Det blir ikke alltid som en har tenkt.
Markus Fostvedt hadde planlagt ? bli musiker. Han gikk p? musikkskole i Nederland. Kj?rte p? i full fart med gigs og spilletimer, i tillegg til teoriundervisning og timevis med ?ving. Han starta stadig nye prosjekter. Og det var mye. Men det gikk fint. I tre ?r gikk det fint.
S? gikk det ikke lenger.
– Jeg husker jeg var p? forelesning og plutselig kjente jeg meg s? rar. Kjempetung, liksom, som jeg hadde en stein i magen, og s? blei jeg helt skjelven, og tungpusta.
Markus kommer seg ut av auditoriet. P? gangen blir han st?ende og svaie, f?r han blir tatt h?nd om av en av de ansatte ved skolen.
– Jeg husker at han sa: Jeg tror du har et panikkanfall, sier Markus.
Etter anfallet fikk Markus en sjanse til ? tenke seg om, kjenne etter. Hva var det som egentlig hadde skjedd? Da slo innsikten ned i ham.
– Jeg var rett og slett utbrent. I en alder av 22. Det er jo litt l?ttis, men det hadde bygd seg opp, tror jeg. Og jeg er ganske sikker p? at det er min egen feil. Fordi jeg jobba s? mye, tok aldri pauser eller ferier, sier han.
– Det var jo musikk jeg skulle holde p? med. Resten av livet, leve av. Men s? traff jeg alts? veggen.
Nyfrelst og glad
Markus reiser hjem til Norge, til Oslo, og blir der i to m?neder. Bortsett fra ? snakke med en psykolog et par ganger, gj?r han ingenting, tar det helt rolig.
Det f?les bedre.
Men da Markus drar tilbake til Nederland igjen, er det som om han ikke kan kjenne spillinga lenger. Markus pr?ver seg p? et par konserter, men merker ingen glede, blir bare sliten ved tanken p? at han m? spille.
Det var omtrent p? dette tidspunktet han blir med en nederlandsk kamerat p? klatring.
– Alts? klatring, i verdens kanskje flateste land! Men etterp? dro jeg rett til sportsbutikken og kj?pte meg klatresko og kalk. Det var ikke noe ? lure p?. Jeg kjente at gleden var tilbake.
Han beskriver klatring som en fysisk aktivitet, med klare meditative kvaliteter. N?r han klatrer, blir Markus s? fokusert at han glemmer alt rundt seg, tid og sted, og alt det kjipe som han har ? stri med. ?
– Det blei liksom et fristed, hvor jeg var tilstede i ?yeblikket og kun tenkte p? én ting, og dét var hvordan jeg skulle komme meg til toppen. Jeg fikk en glede og en ro fra klatringa, som jeg virkelig hadde hatt godt av.
Neppe verdensmester i klatring
I tida som kommer blir det mye klatring p? Markus. Han blir i Nederland en stund til, men bestemmer seg til slutt for ? droppe ut av musikkstudiene.
Hva skulle han gj?re n??
Riktignok er klatringa g?y, men han kommer neppe til ? bli verdensmester.
Markus snakker med broren sin p? telefonen. Broren som tar en bachelor i sosialantropologi hjemme i Norge. Kanskje det kunne v?re noe for Markus ogs??
– Etter at jeg hadde snakka med broren min, gikk jeg inn p? nettsidene og leste litt om studieprogrammet. Jeg visste egentlig ikke hva sosialantropologi var for noe. Men jeg fant ut at det dreide seg om ? forst? kulturer og samfunnet og alt det som utspiller seg mellom mennesker, sier Markus.