Jakob Strand tok mest realfag p? videreg?ende, han var veldig glad i matte. N?r tida kom for ? vurdere videre studier, sto egentlig valget mellom informatikk og robotikk.
Men s? var Jakob ogs? opptatt av hva som former menneskets valg og handlinger. Det var mora som spurte om han ikke hadde vurdert psykologi.
– Hadde jeg hatt en annen forelder, som hadde lagt fram et annet forslag for meg, ville jeg sannsynligvis ha endt opp p? et annet sted, sier Jakob.
I dag er han halvveis inn i profesjonsstudiet i psykologi ved UiO, og Jakob har oppdaga at psykologifaget har overraskende mange tekniske sider, som statistikk og programmering.
– Gjennom studiet har jeg for eksempel l?rt meg programmeringsspr?ket R. Jeg syns det er spennende ? kunne bruke den matematiske kompetansen min p? noe litt uventa, sier han.
Jakob lurer p? om han p? den m?ten kan bidra til ? fylle noen hull innafor vitenskapen om menneskesinnet.
– Det er nok en lang vei dit, men det er meningsfullt og spennende ? tenke p? den m?ten.
Stort spenn innafor psykologien
Jakob er en engasjert student. I tillegg til ? v?re med i Studentforeninga for psykedelisk vitenskap og Psykologistudentenes opplysningsarbeid for unge, har han deltidsjobb som vitenskapelig assistent i to forskningsgrupper.
I det siste har ogs? Jakob begynt ? lure p? om han ikke skal g? forskningsveien.
– Jeg sitter litt p? gjerdet, egentlig. Det er s? mye spennende ? velge mellom. Jeg har studiekamerater som assisterer forskere innen nevropsykologi og hjerneforskning, eksempelvis. For min egen del veit jeg ikke om jeg skal g? for ? praktisere som psykolog eller om jeg skal ta en doktorgrad, sier Jakob.
N?r det kommer til stykket er det ikke noen grunn til at han ikke skal kunne gj?re begge deler, innr?mmer psykologistudenten.
– Men hvis jeg ender opp som terapeut, er jeg ganske sikker p? at jeg har lyst til ? jobbe med barn og unge.
Les om profesjonsstudiet i psykologi
Fordel med flere menn i psykologien
Jakob tror det er behov for flere menn i barne- og ungdomspsykiatrien. P? profesjonsstudiet i psykologi er det i dag rundt 75 prosent jenter. If?lge Jakob er det helt n?dvendig ? ha lik representasjoner av begge kj?nn for ? tilby likebehandling til de som sliter.
Menn f?r i dag ett ekstra poeng hvis de s?ker profesjonsutdanning i psykologi ved UiO. Jakob mener at tiltak for ? utlikne kj?nnsforskjellene i studentmassen er bra. Samtidig synes han ordninga er litt bakvendt.
– Du behandler symptomet, ikke ?rsaken til ubalansen, sier Jakob.
Han p?peker at stadig flere gutter faller utafor og henger etter jentene.
– Jeg tror vi m? gj?re endringer i skolesystemet slik at gutter klarer bedre ? f?lge med jentene, sier Jakob.
– Den kvinnelige hjernen modnes noe tidligere enn den gj?r hos menn, s? kanskje gutter burde starte p? skolen seinere enn jenter? Jeg synes det kunne v?rt spennende ? drive med forskning for ? forst? hvordan biologiske, psykologiske og sosiale faktorene virker sammen, for eksempel n?r det kommer til slike kj?nnsforskjeller.
Dro til Brasil og USA
Psykologi profesjon er et seks ?r langt studiel?p. Da Jakob skulle s?ke, syntes han det virka skremmende ? v?re s? lenge p? ett sted. Men s? fikk han h?re at det kanskje gikk an ? ta et semester eller to i utlandet.
– Jeg har faktisk dratt p? utveksling to ganger allerede. Til to forskjellige universiteter i to veldig forskjellige land, sier Jakob.
F?rst var han et halvt ?r i Brasil. Og s? et halvt ?r seinere, dro Jakob til USA – for ? studere ved University of California, Los Angeles.
– Det var d?dsspennende! Ikke bare ? v?re p? reise, men ogs? alt det nye jeg l?rte p? universitetene. Jeg fikk oppleve en helt ny kultur og m?tte helt andre andre innganger til psykologien. I USA fikk jeg ogs? tatt flere av metodefagene hvor jeg l?rte kode og statistikk, sier han.
Fagene blei godkjent, og n?r Jakob kom tilbake til Norge, hoppa han inn igjen p? det samme kullet han hadde forlatt.
– N?r du kan reise underveis i studiene p? den m?ten, virker l?pet mye friere. Utvekslinga har nok hatt b?de mye ? si for b?de min personlige og faglige utvikling, sier han.
Som for s? vidt henger tett sammen hvis du skal bli terapeut, legger Jakob til.
– Jeg ser n? ogs? p? muligheten til ? ta hovedpraksisen min, som kommer i tiende semester, et sted utafor Oslo, kanskje til og med utafor Norge.