En ting er ? h?re p? musikk p? en h?yttaler n?r vi er hjemme. Noe ganske annet er ? dra p? konsert, og se musikerne utfolde seg p? scenen. Hva skjer med oss? Hvilket samspill oppst?r mellom publikum og musiker?
Dette er noe av det musikkforsker Alexander Refsum Jensenius ?nsket ? finne ut av da han sammen med NRKs kringkastingsorkester KORK, og radioprogrammet Abels t?rn, arrangerte verdens st?rste musikkeksperiment i juni 2024.
– Mye musikkforskning har dreid seg om ? lese partiturer. Vi forsker p? musikk som en opplevelse, hva den gj?r med kroppen v?r, tankene og f?lelsene v?re. Da er det viktig ? komme seg ut av laboratoriet, sier Jensenius.
Han leder RITMO, et senter for fremragende forskning p? rytme, tid og bevegelse ved UiO.
Publikum holdt pusten samtidig
Musikerne, og en del publikummere, hadde p? seg vester som m?lte pust, puls og bevegelse. Dirigenten hadde p? seg bevegelsessporingsdrakt og et par briller s? forskerne kunne f?lge blikket hans. Refleksarmb?nd som ble fanget opp av et infrar?dt kamera, registrerte bevegelser blant publikum.
Ogs? lytterne p? radio var involverte, og har svart p? sp?rsm?l. I tillegg har forskerne intervjuet b?de musikere og publikum, og delt ut sp?rreskjema til alle som var med.
– Det har aldri blitt gjort s? mye datainnsamling fra en konsert f?r. Derfor kaller vi dette verdens st?rste musikkeksperiment, sier Jensenius.
Det tar tid ? dykke ned i og analysere et s? omfattende materiale, men forskerne har allerede dokumentert mye. Et eksempel er ?stillesittingseffekten?. For mens det er kjent at musikk f?r oss til ? bevege oss, fysisk og psykisk, kan ogs? det motsatte skje.
– Vi s? tydelig at noen steder i konserten gjorde musikken at publikum satt helt stille. Det er s?rlig musikk som vekker sterke emosjoner som gj?r at publikum ?stilner? sammen.
Det infrar?de kameraet avsl?rte ogs? hvor publikum beveget seg mer, og hvor de synkroniserte bevegelsene sine.
Ble minnet p? konsert etter 22. juli
Jensenius er opptatt av alt det sosiale som f?lger med konserter. Det dannes b?nd og samhold mellom mennesker som ikke kjenner hverandre.
– Vi mennesker er sosiale dyr, og det forklarer nok ogs? hvorfor det er s? popul?rt ? dra p? konsert. Funnene om bevegelser, stillesitting og pust hos publikum viser at det ? dra p? konsert gj?r at vi sosialiseres inn i et fellesskap.
S? er vi nysgjerrige. Vi liker ? se ting som skjer der og da, som hvordan musikerne skaper musikk p? ulike instrumenter. Det er ogs? en motivasjon for ? dra p? konsert.
– Men det er ogs? interessant ? studere de som lytter p? radio. Vi har funnet at de som lytter til konserter ?live? p? radio opplever det mer intenst enn ? h?re opptak.
De fant st?rre emosjonell respons blant publikum enn hos musikerne. Det er naturlig siden publikum h?rte dette for f?rste gang, mens musikerne var p? jobb. Men det var ett unntak.
– Orkesteret spilte et Beethoven–stykke som de hadde spilt p? minneseremonien etter terrorattentatet 22. juli. Her var det en sterk respons hos musikerne, og de snakket etterp? om hvordan stykket trigget sterke minner.
De empatiske blir mest p?virket
澳门葡京手机版app下载en ved RITMO kombinerer kunst og vitenskap, kropp og sjel. Mye av det som forskes p? er kjente fenomener, som at musikk framkaller glede, tristhet, feststemning, f?lelser av alle slag.
