Seminar 1: 1814 - en norsk revolusjon
Seminar 2: 1814 - en norsk revolusjon
Seminar 3: Kj?nnsperspektiv p? historien
Seminar 5 Innvandringen til Norge i et internasjonalt perspektiv
Plan for seminaret.
15. oktober:Introduksjon. Arbeidsformer og praktiske opplysninger. Sentrale problemstillinger, teori og historiografi. Pensumgjennomgang: Jan Eivind Myhre, Historiske perspektiver p? flytting. Kjeldstadli, Introduksjonen til Norsk Innvandringshistorie (kompendiet s. 77 – 86).
22. oktober: Teori. Noen sentrale tiln?rmingsm?ter. Akkulturasjon og etnisitet. Pensumgjennomgang: Castles og Miller, The age of migration. Kapittel 2. Hoerder, From migrants to ethnics (kompendiet s. 21 – 63).
Problemstillinger: 1.Hva legger Hoerder i begrepet akkulturasjon, og hvorfor velger han ? bruke det framfor ”adaption” eller ”accomodation”?
2.Hvilke faktorer kan p?virke migrasjon?
3.Sammenlikn amerikansk og tysk innvandringspolitikk p? 1800-tallet. Viktige forskjeller?
4.Castles og Miller beskriver tre hovedtiln?rminger til migrasjon. Hvilken hovedtiln?rming vil du si at Hoerders artikkel kommer inn under? Hvorfor?
5.Hva legger Castles og Miller i begrepet transnasjonalitet? Finn eksempler.
6.Castles og Miller skisserer tre forklaringsmodeller for etnisitet: Primordial (grunnleggende), situasjonell og instrumentell. Hvilken forklaringsmodell synes du kommer n?rmest den vanlige (dagligdagse) forst?elsen av etnisitet i Norge? Hvilken forklaringsmodell synes du selv gir det beste utgangspunktet for ? forst? etnisitet?
29.oktober: Innvandring til Norge p? 1800-tallet. Svensker og finner. Pensumgjennomgang: Jan Eivind Myhre, Neighbours and aliens: Swedes in Norwegian Towns c. 1814 – 1914 (kompendiet s.111 – 129) . Einar Niemi, Kvenene i nord – ressurs eller trussel? (kompendiet s. 133-151)
Problemstillinger:
1.Sammenlikn ?rsaksforklaringer til henholdsvis svensk og finsk innvandring til Norge ca 1800 – 1910.
2.Sammenlikn synet p? svenske og finske innvandrere. Likhetstrekk og forskjeller. Finn ?rsaker til forskjeller i tilpasning.
3.Svenske innvandrere som ”fremmede”. Trekk linjer til dagens innvandringssituasjon.
5.november: Norsk fremmedlovgivning og holdninger til innvandring. Pensumgjennomgang: Ole Kolsrud, Framveksten av den norske fremmedlovgivningen (kompendiet s. 89-107). Knut Kjeldstadli, I hodet p? en nordmann (kompendiet s. 155- 180).
Forberedelse og problemstillinger.
1.Noter ned ?rstall som markerer viktige vendepunkter i norsk innvandringspolitikk 1814 – 1988. 2.Ole Kolsrud skriver at de ”klassiske” argumentene for innvandringskontroll ble brukt med vekslende styrke og var konjunkturbestemte. Hva vil du karakterisere som hovedargumentasjonen ved de viktigste lovendringene fra ca 1860 og framover?
3.Hva legger Knut Kjeldstadli i uttrykket ”Den nye pessimismen”?
3.Sammenlikn de ”klassiske” argumentene for innvandringskontroll (Kolsrud) med Knut Kjeldstadlis tre ”tankeklynger” knyttet til innvandringsmotstand. Likhetstrekk – forskjeller?
12.november: Perioden fram mot innvandringsstoppen. Pensumgjennomgang: Hallvard Tjelmeland, M?tet med det framande – vegen fram mot lov om innvandringsstopp i 1975 (kompendiet). Harald Thambs-Lyche, Utvandringen som ”brain-drain” – India.
