HIS2010MV – Samers rettigheter i nord 1751-1852

Timeplan, pensum og eksamensdato

Kort om emnet

1751 markerer et viktig skille i b?de norsk og samisk historie. ?Da inngikk Norge og Sverige en avtale som ga Danmark-Norge eierskap til territorier i Indre Finnmark (kommunene Karasjok, Kautokeino og ?vre del av Tana). De som bodde i disse omr?dene, ble da dansk-norske statsborgere. Men denne grensetraktaten hadde et tillegg som har v?rt viktig for samer i ettertid -?Lappekodisillen. Lappekodisillen anerkjente samer som en egen folkegruppe. Dessuten har Lappekodisillen blitt tolket som en viktig juridisk aksept av samiske rettigheter, s?rlig n?r det gjelder retten til ? sikre at reindriften kunne drives p? tvers av de nye landegrensene. Samtidig var omr?det underlagt den dansk-norske staten og etter 1814 den norske staten. Dette skapte etter hvert konflikter. Hvem hadde rett p? omr?det, samer eller den norske staten?

I dette emnet ligger vekten p? Finnmarks s?rstilling i samisk og norsk historie, og hvordan retten til land og vann har skapt konflikter i Nord-Norge. Emnet tar opp reindriftsamenes m?te med jordfordeling og jordbruk, samt myndighetenes behov for fast bosetting i sikkerhetspolitisk ?yemed. Emnet legger vekt p? samers ulike n?ringsveier, handel (pomorhandelen) og forholdet mellom forskjellige folkegrupper i Finnmark. ?

Hva l?rer du?

Etter ? ha tatt emnet forventes det at studenten

  • kan redegj?re for hvordan Finnmark gradvis ble endel av det norske territorium
  • kan analysere ?rsaker til assimilering av samer og ?rsaker til at samer beholdt sine levem?ter og spr?k
  • kjenner til ulike tolkninger av Lappekodisillens betydning og eierskap til Indre Finnmark
  • kjenner til hovedtrekk ved og endringer i samers ulike n?ringsveier, handelsvirksomhet og leveveier i perioden
  • kan forklare hvordan innvandring og handel mellom folkegrupper b?de foregikk fredelig og skapte konflikter
  • fremstiller kompliserte sammenhenger skriftlig p? en forst?elig og presis m?te
  • kan lese kritisk, bruke og tolke kilder og tenke selvstendig
  • har kjennskap til hvordan man kan bruke spr?kmodeller (KI)?kritisk?som sparringspartner

Opptak til emnet

For ? ta emnet kreves det generell studiekompetanse (GSK).?

Du s?ker opptak i EVUWeb. S?knadsfrist er 09.12.2025.

Emnet har kapasitet til 30 studenter. Dersom det er flere kvalifiserte s?kere enn det er plasser, vil de som s?ker f?rst blir prioritert f?rst.

Studieavgift:

Fra studie?ret 2023/2024 m? studenter med statsborgerskap fra land utenfor EU/E?S og Sveits betale studieavgift, med mindre de kvalifiserer for unntak. Les om studieavgift og unntak.

Vi anbefaler at studentene har avlagt minst 30 studiepoeng p? 1000-niv? i samfunnsvitenskapelig/humanistiske fag f?r de starter med emner p? 2000-niv?. Historieemner p? 2000-niv? er fordypningsemner som krever innarbeidede studievaner og grunnleggende kunnskaper i historie.

Overlappende emner

Undervisning

Undervisningen skjer i form av digitale komponenter. Pensum, ressurser, tidsfrister og oppgaver ligger i Canvas.

?

Undervisningen er delt i to deler: Del 1 med undervisningsressurser og oppgaver, Del 2 med undervisningsressurser, oppgaver og en obligatorisk innlevering.

?

Obligatorisk aktivitet

?

Obligatorisk innlevering vurderes til best?tt / ikke best?tt. Den m? v?re best?tt for ? kunne ta eksamen.

Eksamen

Emnet vurderes med en flervalgspr?ve (multiple choice).

Eksamensspr?k

Du kan besvare eksamen p? norsk, svensk eller dansk.

Karakterskala

Emnet vurderes til best?tt/ikke best?tt.

Mer om eksamen ved UiO

Andre veiledninger og ressurser finner du p? fellessiden om eksamen ved UiO.

Sist hentet fra FS (Felles studentsystem) 28. okt. 2025 08:56:13

Fakta om emnet

Niv?
Bachelor
Studiepoeng
2.5
Undervisning
V?r og h?st
Eksamen
V?r og h?st
Undervisningsspr?k
Norsk