* I kompendiene
1) Demokratisk teori, i samtid og ettertid. (300s)
*Jean-Jacques Rousseau, Samfunnspakten (fr. f?rsteutg. 1762), norsk utgave 2001, bok 1, kap.6 “Om samfunnspakten”, kap.7 “Om suverenen”, kap.8 “Om det borgerlige samfunn”, s.16–21 (6 sider), bok III, kap.4 “Om demokratiet”, s.69-70 (2 sider), bok IV, kap.1, “Om at allmennviljen ikke kan ?delegges”, s.105–107 (3 sider) (Tils.: 11 sider).
*Mary Wollstonecraft, A Vindication of the Right of Woman (1792), chapter II “The prevailing opinion of sexual character discussed”, Penguin 1992, s.100-123, (23 sider)
*Benjamin Constant, “The Liberty of the Ancients compared with that of the Moderns” i Political Writings, (1819) Cambridge 1988, (ca. 20 sider)
*Alexis de Tocqueville, Det gamle regime og den franske revolusjon, (fr. f?rsteutg. 1856) Oslo 1988, s. Bok III, kapittel 3, s.166–175. (10 sider)
*Alexis de Tocqueville, Om demokratiet i Amerika (fr. f?rsteutg. 1835 & 1839), Oslo 1969 (opptrykk 1995), ”Majoritetstyranniet”, ”Om majoritetens innflytelse p? tanken”, ”Flertallstyranniets innflytelse p? folkekarakteren” s.39–44 (6 sider ), ”Om s?rlige tendenser hos historikerne i demokratiets tidsalder.”, s.73–76 (3 sider), ”Hvorfor man i Amerika finner s? mange strebere og s? f? store ambisjoner”, s.117–120 (4 sider) (Tils. 13 sider)
*Joseph Schumpeter, Capitalism, Socialism and Democracy, (am. f?rsteutg. 1942), utdrag fra underkapitlet “Human Nature in Politics”, s.260–264 (5 sider)
*Hannah Arendt, On Revolution (1963), London 1988, et utdrag fra kapitlet ”The Revolutionary Tradition and Its Lost Treasure,” s.255–281. (26 sider)
Robert R. Palmer: The Age of the Democratic Revolution : a Political History of Europe and America, 1760-1800, b1: The Challenge (1959) Princeton N.J. 1974, kapitlene “The Age of the Democratic Revolution”, s.3–24 (21 sider) og “Aristocracy about 1760: Theory and Practice”, s.55–82 (28 sider). (21|+28=49)
*Jürgen Habermas, Borgerlig offentlighet - dens fremvekst og forfall. Henimot en teori om det borgerlige samfunn (ty. f?rsteutg. 1962), Oslo 1971 (1991): § 5 ”Offentlighetens institusjoner”, s.28–41 og § 15 ”Den ambivalente oppfatningen av offentligheten i liberalismens teori”, s.119–130 (13 + 11 = 25 sider)
Craig Calhoun (red.), Habermas and the Public Sphere, Cambridge, Mass., 1992: Craig Calhoun: “Introduction: Habermas and the Public Sphere”, s.1-48 (48 sider)
*Jens Arup Seip, ”Teorien om det opinionsstyrte eneveldet”, Historisk tidsskrift 1958, s.397-464 (67 s)
Mona Ringvej,”Athen som argument ”, i Hilde Sandvik (red.) Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850, Oslo 2010, 21-40/44(20s)
2) Politisk kultur og politisk handling (336s)
*Oversiktlesning: K?re T?nnesson, To revolusjoner, Aschehougs verdenshistorie, b.10, 1750–1815, kapitlene ”Boklig kultur”, s.114–131, (18 sider) og kapitlene om revolusjonene fra og med den amerikanske til og med slutten p? Napoleonskrigene i 1815, s.192–259 (68 sider) (Tils. 86 sider)
Craig Calhoun (red.), Habermas and the Public Sphere, Cambridge, Mass., 1992: Keith Michael Baker, “Defining the Public Sphere in Eigtheenth Century France: Variations on a Theme by Habermas”, s.181–211 (31 sider) , Lloyd Kramer, ”Habermas, History, and Critical Theory,” s.236–258 (22 sider) (Tils.53 sider)
*Roger Chartier, The Cultural Origins of the French Revolution, London 1991, kap.7 “A New Political Culture.s.136–168 (32 sider)
E.P. Thompson, The Moral Economy of the English Crowd in the Eighteenth Century, Past & Prestent 1971, 76-136 (60s) http://www.jstor.org/stable/650244
Robert R. Palmer: The Age of the Democratic Revolution : a Political History of Europe and America, 1760-1800, b.1, The Challenge, kapitlene “The British Parliament between King and People”, s.143–181 (39 sider), “The American Revolution: the People as Constituent Power”, s.213– 235 (23 sider) og “Europe and the American Revolution”, s.239–282 (44 sider), b.2 The Struggle, (1964) Princeton N.J. 1970, utdrag fra kapitlet “Britain: Republicanism and the Establishment”, s.459–491 (32 sider) (Tils.138)
