HIS2150 ¨C Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550)

Kort om emnet

Emnet behandler utviklingen i Europa og s?rlig i Italia i perioden 1300-1550 (senmiddelalderen) med henblikk p? religion, politikk og kultur, samt sosiale og ?konomiske forhold. Begrepet ?renessansen? st?r sentralt i emnet, og m? forst?s i et bredt perspektiv som omfatter flere sider av Europas utvikling. Emnet tar for seg betydningen av renessansen som Europas vei til moderniteten. Det blir s?rlig lagt vekt p? framveksten av en sterk fyrstemakt/stat. Vi skal dr?fte rollen til b?de krig og diplomati i utformingen av det moderne Europa, og maktspillet p? det europeiske kontinentet som banet veien til nye maktpolitiske hierarkier. Vi skal dr?fte reformasjonens nye ideer om forholdet mellom Gud og mennesket, og konflikten mellom kirke og stat. Den ?konomiske utviklingen i Europa og s?rlig i Italia i senmiddelalderen vil gi oss anledning til ? diskutere p?standen om utviklingen av en kapitalistisk ?nd p? den tiden. Vi skal ogs? dr?fte de ?konomiske konsekvensene for Europa, og spesielt for middelhavsregionen, av reisene over Atlanterhavet. De intellektuelles nye syn p? menneske, samfunn og natur vil v?re et sentralt tema. Vi skal i denne sammenhengen utdype forholdene som f?rte til den kulturelle og kunstneriske blomstringen, f?rst i Italia, og deretter i resten av Europa.

Studentene skal tilegne seg grunnleggende kunnskaper om viktige begivenheter i perioden ca. 1300-1550. De skal ogs? tilegne seg kunnskap om renessansens kultur og tenkning, og dens betydning for Europas utvikling. De skal gjennom lesning av originalverker utvikle evnen til ? tolke fortidige tekster i et historisk perspektiv. To tekster vil bli grundig analysert: Fyrsten av Niccol¨° Machiavelli og Utopia av Thomas More. Begge st?r som eksempel p? moderne tenkning i renessansetiden.

Sentrale temaer i dette emnet:

• Overgang til moderne tider i Europas historie. Hva betyr modernitet?
• Renessansens betydning i vestens utvikling
• Oppbygging av den moderne staten i Europa: byrepublikker, fyrstestater og territorielle stater. Hva kjennetegnet den moderne staten i senmiddelalderen?
• ?konomisk utvikling fra f?ydalisme til entrepren?rskap
• De oversj?iske reisene
• Kirkestatens makt og rolle i Europas historie
• Reformasjonen
• Kultur og kunst i renessansetid

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt dette emnet vil du ha tilegnet deg:

• kunnskap om hovedtrekkene i europeisk historie i senmiddelalderen
• kunnskap om begrepene ?renessanse? og ?modernitet?, samt kunnskap om ulike tolkninger av disse begrepene
• evne til ? bruke kunnskapen om fortiden til bedre ? forst? samtiden
• evne til ? utdype innsikt i noen problemstillinger (f. eks.: Hvorfor ble den politiske makten etter hvert sentralisert i de italienske bystatene/byrepublikkene? Har kapitalismen sine r?tter i senmiddelalderen? Hvorfor var det f?rst Italia som opplevde en usedvanlig kunstnerisk blomstring i overgangen fra 1400- til 1500-tallet?)
• evnen til ? lese originaltekster som dr?fter politiske teorier eller politiske ideer, og sette dem inn i en historisk kontekst
• ferdigheter i ? presentere fagstoffet muntlig ved ? debattere med medstudenter
• ferdigheter i ? presentere fagstoffet skriftlig

Opptak til emnet

Studenter m? hvert semester s?ke og f? plass p? undervisningen og melde seg til eksamen i Studentweb.

Dersom du ikke allerede har studieplass ved UiO, kan du s?ke opptak til v?re studieprogrammer, eller s?ke om ? bli enkeltemnestudent.

