Prøv deg som lingvist!

Her er noen morsomme forsøk du kan gjøre i klassen eller sammen med en venn.

Forsøk 1: Let etter fremmede språklyder!

Har dere noen i klassen som snakker et annet språk enn norsk?

Prøv følgende: Sett dere to og to et sted hvor det er nokså stille. Eleven som snakker det andre språket sier frem noen setninger på sitt språk, sakte og rolig. Kanskje han eller hun må si de samme ordene og setningene flere ganger. Nå er det viktig at den andre eleven lytter nøye! Etter hvert vil dere kunne oppdage flere språklyder på det andre språket som ikke finnes på norsk.

Hvilke lyder fant dere? Klarer dere å skrive dem ned?

Forsøk 2

Den eneste forskjellen mellom eksplosjonslydene /b/ og /p/ er om den er stemt eller ikke. Kjenn på strupehodet ditt mens du uttaler ’babbel’ og ’poppel’.

Kan du kjenne noen forskjell på lydene /b/ og /p/? Hvilken eksplosjonslyd er stemt, og hvilken er utstemt?

Forsøk 3

Det er mange ting som er forskjellig mellom stemmene til ulike personer. Vi høres ganske forskjellige ut når vi snakker. Men allikevel kan vi forstå hverandre! En grunnleggende forskjell mellom oss er grunnfrekvensen, altså hvor høy eller lav (lys eller mørk) stemmen er. Les inn en liten setning i Praat (finner du ikke på noe, kan du for ekempel si: Jeg skjønner ingenting).

For å se grunnfrekvensen din velger du PitchShow pitch øverst i menylinjen. En blå strek legger seg over spektrogrammet. Trykk på Edit I Praat Objects-vinduet. Grunnfrekvens-verdien får du ved å trykke på PitchGet pitch øverst i menylinjen. Du får frem et vindu som forteller deg grunnfrekvensen i Hertz der markøren er plassert i spektrogrammet.

Markér en større del av spektrogrammet (ved å holde venstre museknapp nede og dra musa bortover). Velg PitchPitch listing. Du får nå fram en liste over grunnfrekvensen målt på utvalgte steder gjennom hele det markerte området. Er det noen forskjell mellom læreren og elevene? Og mellom guttene og jentene?

Forsøk 4

Norsk er et såkalt tonespråk. Det betyr at en forskjell i tonegangen i uttalen av et ord kan gi opphav til ulike betydninger av ordet. Det er for eksempel forskjell mellom ’løpe’ og ’løpet’ i utsagnet Jeg skal løpe hele løpet.

a) Les inn setningen Jeg skal løpe hele løpet i Praat. Trykk på Edit til høyre i Praat Objects. Du får opp en bølgeform og et spektrogram hvor du kan se lyden du spilte inn. Se på spektrogrammet. Finn fram til og sammenlign ordene ’løpe’ og ’løpet’. Kan du se noen forskjell mellom dem?

Variasjon i tone er det som kalles ”pitch” på engelsk fagspråk. Når vi snakker går tonen opp og ned hele tiden, som i en melodi. Grunnfrekvensen i talen er altså ikke stabil, noe vi så i oppgave 2. Lav pitch gir en dyp lyd og høy pitch gir en høy (dvs. lys) lyd. (Tenk på lydforskjellen mellom en fugl som flyr og en veps eller mygg som flyr. Hvorfor tror du de høres forskjellig ut?)

b) Velg Pich Show pitch i menylinjen. En blå strek vil dukke opp i spektrogrammet. Denne markerer tonegangen i lyden. Kan du nå se noen forskjell mellom ’løpe’ og ’løpet’? Sammenlign med de andre i klassen. Kan dere se noen likheter?

I norsk har vi to toneganger som kan gi opphav til ulik ordbetydning. Tonegangene (eller bare tonene) kalles tonem 1 og tonem 2. Det finnes språk med mange flere toner. Kantonesisk kinesisk har så mange som seks forskjellige toner! Og det finnes språk med enda fler ...