-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "?rsakene til 1. verdenskrig"
Emnebeskrivelse kommer.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Tyskland etter 1945: To stater en nasjon"
Tyskland har v?rt utgangspunkt for to verdenskriger. Etter annen verdenskrig ble landet delt i fire okkupasjonssoner. Samtidig mistet det store omr?der i ?st til Polen og Sovjet. Anti-Hitler-koalisjonens vidtg?ende planer om en politisk, ?konomisk og sosial nyordning i Tyskland ble fort lagt til side. Isteden ivaretok USA, England, Frankrike og Sovjet sine s?regne sikkerhetspolitiske og ?konomiske interesser i de respektive soner. Disse ble integrert i hver sin blokk under den kalde krigen. De tre vestlige sonene dannet i 1949 Forbundsrepublikken Tyskland (BRD). I den sovjetiske sonen ble den Tyske demokratiske republikk (DDR) grunnlagt samme ?r. Vest-Tyskland ble under forbundskansler Konrad Adenauers ledelse en del av vestblokken (NATO, EEC) og etter hvert en ?konomisk stormakt. Vest-Tyskland forsonet seg med ”erkefienden” Frankrike og f?rte en politikk som ikke anerkjente DDR og opprettholdt illusjonen om et Tyskland med f?rkrigstidens grenser. Samtidig fikk stat og samfunn restaurative trekk, og oppgj?ret med nazitiden uteble. ?st-Tyskland ble en del av ?stblokken (Warzawapakten, Comecon), gjennomf?rte vidtg?ende inngrep i det ?konomiske systemet og i befolkningens frihet. Dette f?rte til fluktb?lger, og i 1961 til byggingen av Muren i Berlin. De to statene fjernet seg mer og mer fra hverandre. Begge statene og s?rlig Berlin sto i brennpunktet for den kalde krigen. De ble en arena for blokkenes konfrontasjoner, men etter hvert ogs? et problem da avspenningspolitikken tok form. Under forbundskansler Willy Brandt fikk BRD en ?stpolitikk som tok sikte p? en forsoning med krigsofret Polen og andre ?steuropeiske land. Brandt-regjeringen representerte ogs? et indre brudd med Adenauer-tiden. Med slagordet ”? vage mer demokrati” sto den for et nytt politisk klima. Den tyske samlingen i 1989 gjorde slutt p? den statlige delingen. For annen gang i sin nyere historie eksisterte det igjen et samlet Tyskland. Men var tyskerne fortsatt én nasjon? Tyskland er i dag, trass i betydelige ?konomiske problemer, Europas ledende ?konomiske kraft. Landet er ogs? Norges viktigste handelspartner og v?r viktigste st?ttespiller i europeisk politikk. Den ?kende betydningen kom bl.a. til uttrykk i UDs Tysklandstrategi. I undervisningen kommer vi til ? se p? de to tyske statenes indre utvikling og selvforst?else, deres plass i blokksystemet, deres forhold til sine naboer, p? viktige trekk ?konomiske, sosiale og kulturelle trekk, p? gjenforeningen i 1989 og problemene som oppsto i forbindelse med den og p? den samlede Tysklands plass i dagens Europa.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "H?yrepopulisme"
H?yrepopulisme forbinder vi i dag gjerne med Le Pens ”Nasjonale front”, J?rg Haider i ?sterrike, Silvio Berlusconi i Italia, Pim Fortuyns parti i Holland og fremskrittspartiene i Danmark og Norge. H?yrepopulismen representerer i sin n?v?rende form noe nytt, samtidig som den i flere land har lange r?tter i historien. Noen oppfatter dem som en berikelse av demokratiet, som partier og bevegelser som uttrykker hva ”folk flest” tenker og mener. Andre ser i h?yrepopulismen en fare for demokratiet.
