Det blir ikke alltid som en har tenkt.
Markus Fostvedt hadde planlagt ? bli musiker. Han gikk p? musikkskole i Nederland. Kj?rte p? i full fart med gigs og spilletimer, i tillegg til teoriundervisning og timevis med ?ving. Han starta stadig nye prosjekter. Og det var mye. Men det gikk fint. I tre ?r gikk det fint.
S? gikk det ikke lenger.
– Jeg husker jeg var p? forelesning og plutselig kjente jeg meg s? rar. Kjempetung, liksom, som jeg hadde en stein i magen, og s? blei jeg helt skjelven, og tungpusta.
Markus kommer seg ut av auditoriet. P? gangen blir han st?ende og svaie, f?r han blir tatt h?nd om av en av de ansatte ved skolen.
– Jeg husker at han sa: Jeg tror du har et panikkanfall, sier Markus.
Etter anfallet fikk Markus en sjanse til ? tenke seg om, kjenne etter. Hva var det som egentlig hadde skjedd? Da slo innsikten ned i ham.
– Jeg var rett og slett utbrent. I en alder av 22. Det er jo litt l?ttis, men det hadde bygd seg opp, tror jeg. Og jeg er ganske sikker p? at det er min egen feil. Fordi jeg jobba s? mye, tok aldri pauser eller ferier, sier han.
– Det var jo musikk jeg skulle holde p? med. Resten av livet, leve av. Men s? traff jeg alts? veggen.
Nyfrelst og glad
Markus reiser hjem til Norge, til Oslo, og blir der i to m?neder. Bortsett fra ? snakke med en psykolog et par ganger, gj?r han ingenting, tar det helt rolig.
Det f?les bedre.
Men da Markus drar tilbake til Nederland igjen, er det som om han ikke kan kjenne spillinga lenger. Markus pr?ver seg p? et par konserter, men merker ingen glede, blir bare sliten ved tanken p? at han m? spille.
Det var omtrent p? dette tidspunktet han blir med en nederlandsk kamerat p? klatring.
– Alts? klatring, i verdens kanskje flateste land! Men etterp? dro jeg rett til sportsbutikken og kj?pte meg klatresko og kalk. Det var ikke noe ? lure p?. Jeg kjente at gleden var tilbake.
Han beskriver klatring som en fysisk aktivitet, med klare meditative kvaliteter. N?r han klatrer, blir Markus s? fokusert at han glemmer alt rundt seg, tid og sted, og alt det kjipe som han har ? stri med.
– Det blei liksom et fristed, hvor jeg var tilstede i ?yeblikket og kun tenkte p? én ting, og dét var hvordan jeg skulle komme meg til toppen. Jeg fikk en glede og en ro fra klatringa, som jeg virkelig hadde hatt godt av.
Neppe verdensmester i klatring
I tida som kommer blir det mye klatring p? Markus. Han blir i Nederland en stund til, men bestemmer seg til slutt for ? droppe ut av musikkstudiene.
Hva skulle han gj?re n??
Riktignok er klatringa g?y, men han kommer neppe til ? bli verdensmester.
Markus snakker med broren sin p? telefonen. Broren som tar en bachelor i sosialantropologi hjemme i Norge. Kanskje det kunne v?re noe for Markus ogs??
– Etter at jeg hadde snakka med broren min, gikk jeg inn p? nettsidene og leste litt om studieprogrammet. Jeg visste egentlig ikke hva sosialantropologi var for noe. Men jeg fant ut at det dreide seg om ? forst? kulturer og samfunnet og alt det som utspiller seg mellom mennesker, sier Markus.
– S? jeg var s?nn, ja, kanskje jeg ikke helt hva jeg g?r til, men det virker s? avgjort interessant!
Sosialantropologi for enhver smak
N? er Markus ferdig med sitt f?rste semester p? sosialantropologi ved UiO, og han stortrives. Han har begynt ? ta opp igjen spillinga ogs?, litt etter litt, f?tt seg jobb som musikkinstrukt?r. S? lenge han ikke har musikk som fulltidsjobb, klarer han ? holde fast ved gleden.
Men mest er det sosialantropologi det g?r i om dagen.
Sosialantropologi, og klatring.
– Jeg er blitt s?pass klatreboms at jeg har begynt ? tenke p? om jeg ikke skal skrive ei bacheloroppgave i antropologi om klatring, p? en eller annen m?te, sier Markus.
Han ser ut i rommet og sier at han vurderer enten ? fokusere p? klatring som en kulturell interaksjon med naturen, ? se p? klatring som en subkultur, eller klatring som et verdensomspennende fenomen. Han er inspirert av polske Zofia Reych, som kombinerer klatring og antropologi i boka Born to Climb fra 2022.
– Jeg har alts? tenkt p? tre mulige vinkler til en potensiell bacheloroppgave om klatring, om to ?r. Da blir det ? ta valgfag etter det, sier Markus.
Han vurderer ei 40-gruppe i spansk og ? reise p? utveksling, eller ta noen klimaorienterte fag.
– Jeg har forst?tt at sosialantropologi blir litt hva du velger ? gj?re det til, fordi det er et s?pass ?pent fag i seg sj?l, sier Markus.
Til tross for ulikheten mellom br?dre
Det er denne ?penheten som har gjort inntrykk p? Markus i m?te med de mange foreleserne han har truffet gjennom innf?ringsemnene i antropologi f?rste semester. Alle har sitt eget perspektiv p? hva faget er, har Markus f?tt inntrykk av, og representerer ganske forskjellige felt innen sosialantropologien.
– Fra ?konomisk antropologi til religionsantropologi og politisk antropologi. Og alt imellom, sier han.
– Ut fra dine egen interesse og verdier, tror jeg du kan finne fram til ganske unike ting i dette studiel?pet.
Markus trekker fram seg sj?l som et talende eksempel, i kontrast til sin bror.
– Broren min og jeg er ganske ulike. For det f?rste er jeg adoptert, s? du kan ikke se at han er broren min. Men stilmessig er vi ogs? veldig forskjellige. Jeg er kanskje mer av en hipster. Broren min jobber p? en dressbutikk, for ? si det s?nn, sier Markus.
– Kort sagt orienterer vi oss mot ganske forskjellige punkter i livet. Men begge trives kjempegodt innen antropologien.
Betydninga av ? brenne for noe
Sosialantropologi har tilf?rt livet til Markus noe helt nytt. Noe ganske ukjent, en annen og uventa retning i livet.
Til det bedre, vil han p?st?. Markus er takknemlig for drivet han kjenner om dagen.
– Jeg veit at det er en rekke ting du kan bruke antropologien til i arbeidslivet, innen byutvikling, brukermedvirkning, designutvikling og forskjellige former for r?dgivning, eller du kan bli l?rer, eller forsker, for den sakens skyld, sier han.
– Men for min del, som har v?rt gjennom en krasj i veggen, f?ler jeg at det er viktigere ? drive med noe som jeg liker ? gj?re, enn noe jeg n?dvendigvis tjener fett p?. Skj?nner du? Jeg f?ler meg veldig heldig som har funnet noe jeg brenner for.