Fagl?rer: K?re T?nnesson
De fleste artiklene er hentet fra debattboken Gary Kates (ed): The French Revolution. Recent debates and new controversies, Routledge, London 1998 (nedenfor bare referert til som Kates). I de tilfeller hvor artikkelen eller kapitlet er et opptrykk, st?r opprinnelig publikasjons?r i parentes etter tittelen.
Artikler merket med * er samlet i et kompendium til salgs i kopiutsalget p? Akademika.
I) Oversiktslesning
Gary Kates: ”Introduction” (Kates, s.1-20) (20 sider).
* K?re T?nnesson: F?lgende deler av Revolusjonen som rystet Europa, Oslo, Aschehoug 1989: “Det gamle regime”: s. 11-25; fra “Opplysningsfilosofi”: s. 33-40; “Hvorfor revolusjon i Frankrike i 1789?”: s. 41-57; fra “Folkerevolusjonen”: s. 81-88; fra “Den grunnlovgivende forsamlings verk”: s. 99-103; fra “Konstitusjonelt monarki, krigen og kongens fall”: s. 114-115 og s. 120-122; fra “Konventet p? godt og ondt”, s. 134-136 og s. 152-157 (66 sider).
II) Den ”klassiske”, marxistisk-jakobinske tradisjon
Albert Soboul: ”The French Revolution in the History of the Contemporary World” (1981) i Kates, s. 23-43 (21 sider).
*Georges Lefebvre: ”The French Revolution and the peasants” in Ralph W. Greenlaw: The Economic Origins of the French Revolution, (1954) Boston, D.C.Heath and Co., 1958, s. 73-83 (11 sider).
III) Den revisjonistiske tradisjon, dens inspirasjonskilder og dens avleggere
*Alexis de Tocqueville: Det gamle regime og revolusjonen, (1856) Oslo 1988, kapitlet “Hvorledes Frankrike var blitt det land hvor det var st?rst innbyrdes likhet mellom menneskene”, s. 94-97 (4 sider).
*Alfred Cobban: Utdrag av kapitlet “The Myth of the French Revolution” i Aspects of the French Revolution of the French Revolution, London 1968, s. 93-108 (16 sider).
Colin Lucas: ”Nobles, Bourgeois, and the Origin of the French Revolution” (1973) i Kates, s. 44-67 (24 sider).
Fran?ois Furet: “The French Revolution Revisited (1981) i Kates, s. 71-90 (20 sider).
Lynn Hunt: ”The many bodies of Marie Antoinette: Political pornography and the problem the feminine in the French Revolution” (1991) i Kates, s. 279-301 (23 sider).
IV) De neo-liberale svar p? revisjonismen
Colin Jones: ”Bourgeois Revolution Revivified. 1789 and social change” (1990) i Kates, s. 57-191 (35 sider).
Timothy Tackett: ”Nobles and Third Estate in the Revolutionary Dynamic of the National Assembly, 1789-1790” (1989) i Kates, s. 192-199, 215-225 og 233-235 (22 sider).
Markoff, John: “Violence, Emancipation and Democracy. The Countryside and the French Revolution” (1995) i Kates, s. 236-276 (41 sider).
Totalt: 303 sider
Kilder:
Parlementes motstand mot kongemaktens reformer: Utdrag av Paris-parlamentets remonstrans mot opphevelsen av veihoveriet i 1776.
Dessuten f?lgende kildeutdrag fra John Hardman The French Revolution, (1981) London, Edward Arnold 1998:
s.36 - Forsvaret av stenderskillene: Synspunkter p? provinsforsamlingenes sammensetning, uttrykt ved notabelforsamlingen 1787.
s.77-79 - Allianse mellom de tre stender: Felles klagebrev fra de tre stender i Vesoul, Franche Comté
s.93-95 - Hoffaristokratiets press p? kongen: Brev fra chevalier de Coigny til biskopen av Soissons, 20. Juni 1789.
s.108-109 - Opphevelsen av privilegiene: Augustdekretene.
s.172-175 - Sans-culottenes mentalitet: Jacques Roux’ tale til konventet 25. juni 1793
s.186-189 - Sentralisering og ideologisk ensretting under terroren: Sp?rreskjema fra Velferdskomiteen med svar fra distriktet Le Mans, Januar 1794.
s.210-211 - Robespierres verdier: Fra en tale 5 februar 1794
s.223-224 - Thermidorianernes politikk og livsstil: Fra Levasseurs memoarer.