I emnet dr?ftes begrepet populisme og spesielt h?yrepopulisme. Det behandler ulike former for populismen fra slutten av 1800-tallet, mellomkrigs?ra, tiden etter andre verdenskrig og v?r samtid. Karismatiske politikere som Karl Lueger i ?sterrike og Adolf Stoecker i Tyskland brukte antisemittisme og sin aversjon mot ”det moderne” og liberalismen i sin agitasjon. I mellomkrigstiden hadde man med Hitlers NS-bevegelse, Fedrelandslaget i Norge og Lappo-bevegelsen i Finland ulike former for ”anti-partier” med antiparlamentarisk, antisosialistisk og antiliberal brodd. Etter 1945 ble det stiftet partier som pr?vde ? f?re fascistiske og nasjonalsosialistiske tanker videre (Italia, Tyskland, ?sterrike), men det oppsto ogs? nye bevegelser – ”misn?yepartier” – som for eksempel Poujades Union de Défense des Commer?ants et Artisans i Frankrike (1953) og Vennamos sm?bonde-parti i Finland (1959).
Den nye h?yrepopulismen som vant fram mot slutten av 1900-tallet er, i motsetning til de neofascistiske organisasjonsdannelser, ikke noe nostalgifenomen, men – med f? unntak – framtidsrettet og neoliberalistisk, samtidig som den i mange tilfeller fremmer synspunkter som st?r i motsetning til en rekke av demokratiets liberale og rettstatlige grunnprinsipper. Flere partier har startet som ”anti-partier” og ”single-issue”-bevegelse (for eksempel skatteprotest), men de har i mange tilfeller utviklet et bredt spektrum av emner som utfordrer det etablerte partisystemet. Med fokus p? innvandring, kriminalitet, privatisering, skepsis mot EU-utvidelsen, med antiintellektualisme, utnyttelse av reale og fiktive kriser og karismatiske ledere har denne populismen ogs? vunnet innpass i sv?rt ulike milj?er. Dermed har den f?tt en langt bredere sosial forankring enn den ”klassiske” populismen.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Den kalde krigen i Europa"
Form?let med dette kurset er ? gi en oversikt over noen av de viktigste kaldkrigskrisene i Europa og dr?fte de besluttningsprosessene som b?de f?rte inn i og ut av disse krisene. Vi vil se n?rmere b?de p? de lokale omstendighetene som f?rte til konflikt, p? stormaktspolitikken som bidro til ? gj?re krisene akutte, og p? hvilke utfall stormaktsintervensjonene fikk. Vi vil ogs? diskutere hvordan disse krisene bidro til den kalde krigen i Europa mer generelt, og hvordan de var med p? ? forme USAs og Sovjetunionens politikk. De krisene vi vil se n?rmere p? er Berlinkrisen in 1948-49, Ungarn i 1956, Tsjekkoslovakia i 1968, Polen i 1980-81, og ?st-Tysklands sammenbrudd i 1989.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Den andre industrielle revolusjon"
Industrien i Europa p? 18-tallet var i vekst, men mot slutten av ?rhundret kom s?pass store endringer at historikere ofte bruker uttrykket ’den andre industrielle revolusjon’ for ? beskrive industriutviklingen i perioden c. 1870-1910. Til forskjell fra den f?rste industrielle revolusjon (c. 1760-1830) fant den andre industrielle revolusjon ikke sted i Storbritannia men p? det europeiske fastlandet (for eksempel i Ruhr omr?det) og i USA. Generelt skjer f?lgende: for det f?rste, spredning og videreutvikling av de n?ringer som kom med den f?rste industrielle revolusjon (tekstil, st?l, jern, m.m.); for det andre, fremvekst og ?kende dominans av helt nye industrigrener (kjemisk, elektrisk, m.m.); og for det tredje, et skifte i verdens teknologiske lederskap – fra Storbritannia til USA og Tyskland.
Vi legger merke til at masseproduksjon, standardisering og ny arbeidsorganisering setter sitt preg p? industrien, mens vitenskapelig kunnskap f?r en helt ny betydning. Samtidig ser vi endringer i bedrifsstrukturen: de sm?, familie-eide og familie-ledede bedriftene, som utgjorde hj?rnesteinen i tidlig industriutvikling, erstattes til dels av st?rre, integrerte, aksje-eide selskaper, som ledes av ansatte, profesjonelle ’managers’. Mange av disse var multinasjonale selskaper og utf?rte organisert forskning og utviklingsarbeid.
