Litteraturliste:
Det finnes mange m?ter ? skrive referanser p?. Dette gjelder is?r oppsett og layout, mens det som skal med er noenlunde likt uansett formen. En referanse skal minimum innholde:
Forfatter: etternavn, fornavn p? alle forfattere (for f?rsteforfatter m? etternavnet komme f?rst, for de andre kan man velge). Hvis det er snakk om en redakt?r i stedet for en forfatter skriver man (red.) etter navnet.
Eksempel: Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.)
?rstall: det ?r boka eller tidskriftet er trykt. Is?r for eldre utgivelser er det vanlig ogs? ? angi hvorn?r boka kom ut f?rste gang.
Eksempel: Beauvoir, Simone de,
[1949]
2000
Tittel: Bokas tittel hvis det er en monografi man henviser til (dvs forfatterne har skrevet hele boka selv). Titlen framheves med kursiv eller understreking. Hvis man tar med evt. undertittel skal den ha samme framheving.
Eksempel: Beauvoir, Simone de,
[1949]
2000. Det annet kj?nn.
Hvis det er en artikkel i en antologi man refererer til settes tittelen i anf?rseltegn og plasseres f?r redakt?r og boktittel.
Eksempel: Vaagland, Helle, 1999: ”Helles smukke navle”. Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.): R?tekst
Hvis det er en artikkel i et tidsskrift f?lger man samme mal som for antologi, men her skal redakt?rnavnet ikke med. Derimot skal man angi ?rgang, nummer i ?rgangen, og sidetall. Noen tidsskrifter angir ikke ?rgang, da tar man bare med nummeret det ?ret det gjelder.
Eksempel: Raaum, Nina, 1995. ”Politiske forst?elser av kj?nn: Det g?tefulle skillet mellom det offentlige og det private”. Sosiologi i dag, 25 (3): 21-47
Utgivelsessted og forlag: Utgivelsessted er den by hvor forlaget holder til. Forlaget er de som har utgitt den. Noen ganger er forlaget en institusjon eller forening. For tidsskrifter er det ikke vanlig ? ta med utgivelsessted og forlag.
Eksempel: Solheim, Hilde C., Helle Vaagland (red.), 1999: R?tekst. Oslo: Aschehoug.
Referanser i teksten:
Her er det litt ulik praksis innen humaniora og samfunnsvitenskap. Humanister setter som regel referansen i en fotnote (se eksempel p? denne m?ten ? gj?re det p? i boka til Toril Moi). Samfunnsvitere setter inn en parantes med forfatternavn og ?rstall i teksten: (Raaum 1995), og bruker bare noter til ? utdype og presisere teksten. Hvis forfatteren nevnes i setningen kan man n?yes med ? sette ?rstallet i parantes: Eksempel: Nina Raaum (1995) diskuterer feminismens forst?else av skillet mellom offentlig og privat.
Hvis man nevner en boktittel i teksten skal den ha samme format som i litteraturlisten, dvs enten kursiv eller understreking. Eksempel: Simone de Beauvoir skrev boken Det annet kj?nn i 1949.
N?r man siterer fra en tekst skal man bruke anf?rselstegn ved kortere sitater og innrykk n?r det er mer enn fire linjer, og man skal angi nummeret p? siden det er hentet fra: (Raaum 1995:23), eller bare: (s.23) n?r det er klart hvilken tekst det gjelder. N?r man refererer til synspunktene i en tekst uten direkte ? sitere blir det en vurderingssak om det holder med generell referanse: (Raaum 1995), eller om man ogs? b?r spesifisere sidetall: (Raaum 1995:23-25).
N?r du refererer til tekster du ikke selv har lest, men vet om fra en annen tekst kaller vi det en sekund?rreferanse. Her skal det fremg? tydelig at du har denne referansen fra din prim?rreferanse (dvs den tekst du selv har lest). Dette skriver du slik: (Eduards 1991, omtalt i Raaum 1995:36) . Hvis du bruker et sitat av Eduards som du har fra Raaum skriver du: (Eduards 1991, sitert i Raaum 1995:27). I litteraturlisten f?rer du bare opp Raaum som du faktisk har lest, ikke Eduards. Denne praksis er viktig av tre grunner: For det f?rste skal man ikke smykke seg med l?nte fjer, dvs late som om man har lest tekster man faktisk ikke har lest. For det andre skal man gi honn?r til den man henter noe fra (i dette tilfelle Raaum). For det tredje holder man seg selv skadel?s i tilfelle Raaum har sitert feil eller har mangelfull referanse.
St?rrelse
Oppgavene skal leveres med 1,5 i linjeavstand, 12 pkt skrift, og 2300 tegn pr side (uten mellomrom iberegnet).