Problemstillinger: 1.Hvor gikk de politiske skillelinjene i synet p? innvandringspolitikken i tidsrommet 1965-1975? Hvorfor bruker Tjelmeland uttrykket ”paradoksale fronter”?
2.Hvilke endringer ble innf?rt i innvandringsregelverket i ti?ret f?r innvandringsstoppen? Hvilke begrunnelser ble gitt?
3.Fra assimilasjons- til integrasjonspolitikk. Finn eksempler p? endringer i offentlig politikk og folks holdninger i denne perioden.
4.Innvandrernes utdanningsbakgrunn. Hvordan ble den omtalt i den offentlige debatten og hva viser unders?kelser?
5.Utvandring som brain-drain. Hovedpunkter i Tambs-Lyches argumentasjon. Kritiske innvendinger.
19.november: Migrasjon i europeisk perspektiv 1800 – 1914. Pensumgjennomgang: Leslie Page Moch, Moving Europeans, kap. 1 og 4. 1.Leslie Page Moch hevder at endringer i migrasjonsm?nstre oppst?r som f?lge av endringer i jordeiendoms forhold, arbeidskraftsbehov, demografi og lokalisering av kapital. Hvordan samsvarer hennes analyse med innvandringen av svensker og finner p? 1800-tallet?
2.Moch bygger p? Charles Tillys kategorisering av ulike migrasjonssystemer. Anvend denne kategoriseringen p? innvandringen av svensker og finner p? 1800-tallet.
3.Hva var drivkreftene for proletarisering av landsbygdsbefolkningen i Europa?
4.Hva var bakgrunnen for sirkelmigrasjon mellom by og landdistrikter?
5.P? hvilke m?ter p?virket utbyggingen av transportnettet p? 1800-tallet migrasjonsstr?mmene?
6.P? hvilke m?ter p?virker byenes n?ringsstruktur migrasjonen p? 1800-tallet. Sammenlikn byer med hovedvekt p? henholdsvis tekstilindustri, tungindustri og administrasjon/handel.
7.1800-tallets migrasjon som ?rsak til normoppl?sning (kriminalitet og barn f?dt utenfor ekteskap). Hvilke forklaringer gir Leslie Page Moch. Sammenlign med de svenske innvandrerne i Norge. Frist for innlevering av kvalifiseringsoppgaven 19.11.
26.november: Migrasjon i internasjonalt perspektiv. Tida etter 1945. Pensumgjennomgang: Moch, Moving Europeans kap. 5. Castles og Miller, The age of migration. Kapittel 3 – 5. Oppgavegjennomgang. Problemstillinger1.Er Leslie Page Mochs p?stand om at endringer i migrasjonsm?nstre oppst?r som f?lge av endringer i jordeiendoms forhold, arbeidskraftsbehov, demografi og lokalisering av kapital ogs? gyldig for tida etter 1945? Finn eksempler.
2.Hva var drivkreftene for arbeidsmigrasjon i tida fra 1945 til ca 1970? Hvilke endringer i verdens?konomien begynner ? gj?re seg gjeldende fra ca 1970 og p? hvilken m?te p?virker de migrasjonens karakter og synet p? migrasjon? Hvordan kan vi karakterisere migrasjonspolitikken i tida etter 1990?
3.Er Knut Kjeldstadlis karakteristikk av norsk innvandringspolitikk i tida etter 1975 ”Formelt lukket d?r, men faktisk p? klem” gyldig ogs? for andre innvandringsland. Hva kan v?re ?rsakene til at en restriktiv migrasjonspolitikk ikke har begrenset migrasjonen?
4.Nasjonalstaten i migrasjonens tidsalder. En foreldet struktur eller en tilpasningsdyktig enhet?
3.desember: Innvandringen til Norge etter 1975.Les kildeutdraget i kompendiet fra Stortingsmelding nr. 17 1996-97, kap 3 og 4.
Seminar 6 og 7: Embetsmannsstat – Flerpartistat – Ettpartistat. Perspektiver p? norsk statsutvikling etter 1814
Ansvarlig: Per Haave.