S?remnet diskuterer utviklingstrekk i denne perioden med hensyn til innovasjon og teknologi, bedriftsorganisering og struktur, forskning og utvikling, m.m. - inenfor en ramme som inkluderer norsk s? vel som annen europeisk historie, med sideblikk til USA.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Nye perspektiver p? den industrielle revolusjon"
Den industrielle revolusjon anses av de fleste historikere ? markere et vesentlig skille i historien. Fra én type samfunn der ?konomisk vekst var avgrenset til perioder, til en ny type samfunn der ?konomisk vekst var vedvarende. ?rsaker til at veksten ble vedvarende knyttes til innovasjon: det nye vekstm?nsteret var intimt forbundet med bruk av ny teknologi – produsentene tok i bruk nytt utstyr, skapte nye produkter, omorganiserte arbeidsprossesen, m.m.. Fordi slik innovasjon ble varig ble ogs? veksten vedvarende, i det lange l?p. Ett tema som diskuteres i dette s?remnet er teknologi: hvordan kan vi kartlegge innovasjon; hvilke kilder har vi som kan si noe om hvem som innoverte; hvor mye innovasjon er det snakk om, hvilke typer oppfinnelser og innovasjon gjelder det, og p? hvilke omr?der i samfunnet?
Den industrielle revolusjon innebar ?konomisk og teknologisk endring, men ogs? sosial transformasjon: arbeidets natur endret seg, nye grupperinger og klassedannelser fremtrer, kvinners stilling endres, og urbanisering tiltar. Vi vil f?lge hvordan samfunnet opplevde de ofte store omveltningene p? slike omr?der.
Selv om den industrielle revolusjon uten tvil viser til utviklingen i Storbritannia (i perioden c. 1760-1830), s? rettes idag mye oppmerksomhet utover det landet. Historikere argumenterer n? for at dette var et europeisk heller enn et britisk nasjonalt fenomen, og har ogs? trukket inn globale forbindelser for ? forst? hvordan og hvorfor den industrielle revolusjon skjedde. Dette er interessant perspektiv som skal tas med. Emnet gjennomg?r det ?konomisk vekstforl?pet; endringer innen jordbruk, h?ndverk og industri; teknologiske endringer og utviklingen av nye institusjoner; endringer i arbeidetets natur; kvinners rolle og sosiale og kulturelle aspekter. I tillegg diskuteres prim?rkilder fra perioden.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Veien til Holocaust"
Den tyske nasjonalsosialismens fors?k p? en systematisk tilintetgj?ring av de europeiske j?dene krevde rundt seks millioner ofre. ”The Destruction of the European Jews”, ”Holocaust”, Endl?sung” eller ”Shoah” og d?dsleiren Auschwitz – én av mange leire – er blitt synonymer for det som mange historikere betrakter som den st?rste katastrofen i det 20. ?rhundres europeiske historie. Kurset tar sikte p? en f?rste innf?ring i sentrale momenter n?r det gjelder fenomenet Holocaust. Studentene skal tilegne seg realhistorisk kunnskap om Holocausts utvikling, omfang og gjennomf?ring. Den vitenskapelige debatten omkring Holocaust vil ogs? blitt gjennomg?tt. Blant annet vil kurset ta for seg hvordan ulike historikere formulerte sine teorier og analyserte Holocaust, samt hvordan de forholder seg til annen forskning og til Holocaust-benekterne. Sp?rsm?lene om hvordan massemordene kunne gjennomf?res og hva som skiller Holocaust fra andre folkemord, vil ogs? bli behandlet. Videre vil de norske j?denes skjebne under andre verdenskrig bli tatt opp.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
S?remne "Diplomatiets historie"
Kurset gir en oversikt over differensieringen av kontakter mellom politiske enheter, med klar overvekt p? det europeiske statssystemets diplomati fra Napoleonskrigene av.
-------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------