– Men det er mange myter og mye har ikke blitt dokumentert f?r, forteller Jensenius.
Derfor jobber RITMO-forskerne systematisk med ? dokumentere og forklare hvordan, og hvorfor, musikk p?virker mennesker s? sterkt. Dette er grunnforskning, og resultatene vekker interesse i mange andre fagomr?der, inkludert musikkterapi, lingvistikk og robotikk.
Hos publikum var det spesielt Enigma-variasjonen Nimrod av komponisten Edward Elgar som framkalte f?lelser.
– Mange rapporterte at de fikk g?sehud av dette stykket. I dataene ser vi at det er en h?y grad av hjertevariabilitet, alts? at frekvensen mellom hjerteslag varierer. Det tyder p? at det er noe emosjonelt som skjer.
Jensenius forteller at det er en type mennesker som ser ut til ? bli mest p?virket av musikken. Det er ikke forskjeller mellom menn og kvinner, eller unge og gamle – men de ser at mennesker som scorer h?yt p? empati har det med ? bli mer f?lelsesmessig revet med av musikk enn andre.
Mer intenst og levende uten dirigent
Ogs? Harald S?veruds stykke ?Kjempevisesl?tten? framkalte sterk f?lelsesmessig respons blant publikum. Stykket som har mye temperament i seg ble skrevet under 2. verdenskrig, og viser til motstandskampen og til folkemusikkens s?kalte kjempeviser.
– Men det var da dirigenten sluttet ? dirigere og satte seg ned og spilte selv, at publikum ble mest revet med.
Det hender at KORK spiller uten dirigent, og effekten av akkurat det var forskerne nysgjerrige p? ? finne mer ut av. Stykket ble spilt to ganger, b?de med og uten dirigent, for ? sammenligne.
– Uten dirigent m?tte musikerne forholde seg mer til hverandre, noe som skjerpet b?de lytting og blikkontakt. De ble mer s?kende og til stede, og det ga en intensitet og nerve til musikken. P? dataene ser vi at hjerteraten g?r opp b?de blant publikum og musikere, sier Jensenius.
Han tror det har ? gj?re med at utrykk som ikke er s? polert, ogs? kan v?re mer levende og interessant.
Brillene som dirigenten brukte, viser hvordan han dirigerte vel s? mye med blikket som med hendene.
– Vi ser at han alltid ligger litt i forkant, og observerer n?r og hvor det er n?dvendig ? gi beskjed til musikerne som skal inn.
Musikkens universelle kraft
Alexander Refsum Jensenius ser antydning til at musikere og publikum synkroniserer pusten noen steder, og dette er blant de spennende funnene musikkforskerne vil se mer p?.
– Under en tidligere forskningskonsert med Den danske strykekvartett fant vi at musikernes hjerteslag ble synkroniserte da de spilte. Det var overraskende, men stemte med musikernes egen observasjon.
Siden det er ulike instrumentgrupper i KORK, tror han ikke de finner det samme her. Men kanskje kan det v?re et fenomen som oppst?r blant noen instrumentgrupper, som fiolinistene.
– Hva h?per du spesielt ? finne ut av, n?r dere er ferdige med ? analysere dataene fra verdens st?rste musikkeksperiment?
– Musikk er i alle kulturer, det er en viktig del av hverdagsliv og seremonier, fra f?dsel til d?d. Alle forholder seg til musikk p? ulikt vis. Men hvorfor p?virker musikk oss, og hva kan den kraften brukes til? Det ?nsker vi ? kunne si noe mer om, sier Jensenius.
Les mer om eksperimentet, h?r radioprogrammet og se flere bilder p? arrangementets nettside.
Relevante studieprogrammer
Les ogs?:
Musikkens mirakul?se effekter
De dyktigste musikerne kan spille uten ? tenke
Pupillene dine avsl?rer hvor lyst du har til ? danse