Tid og sted: Seminar 6: Torsdag 14/10 – 2/12, kl. 10.15-12.00, NHA rom 410; Seminar 7: Torsdag 14/10 – 2/12, kl. 16.15-18.00, NHA rom 534
Litteraturen er samlet i Blandingskompendium ”Embetsmannsstat, flerpartistat, ettpartistat. Perspektiver p? norsk statsutvikling etter 1814, Del 1 & Del 2 (Unipubkompendier 2004).
1. gang: Obligatorisk fremm?te. Introduksjon Pensum: T Haaland ”Norges statsregimer” (Del 1, s 1-15); T Nordby ”Statsutviklingen i Norge” (Del 1, s 19-25); JA Seip ”Fra embetsmannsstat til ettpartistat” (Del 1, s 29-64)
2. & 3 gang: Embetsmannsstat Pensum: T Haaland ”Embetsmannsstat eller rettsstat?” (Del 1, s. 67-75); F Sejersted ”Rettsstaten og den selvdestruerende makt” (Del 1, s. 79-117); R Slagstad ”Professorpolitikernes regime” (Del 1, s. 121-135), ”En styringsideologi tar form” (Del 1, s. 139-149), ”Det nye reformbyr?krati” (Del 1, s. 153-170); ? S?rensen ”En lovbunden og forutsigbar statsmakt” (Del 1, s. 171-182)
Oppgavetekst til kvalifiseringsoppgave leveres ut 2. gang.
4. & 5. gang: Flerpartistat Pensum: ? Egge ”Fra Odyssevs’ til Promethevs herred?mme” (Del 1, s. 185-195); T Haaland ”Flerpartistat eller venstrestat?” (Del 2, s. 3-19); K Kjeldstadli ”Biologiens tid” (Del 2, s. 23-29); JA Seip ”Flerpartistaten i perspektiv” (Del 2, s. 33-50); R Slagstad ”Norig, ein folkedanningsheim” (Del 2, s. 53-80)
6. & 7. gang: Ettpartistat Pensum: T Haaland ”Statssyn. Om etterkrigstidens etos” (Del 2, s. 83-123); W Lafferty ”Den sosialdemokratiske stat” (Del 2, s. 127-141); T Nordby ”Statsutviklingen under Arbeiderpartiet” (Del 2, s. 145-162); F Sejersted ”Kampen om fullmaktslovgivningen” (Del 2, s. 165-187); R Slagstad ”Arbeiderpartistaten – maktens bruk og misbruk” (Del 2, s. 191-206); H Tjelmeland ”Den eviggjorte embetsmannsstat” (Del 2, s. 209-216)
Innlevering av kvalifiseringsoppgave 6. gang.
Tilbakelevering av kvalifiseringsoppgave 7. gang.
8. gang: AvslutningSammenfattende diskusjon
Seminar 8: Oppbruddet fra det gamle bondesamfunnet 1800-2000
Ansvarlig: Elin Myhre Tid: tirsdager kl 18.15-200 Sted: N.H.Abels hus rom 410
1. gang: 12.10. Tema: Introduksjon. NB obligatorisk fremm?te
2. gang: 19.10. Tema: Eldre forskning - Steen og Krokann. Oppgavetekst til kvalifiseringsoppgave leveres ut
3. gang: 26.10. Tema: Forts. som forrige gang
4. gang: 2.11. Tema: Hamskiftedebatten – Haarstad, Pryser og ?sterud
5. gang: 9.11. Tema: Nyere hamskifteforskning - Slettan, Korsvoll, Tranberg og Tranberg og Sprauten
6. gang: 16.11. Tema: Forts. som forrige gang. Innlevering av kvalifiseringsoppgave
7. gang: 23.11. Tema: Landbrukshistorien slik den blir skrevet i dag – Gjerd?ker Tilbakelevering av kvalifiseringsoppgave
8. gang: 30.11. Tema: Forts.som forrig gang - Alm?s