Anbefalte forkunnskaper

• Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? (ikke n?dvendigvis i historie) f?r de starter med emner p? 2000-niv?.
• Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidete studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.
• Vi forutsetter at studentene har gode leseferdigheter i engelsk.

Overlappende emner

• 10 studiepoeng overlapp med HIS4150 ¨C Europas vei til moderniteten: Renessanse i et historisk perspektiv (1300-1550) (nedlagt).

Undervisning

Emnet undervises i 12 seminarer.

Ressurser knyttet til undervisningen vil legges ut i Canvas.

Obligatorisk innlevering f?rsteutkast semesteroppgave:

• For ? kvalifisere seg til eksamen m? studentene levere f?rsteutkast til semesteroppgaven
• F?rsteutkastet skal:
  • v?re minimum 5 normalsider ¨¢ 2300 tegn (uten mellomrom).
  • v?re skrevet i Times New Roman, 12-punkts skriftst?rrelse, halvannen linjeavstand.
  • best? av sammenhengende tekst og ha sidetall, referanser og litteraturliste.
• Innlevering av f?rsteutkast skal skje i Canvas.
• Studentene vil f? tilbakemelding (godkjent/ikke godkjent), samt individuelle kommentarer.

Dersom du ikke leverer f?rsteutkast, eller utkastet ikke oppfyller kravene, vil du ikke f? godkjent.

Muntlig aktivitet i l?pet av alle seminarer:

• Studentene vil bli bedt om ? presentere enkelte temaer fra pensumlitteraturen til medstudenter og fagl?rer i l?pet av seminarene.
• Det forventes at studentene er tilstede i alle seminartimene og deltar aktivt.

Obligatorisk deltagelse i seminarer:

• I l?pet av seminarene vil det bli arrangert obligatorisk muntlig aktivitet.
• Studentene f?r muntlig tilbakemelding p? oppgaven.

B?de det obligatoriske oppm?tet med muntlig aktivitet og innlevering av f?rsteutkast m? v?re godkjent for at du skal ha kvalifisert deg til eksamen.

Oppm?tet er gyldig de to neste gangene emnet tilbys, mens f?rsteutkastet m? v?re best?tt i det semesteret du avlegger eksamen.

HFs retningslinjer for obligatoriske aktiviteter

Slik s?ker du om gyldig frav?r p? obligatorisk aktivitet/obligatorisk oppm?te

Dersom du har gjennomf?rt og f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du ikke krav p? ny undervisning. Dersom du har f?tt undervisningsopptak til emnet, men ikke har gjennomf?rt eller f?tt godkjent obligatorisk undervisning, har du rett til ny undervisning n?r det er ledig kapasitet.

Eksamen

Emnet vurderes med en semesteroppgave.

• Tema for oppgaven blir avtalt individuelt i begynnelse av semesteret n?r l?reren skal dele ut konkrete forslag.
• N?rmere veiledning vil bli gitt p? seminarene.

Innlevering:

• Endelig versjon av semesteroppgaven, leveres i Inspera:
  • Ca. 10 normalsider ¨¢ 2300 tegn (uten mellomrom).
  • samme formelle krav som f?rsteutkastet
• Eksamensbesvarelsen skal ha en forside med f?lgende informasjon: Kandidatnummer (ikke navn), emnekode, eksamensoppgavens tittel, institutt og semester.
• Besvarelsen m? leveres i pdf-format. For veiledning til hvordan du gj?r om et dokument til pdf, se veiledning for lagring i .pdf.
• Navngi filen med emnekode og kandidatnummer (ikke navn).

Det minnes samtidig om at studentene selv er ansvarlige for at dokumentene er fullstendige. Besvarelser sensureres i den form de er levert inn. Uleselige eller ufullstendige dokumenter blir vurdert deretter.

Eksamensoppgaver som er blitt gitt tidligere, da emnet hadde hjemmeeksamen, finner du her: Eksamensoppgaver

Vurderingsformen er integrert i undervisningen og det er derfor ikke mulig ? ta eksamen i emnet uten opptak til undervisningen.

Karakterskala

Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.