HIS2010MV ¨C Samers rettigheter i nord 1751-1852

Kort om emnet

1751 markerer et viktig skille i b?de norsk og samisk historie. ?Da inngikk Norge og Sverige en avtale som ga Danmark-Norge eierskap til territorier i Indre Finnmark (kommunene Karasjok, Kautokeino og s?rlig Tana). De som bodde i disse omr?dene, ble da dansk-norske statsborgere. Men denne grensetraktaten hadde et tillegg som har v?rt viktig for samer i ettertid -?Lappekodisillen. Lappekodisillen anerkjente samer som en egen folkegruppe. Dessuten har Lappekodisillen blitt tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter, s?rlig n?r det gjelder retten til ? sikre at reindriften kunne drives p? tvers av de nye landegrensene. Samtidig var omr?det underlagt den dansk-norske staten og etter 1814 den norske staten. Dette skapte etter hvert konflikter. Hvem hadde rett p? omr?det, samer eller den norske staten?

I dette emnet ligger vekten p? Finnmarks s?rstilling i samisk og norsk historie, og hvordan retten til land og vann har skapt konflikter i Nord-Norge. Emnet tar opp reindriftsamenes m?te med jordfordeling og jordbruk, samt myndighetenes behov for fast bosetting i sikkerhetspolitisk ?yemed. Emnet legger vekt p? samers ulike n?ringsveier, handel (pomorhandelen) og forholdet mellom forskjellige folkegrupper i Finnmark. ?

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten

• kan redegj?re for hvordan Finnmark gradvis ble endel av det norske territorium
• kan analysere ?rsaker til assimilering av samer og ?rsaker til at samer beholdt sine levem?ter og spr?k
• kjenner til ulike tolkninger av Lappekodisillens betydning og eierskap til Indre Finnmark
• kjenner til hovedtrekk ved og endringer i samers ulike n?ringsveier, handelsvirksomhet og leveveier i perioden
• kan forklare hvordan innvandring og handel mellom folkegrupper b?de foregikk fredelig og skapte konflikter
• fremstiller kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te
• kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
• har kjennskap til hvordan man kan bruke spr?kmodeller (KI)?kritisk?som sparringspartner

Opptak til emnet

For ? ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).?

Du s?ker opptak i EVUWeb. Det blir lagt ut informasjon her n?r det er ?pent for s?king til emnet i EVUWeb.

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte s?kere enn det er plasser, vil de som s?ker f?rst blir prioritert f?rst.

Anbefalte forkunnskaper

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

• 2.5 studiepoeng overlapp med HIS2010M.

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

?

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering. Den obligatoriske innleveringen kan enten v?re ? levere en skriftlig oppgave eller ? utarbeide et undervisningsopplegg.?

?

Obligatorisk aktivitet

?

Obligatorisk innlevering vurderes til best?tt / ikke best?tt. Den m? v?re best?tt for ? kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgspr?ve (multiple choice).

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet vurderes til best?tt/ikke best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

• Kildebruk og referanser
• Tilrettelegging p? eksamen
• Trekk fra eksamen
• Syk p? eksamen / utsatt eksamen
• Begrunnelse og klage
• Ta eksamen p? nytt
• Fusk/fors?k p? fusk

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.