S?remne h?sten 2021

Underviser: Elisabetta Cassina Wolff

Den franske revolusjon: Tre innfallsvinkler p? den franske revolusjon

Emnet har to siktem?l, og i st?rst mulig grad skal hver av pensumtekstene bidra til ? oppfylle begge disse. For det f?rste skal emnet gi en innf?ring i tre forskjellige fortolkningstradisjoner, som skiller seg fra hverandre b?de med hensyn til grunnleggende verdisyn, helhetssyn p? revolusjonen, emnemessig orientering og metoder. For det andre skal det gi eksempler p? prim?rforskning innenfor mer avgrensede problemomr?der. Dette skal b?de gi kunnskap om revolusjonen og innsikt i hvordan ulike helhetssyn avspeiles i ulik fortolkning av empirien. Dette gjelder for eksempel ulikhet i definisjonen og vektleggingen av sosiale kategorier som kj?nn og klasse.   

De tre fortolkningstradisjonene er:

1) Den ¡±klassiske¡±, marxistisk-jakobinske tradisjon
2) Den revisjonistiske tradisjon, med Fran?ois Furet som frontfigur
3) De neo-liberale svar p? revisjonismen.

Temaer som dr?ftes er:

• ?rsakene til revolusjonen?
• Hvorfor utviklet revolusjonen seg i retning av borgerkrig?
• Kontinuitet og brudd.

For ? svare p? de to f?rste sp?rsm?lene hevder noen at det vesentlige var etableringen av en revolusjon?r diskurs som fanget akt?rene (Furet), andre legger vekt p? sosialt og ?konomisk funderte politiske motsetninger (den klassiske tesen og de neo-liberale). Dr?ftingen av hva som var de betydningsfulle sosiale skillelinjene er i seg selv et viktig tema b?de for det gamle regime og for revolusjonsperioden. N?r det gjelder temaet kontinuitet og brudd, er dette blant annet knyttet til sp?rsm?let om revolusjonen utgjorde et historisk fremskritt. Furetistene legger, i tr?d med Tocqueville, vekt p? kontinuiteten i utviklingen av statsmakten fra det gamle regimet, og peker p? at den franske revolusjon ?pnet for en totalit?r utvikling. Den klassiske og neo-liberale tradisjon legger vekt p? bruddet med en monarkisk-aristokratisk stats- og samfunnsform. Lynn Hunt anlegger et feministisk perspektiv delvis inspirert av Furet. I motsetning til ham vektlegger hun bruddet mellom det gamle regimet og revolusjonen, men uten ? gi det positiv val?r. Skillene kvinne-mann og privat-offentlig ble med revolusjonen skarpere definert og konstituerte den mannlige republikanske borger p? kvinnenes bekostning.
 

Flesteparten av artiklene er hentet fra debattboken Gary Kates (red) [1998] (2006): The French Revolution. Recent debates and new controversies, Routledge, New York & London: Routledge.