjent eller ikke godkjent.
Godkjent obligatorisk aktivitet er gyldig i de to neste semestrene emnet blir gitt. Unntak kan forekomme hvis emnet skifter vurderingsform, undervisningsopplegg eller endres vesentlig p? andre m?ter.
Det er utformet retningslinjer som kan v?re til hjelp n?r kvalifiseringsoppgaven skal skrives. De finner du her.
Sammen med kvalifiseringsoppgaven skal studenten levere et obligatorisk egenerkl?ringsskjema
Eksamen
Emnet vurderes med en tre dagers hjemmeeksamen.
Hjemmeeksamen : Studentene f?r tre arbeidsdager til ? besvare oppgaven. Oppgaven skal v?re p? ca. 6-10 normalsider á 2300 tegn (uten mellomrom). Hjemmeeksamen vurderes av fagl?rer og bed?mmes med bokstavkarakter.
Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Fagspesifikke karakterbeskrivelser for historie
I forbindelse med kunngj?ring av sensur vil det oppgis treffetid for sensor hvor det vil v?re mulig ? f? en muntlig begrunnelse for sensur. Informasjon om tid og sted for slik treffetid vil gj?res kjent p? semestersidene.
Se ogs? ytterligere informasjon om begrunnelse og klage via lenken under.
Begrunnelse og klage
V?r oppmerksom p? at alle klager m? v?re begrunnet og sendes sammen med sensors begrunnelse for karakter til behandling i klagekommisjonen.
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.