HIS2011MV ¨C Integrasjon av samer i den dansk-norske stat 1550-1750

Kort om emnet

Hvordan virket staten Danmark-Norges stadig mer systematiske aktiviteter inn p? samer p? Nordkalotten? I dette emnet fokuseres det p? den dansk-norske staten innpasning av samer ?konomisk, territorielt og religi?st.

I tidlig nytid ble de samiske omr?dene underlagt de omkringliggende statene som fordelte territoriet seg imellom.Samers pelshandel ble underlagt politiske inngrep fra staten og samer ble fratatt kontrollen de selv hadde hatt over denne handelen. Men dette f?rte ogs? til at samer fikk tilgang p? flere produkter og utvidet sine handelsnettverk p? nye markeder. Hvordan tilpasset samer seg og hvilke produkter og markeder ble viktige?

Skattlegging f?rte til endringer i samers rettighetssituasjon og ble brukt som forhandlingskort mellom den dansk-norske og den svenske staten. Reindriftssamer m?tte velge statstilh?righet. Samtidig styrket nye markeder relasjonene reindriftsamer hadde til kystsamer. Hvilke konsekvenser fikk det for samisk kultur og levesett?

Siden middelalderen var samer i likhet med andre som bodde i Norge utsatt for kristningsframst?t og omkring 1500 var flere samer blitt kristne eller blandet egen tro med kristendommen. Fra slutten av 1600-tallet og i ?rene rett etter 1700 f?rte ?kt misjonsvirksomhet til kristning av enda flere samer. Hvordan foregikk misjoneringen og hvilke konsekvenser fikk den utover kristningen? I dette emnet skal du ogs? bli kjent med trolldomsprosessene i nordomr?dene og i hvilken grad det gikk ut over samene.

M?let med emnet er ? gi forst?else for hvordan den dansk-norske staten f?rte til endringer, men ogs? hvordan samer opprettholdt n?ringsveier og sin kultur i m?te med statsmaktene

Hva l?rer du?

• kan gj?re rede for den territorielle oppdelingen av Nordkalotten i perioden
• kan beskrive endringer i de ?konomiske nettverk som samene inngikk i, gjennom perioden
• kan redegj?re for virkemidler staten brukte for ? markere sine overherred?mmer
• kan vurdere brudd og kontinuitet n?r det gjelder samiske n?ringsveier, levem?ter og kultur
• kan fremstille kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te
• kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
• har kjennskap til hvordan man kan bruke spr?kmodeller (KI)?kritisk?som sparringspartner

Opptak til emnet

For ? ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).?

Du s?ker opptak i EVUWeb. Det blir lagt ut informasjon her n?r det er ?pent for s?king til emnet i EVUWeb.

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte s?kere enn det er plasser, vil de som s?ker f?rst blir prioritert f?rst.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

• 2.5 studiepoeng overlapp med HIS2011M.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

?

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering. Den obligatoriske innleveringen kan enten v?re ? levere en skriftlig oppgave eller ? utarbeide et undervisningsopplegg.?

?

Obligatorisk aktivitet

?

Obligatorisk innlevering vurderes til best?tt / ikke best?tt. Den m? v?re best?tt for ? kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgspr?ve (multiple choice).

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet vurderes til best?tt/ikke best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.