Fagl?rer: Per-?ivind Sandberg
Emnet er et s?remne p? 1000-niv? hvor det undervises 6 ganger.
Fra denne perioden, som ogs? benevnes ”Sverre?ttens konged?mme”, er det bevart et forholdsvis rikt og variert kildemateriale. Dette materialet har v?rt utnyttet av mange norske historikere til forst?else av det norske konged?mmets karakter og utvikling i eldre tid.
Norske forskere og publister har gjentagende ganger betegnet 1200-tallet som ”storhetstiden” i v?rt lands middelalderhistorie. Perioden har v?rt mye behandlet og er fortsatt et interessant forskningsfelt. De fleste som har skrevet om norsk historie f?r 1500, har fremhevet dette ?rhundret som h?ydepunktet i v?r eldre historie.
Form?let med dette emnet er ? belyse de ulike syn p? hva denne ”storhetstiden” innebar, samt ? presentere en innf?ring i noen historikeres teorier om det norske konged?mme.
Hovedelementet blir ? fremheve hva som karakteriserer Sverre?ttens konged?mme. Begrepet ”redskapskonged?mme” er et sentralt emne og i undervisningen vil debatten om dette uttrykket ogs? bli satt i et europeisk perspektiv.
I h?ymiddelalderen ble det skapt i Norge et sterkt konged?mme og en norsk statsmakt ble til. Grunnlaget for denne utviklingen var et bondesamfunn preget av selvforsyning med g?rdsbruket som produksjonsenhet og som utgjorde det viktigste ?konomiske grunnlaget for kongemaktens utvikling. Emnet tar opp debatten om folketall og bosetning i Norge i middelalderen.
Den norske kongemakt ble i denne perioden utfordret i sin posisjon av en annen maktfaktor, den internasjonale pavekirkes representant i Norge, erkebiskopen i Nidaros. Dette emnet blir behandlet med utgangspunkt i avtalen mellom konge- og kirkemakt fra 1277, omtalt som s?ttargjerden fra T?nsberg 1277.
Tekstene finnes i et kompendium som kan kj?pes p? kopiutsalget p? Akademika.
Oversikt:
Helle, Knut: Norge blir en stat (U-forlaget 1974), Kap. 9, 12, 23, 24, 28-34, 39 og 41 73 sider
Krag, Claus: Sverre – Norges st?rste middelalderkonge (Aschehoug 2005), side 236-258 22 sider
Fordypning:
I) HOVEDSYN P? H?YMIDDELALDERENS KONGED?MME:
Koht, Halvdan: "Sagaenes opfatning av v?r gamle historie" - Norske historikere i utvalg I (Oslo 1967), side 41-55 og 474 15 sider
Seip, Jens Arup: "Problemer og metode i norsk middelalderforskning" Problemer og metode i historieforskningen (Oslo 1983), side 15-20, 46-77 37 sider
Holmsen, Andreas: "Sentrum og periferi. Konge, stormenn og b?nder under Magnus Lagab?te og hans s?nner" Norske historikere i utvalg VI (Oslo 1983), side 214-229 16 sider
Lunden, K?re: "Det norske konged?mmet i h?gmellomalderen (ca. 1150-1319). Funksjon, makt, legitimitet" Norske historikere i utvalg VI (Oslo 1983), side 202-213 og 348 12 sider
Helle, Knut: "Nye og gamle synspunkter p? det norske middelaldersamfunnet" Heimen XVII (1977), side 507-522 16 sider
Lunden, K?re: "Hovudsynspunkt p? mellomaldersamfunnet" Heimen XVIII (1979), side 41-53 13 sider
II) KONGENS RETTSGRUNNLAG:
Schreiner, Johan: "Tronf?lgeloven av 1260" Historisk Tidsskrift 34 (1946-48), side 638-644 7 sider
Beyer, Morten: "Den norske tronf?lgeutvikling 1319-1450" Historisk Tidsskrift 54 (1975), side 181-191 11 sider
Imsen, Steinar: "Litt mer om tronf?lgeordningen 1319-1450" Historisk Tidsskrift 55 (1976), side 96-101 6 sider
Lunden, K?re: "Norge under Sverre?tten 1177-1319" Cappelens Norgeshistorie, bind 3 (Oslo 1976), side 30-32 og 380-385 8 sider
III) FORHOLDET MELLOM KONGED?MME OG KIRKE:
Koht, Halvdan: "S?ttargjerda i T?nsberg 1277" Norske historikere i utvalg III (Oslo 1970), side 184-197 14 sider
Seip, Jens Arup: S?ttargjerden i Tunsberg og kirkens jurisdiksjon (Oslo 1942), side 99-119 20 sider
Gunnes, Erik: "Kirkelig jurisdiksjon i Norge 1153-1277" Historisk Tidsskrift 49 (1970), side 121-160 40 sider
Til sammen 304 sider
Kilder:
Tronf?lgeloven av 1163, stensil Historisk institutt, UiO.
Tronf?lgeloven av 1260, stensil Historisk institutt, UiO.
Tronf?lgeloven av 1273, Landsloven, Tarangers oversettelse (Kra. 1915, 5. opplag 1979), side 19-23
Utdrag fra H?kon Magnussons skipan om tronf?lge og formynderstyre 1302, Norske middelalderdokumenter, ved S. Bagge, S.H. Smedsdal, K. Helle (1973), side 226 og 228.