Til sammen: s. 336
3) Politisk kultur under enevelde og frihetstid i Norden ( 296s)
*Steinar Supphellen, "Supplikken som institusjon i norsk historie. Framvokster og bruk s?rleg f?rst p? 1700-talet", Historisk tidsskrift 1978 (15s)
*Thorkild Kj?rgaard, The Rise of Press and Public Opinion in Eighteent-century Denmark-Norway, Scandinavian Journal of History,1989, s. 215-130, (15 s)
*Erling Sandmo, Bokmelding av Peter Aronsen: B?nder g?r politik, Historisk tidsskrift 1993, 522-528 (7s)
*Harald Gustafsson, Political Interaction in the Old Regime. Conditions and Protests,.1994, Chap. 1,”Introduction”, s 11-28 . (18 s)
*Jostein Fet, Lesande b?nder, Litter?r kultur i norske allmugesamfunn f?r 1840, 1995, , kapittel 6 ”Bokmassen i sunnm?rsskifta”, 82-93 (10s) *Michael Bregnsbo, Folk skriver til kongen 1997, 15-58 ("Statsdannelse, enev?lde og politisk kultur", "澳门葡京手机版app下载ssituasjon", "Lovgivning mht supplikker", "Vilk?r for supplikasjon i ?vrighet") (43s)
*Ole Feldb?k, N?rhed og adskillelse 1720-1814, bd. 4 i Danmark-Norge 1380-1814, s. 19-40, 175-192, 1998 ("Helstatens h?jsommer 1720-1772: Kongen og staten", ”Helstaten under pres 1772-1807: Enev?lde og revolutioner”) (38s)
*Kjell Lars Berge, "? beskrive og forandre verden: om tekstkulturen i dansk-norsk 1700-tall og studiet av den", Berge, K.L. (red.): ? beskrive, og forandre verden. En antologi tekster fra1700-tallets dansk-norske tekstkultur. KULTs skriftserie. 106 Norges forskningsr?d, Oslo: s 9-25. (16 s)
*Eva ?sterberg and S?lvi Sogner, People meet the law, Control and conflict-handling in the courts, 2000, 9-26, 267-276 (Introdution, Conclusion) (26s)
*Karin Sennefelt, Den politiska sjukan. Dalaupproret 1743 och frihetstida politisk kultur, 2001 15 – 35 (20s)
*?ystein Rian, Maktens historie i dansketiden, 2003, s.5-8, 92-134 (Kapittel 1 ”Kampen om minnet”, Del 4 Eneveldet og den nye elitens voksende tyngde: ”K?benhavn, Norge og fedrelandskj?rligheten, F?lger av styret for K?benhavn, Utviklingen av elitenettverk i Norge, Hovedtrekk ved forholdet mellom befolkningen og ?vrigheten”, Del 5: ”Konklusjon”) (46s)
*?sa Karlsson Sj?gren, M?nnen, kvinnorna och r?str?tten, Medborgarskap och representastion, Stockholm 2006, 65-78 (14s) *Knut D?rum, "Hvordan kullb?ndene seiret i striden med Bernt Anker. Bondepolitikk og bonde?konomi rundt Osjofjorden p? 1700-tallet", Historisk tidsskrift 2006 (29s)
Ingrid Fiskaa, "Lofthusreisinga i Agder og Telemark 1786-87" i Knut D?rum og Hilde Sandvik (red.) Oppt?yer i Norge 1750-1850, Oslo 2012 103-146/155 (43s)
4)1814 (112s)
*Henrik Wergeland: Forklarende Omst?ndigheder. Norges Konstitutions Historie. F?rste Hefte 1841, Samlede skrifter IV.4, Oslo 1926 s. 174-183 (18 s)
*J. E. Sars: Avslutning i Historisk Indledning til Grundloven, 1882. I: Steinar Supphellen (red.): 澳门葡京手机版app下载 i norsk historie omkring 1814. Norske historikere i utvalg IX, 1983 s. 255-265 (11 s)
*Arne Bergsg?rd, ?ret 1814. Grunnlova, Oslo 1945, s. 317-362 (46 s)
*Halvdan Koht, "Grundsp?rsmaalet i 1814". Historisk Tidsskrift 1914. I: Supphellen 1983 s. 125-136 (12 s)
*Knut Mykland, Grunnlovens far og kongemaktens forsvarer. Samtiden 1964. I: Supphellen 1983 s. 184-197 (14 s)
*Sverre Steen: 1814 – de politiske konturer. 1814. Det frie Norge bd. 1, Oslo 1951. I: Supphellen 1983 s. 285-295 (11 s)
Dag Michalsen “Gr?ndseskillet imellem Trykkefrihed og Trykkefr?khet” Johan Frederik Wilhelm Schlegel, Astr?a og trykkefrihetens grenser”, i Hilde Sandvik (red) Demokratisk teori og historisk praksis. Forutsetninger for folkestyre 1750-1850, Oslo 2010, 197-215/221 (18s)
5)Kilder:
James Madison (1751-1836) and Alexander Hamilton (1757-1804) i Adam Little, John Gingell and Christopher Winch (eds.) Modern Political Thought. A reader, 2000 Chapter 9: (20s)
Noen norske grunnlovsutkast
Den franske menneskerettighetserkl?ringen
Olympe de Gouges kvinnerettserkl?ringen